Ang. å drite seg ut under fødsel.

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid var jeg så redd for at jeg skulle drite meg ut under fødselen. jeg klarte ikke å tenke på noe annet, tenkte faktisk at jeg ville ikke ha mannen min der.

Så kom den store dagen, lå med pressveer i mange timer,og tror du ikke at jeg begynte å drite på meg, da sa jeg bare til mannen min: kjære, kan ikke du gå ut litt, jeg dreit nettopp på meg, så nå skal jeg vaske meg litt, så kan du komme inn igjen:)

 

Det skal sies at jeg var veldig neddopet og hadde lystgass innabords;)

[Anonym bruker]

Morsom historie! hehe

[nicless]

Bra du tok det så bra.Det ER jo helt vanlig :-)

Bra du skrev det her.Kanskje andre blir mindre redde.

Jeg kokkulerte på det der selv med nr 1.Slapp unna jeg da :-D

[Anonym bruker]

Jeg var også litt bekymret for dette.. men når tiden kom å jeg lå der og dreit så brydde jeg meg ikke i det heeeele tatt..

[Anonym bruker]

første fødsel så kom det litt, tenkte ikkeno på det da, var altfor opptatt med pressrier :-)

 

Andre fødsel så hadde jeg ikke fått klyster på forhånd...jeg glemte å be om det og de spurte heller aldri. Kom på det når pressriene kom og beklaget overfor jordmor om det hehe. Kom ikke så rent lite men hun bare sa at det er helt normalt, Og at jeg ikke skulle bry meg om det. Var bare bra sa hun :-) de tørker det bare bort og fokuserer på fødselen, ikke bæsjen :-)

[Anonym bruker]

Det var jeg også bekymret for så jeg ba om klyster da det nærmet seg fødsel første gangen.

Andre gangen hadde jeg fått tømt meg i forkant selv.

Så slapp heldigvis å bæsje på meg under fødslene.

Ser så mange som sier at man ikke tenker på det under fødselen, men jo det er det mange som gjør.

Klarer å tenke selv om man har det vondt.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også noe flaut men jeg var ikke dopet ned, så det VAR flaut. I mitt 2. sv.skap skulle jeg ha planlagt ks pga hastesnitt med dr. 1 pga trangt bekken.

Det planlagte snittet endte med hastesnitt da lillemor hadde det travelt. Vannet hadde gått og hele dagen hadde jeg gått med mye luft i magen som jeg ikke fikk ut.

 

Da de hadde bedøvd meg så begynte konserten. Jeg lå å prompet i en hel evighet. Laaaaaaange promper. Anestesisykepleieren sa "ja, du har absoloutt ingen kontroll over hva som kommer ut nå" og flirte. Samtidig hørte jeg kirurgene smålo. Sambo, derimot, lo ikke. Syns nesten det var verre....ha ha.

[Anonym bruker]

Med nr 1 ba jeg om og fikk klyster på sykehuset. Dette da jeg var så rett for det selv. Hadde lang fødsel og tenkte ikke ett sekund på det, mer enn nok annet som skjer med kroppen din. Tror heller ikke noe skjedde da.

 

Med nr 2 fikk jeg styrtfødsel og da rakk vi ikke klyster eller smertelindrende. Alt var hektisk og jeg tror jeg hadde uhell, men alle rundt meg var profesjonelle og jeg og mannen reflekterte ikke noe på det. Da gjaldt det bare å puste, få barnet ut og overleve.

[Anonym bruker]

Under fødselen har jordmor en bøtte på gulvet som hun kan samle fostervann, blod og gørr i, og på trillebordet ved siden av seg har hun en bolle med varmt såpevann og engangskluter. Da jeg fødte førsemann kom det litt bæsj og jordmoren tok ganske enkelt en av disse engangsklutene, duppet i vann og tørket det vekk, ikke noe problem, ikke noe fokus på det, ingen nevnte det med et ord. Ikke før jeg selv mellom to rier pustet og peste ut at jeg syntes det luktet bæsj..

 

Mannen min som aldri har sett meg tisse engang kunne ikke annet enn trekke på smilebåndet og svare at han ikke syntes jeg skulle ha fokuset mitt på det akkurat nå

 

Jeg var også livredd for dette på forhånd men det var altså overhodet ikke noe problem. De klutene med varmt vann var forresten vannvittig behagelige å få mot underlivet når hodet sto og sprengte i åpningen også..

[Anonym bruker]

Når fødselen drar ut io tid hjelper det ikke alltid at man har fått klyster og fått "tømt seg" før det setter i gang - det kan fremdeles komme mer... (opplevde jeg i alle fall)

[Anonym bruker]

Æsj.. Motbydelig! Stakkars de mennene som er tilstede og ser dama driter på seg. Tenk deg luktene og lydene...

 

Ikke rart sexlivet daler etter en fødsel...

[Anonym bruker]

Jordmoren begynte med varme kluter på underlivet før jeg begynte å trykke skikkelig så hun hadde hele tiden noe "der nede" som nok skjulte det meste. Det kom nok litt avføring for jeg kjente at hun tørket meg under trykkingen :-P

 

Mannen min sto og holdt ene beinet mitt og hadde fritt innsyn til alt, om han ville. Det var ikke akkurat planlagt at han skulle gjøre noe annet enn å holde hånden min, men plutselig ble det bare slik og jeg kunne ikke bry meg mindre der og da!

 

Han har heldigvis ikke tatt skrekken og har lyst på sex etter fødselen, men jeg føler ikke for å ha sex enda siden stingene er der enda og jeg blør fortsatt. :-P

[Anonym bruker]

Hvis en mann ikke tåler litt bæsjelukt under fødselen er han virkelig ikke mye til mann!

 

Etter fødselen var vi begge bare glad for at alt var gått bra og vi hadde et nydelig lite barn å ta oss av. Når jeg var grodd sammen igjen og vi lå nakne ved siden av hverandre i sengen var det helt andre ting enn fødslen som sto i hodet på mannen min ihvertfall

 

Man opplever litt av hvert i et langt samliv og man kan da ikke la helt naturlige kroppslige ting gå utover sexlivet. Eller ligger du og tenker på forrge gangen mannen din hadde omgangsyke og spydde/dreit som en gris nå du har sex?