Spørsmål til dere som har født! Hjelp!

[Anonym bruker]

 

Vil du beskrive hvordan siste fase (pressingen) av fødselen føles?

Er det virkelig slik at det føles ut som man bæsjer?

Får "alle" hemorrider?

 

Takker alle som svarer. Jeg klarte ikke ikke å gjennomføre hele fødselen sist, det stoppet etter åpningsriene (fikk aldri pressrier) og endte med fødsel gjennom "veggen" istedet.

 

Prøver med friskt mot denne gangen, men lurer fælt på hva som venter meg!

[Anonym bruker]

Synes det var befriende å endelig kunne presse

Har hørt flere har sagt det er den værste delen av fødselen,men det synes ikke jeg.

 

Jeg fikk heller ikke hemorider

 

Det går nok bra skal du se :)

 

Lykke til

[Anonym bruker]

det føles ut som det sprenger på og som du skal eksplodere der nede.at det er så forbanna sykt ondt at du ikke har ord.du har bare lyst å dø der og da... men når du får den lille opp så er alt bra sorry den litt brutale virkeligheten her.hehe. for noen er det fort over ,andre bruker litt tid på den fasen. det kommer nok til å gå fint skal du se..

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det kjentes ut som jeg skulle bæsje. Kjente at babyen glei ned fødselskanalen og at hun "brøytet" seg ut, kjente jeg fikk pressetrang og trykket 1,5 ganger så var hun ute. Men nå hadde jeg en ekstrem raskt fødsel (1 time fra start til hun ble født). Med nr 1 husker jeg ikke så godt, men kjente at jeg ville presse.

 

Jeg fikk ikke hemoroider med noen av dem:)

 

Dette går så bra, det er vondt å presse de ut, men de aller fleste synes at åpningsriene er de verste:) Lykke til, håper du får en fin og normal fødsel denne gangen:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det føltes veldig vondt, kjente det i hele kroppen føltes det som. Det kjentes ut som jeg skulle drite ja. Jeg trodde det var det jeg gjorde, helt til jeg bare kjente et hode som presset på. Spesielt. Det var grusomt vondt, men samtidig en lettelsens følelse da jeg kjente at hode var på tur ut.

 

Jeg fikk hemoroider så det holdt, men de lå der latent fra før. De ble bare verre etterpå. Men det var først 2-3 uker etter fødsel at de ble forferdelig vonde.

[Anonym bruker]

Mulig jeg er helt tett nå, men hva betyr fødsel gjennom veggen?

[Gjest]

Det var ikke som å bæsje for min del nei.

 

Første gangen presset jeg en del uten pressrier og det var utrolig slitsomt. Jeg har nok aldri vært så andpusten og sliten noen gang som etter å ha presset ut barnet på vilje.

 

Andre gangen hadde jeg supre rier og da gikk det som en lek. Det var ikke vondt og ikke slitsomt, tvert om måtte jeg streve med å holde igjen fordi jordmora syntes det gikk for fort.

 

Men det er sikkert veldig individuelt hvordan man opplever sånt da. Lykke til, du skal se det går bra

[Anonym bruker]

Var helt jævlig når hodet sprengte på. Trodde hele underlivet skulle eksplodere. Jeg sluttet å presse, nektet, for det var ikke vondt når jeg knep igjen. Men da hun sa: "her er masse masse mørkt hår", ja da ble jeg så nyskjerrig og forbannet at jeg bare ga på som f.... Rett etter hun var ute fantes det ikke vondt lenger ))

 

[Anonym bruker]

Jeg skrek til jordmor når tiden var inne for pressing " Jeg må bæsje!!!)

Så ja, det føles sånn ut:D Jeg syns ikke det gjore vondt i det hele tatt å presse, var bare deilig. Bare veldig slitsomt, jeg holdt på 1 time.. Men i slutten når han sto med hodet i åpningen, og jeg måtte vente på neste rie, AUUUU! Det var det verste under hele fødselen..

Vet egentlig ikke hva hemorider er, så har nok ikke hatt det..

[Anonym bruker]

Med "veggen" mener jeg ks!

"Døra" er den vanlige åpningen ;-)

 

HI

[Anonym bruker]

For meg var pressriene befriende - de var ikke like vonde som de siste åpningsriene

Men da hodet pressa i åpninga, reagerte jeg med å tenke fornærmet: "Hæ? Det var da ikke DETTE vi var enige om? Dette har jeg aldri skrevet under på!!". Men så sa jordmora: Å, nå ser jeg hodet. Hun har masse hår!" - og det gav meg masse nytt pågangsmot og vilje. Og som de andre sier, så fort hun var ute gjorde det ikke vondt mer.

 

For meg var følelsen ganske annerledes enn å bæsje, og jeg fikk ikke flere eller vondere hemorroider enn jeg hadde fra før. (Men jeg presset så hardt at jeg sprengte flere hundre blodkar i ansiktet - jeg så ikke vettig ut etterpå!)

 

For øvrig synes jeg at vi bør passe på å fortelle fødselshistoriene våre i "jeg-form". Fødsler er ulike, og vi kan bare fortelle hvordan vi opplevde det selv. Å si "DU føler at underlivet skal sprenges og DU vil bare dø der og da" er lite produktivt for den som leser, og er en umulig generalisering!