Ny her på forum

[vilvilmenfårdetikketil]

Hei alle sammen

 

Da har jeg også kommet hit. Ikke akkurat det jeg hadde sett for meg da vi startet å prøve for over 1 år siden, noe som jeg garantert har til felles med de fleste her inne.

 

Vi har som sagt vært prøvere i over 1 år, ingen antydning til graviditet i det hele tatt. Har nettopp fått sendt henvisning til utredning, og har på en måte fått litt nytt håp på grunn av det, for dette har vært et langt år med mange nedturer, neg tester og tårer.

 

Har hatt en litt tung tid i det siste, da nære venner av oss kom med nyheten om at de skulle bli foreldre. Den følelsen jeg satt igjen med da var ambivalent, på den ene siden gleder jeg med mye over at de skal bli foreldre, men på den andre siden fikk jeg nok en påminnelse om at vi ikke har klart å fikse det, og kan nok si jeg ble litt misunnelig også. Blir irritert over meg selv over at jeg tenker så egoistisk, men faktum er at det er klin umulig å la være.

 

Har kviet meg litt for å skrive her på forum, for har på en måte ikke følt at jeg har noe å bidra med da det virker som så mange andre har kommet et stykke lengre i prosessen. Men tror og håper at det kan bli et hjelpemiddel for å bearbeide de følelsene, frustrasjonene og gledene dette evt fører med seg.

 

Mvh.

 

[RockMyWorld]

Velkommen hit! Jeg kan med hånden på hjerte fortelle deg at jeg skjønner veldig godt hvordan du har det ifht andres graviditet. Det er fælt å ønske å glede seg og så kjenne innerst inne at man egentlig skulle ønske at det var en selv som kunne fortelle at man hadde et mirakel i magen!

 

Det er flott at dere har kommet i gang og sendt henvisning til videre utredning! Tvi tvi for at dere får en forklaring på problemet og at dere får den hjelpen dere trenger. Det er flott å lese fra andre som er i samme situasjon her inne, det synes i alle fall jeg!

 

Selv skal vi nå i gang med assistert befruktning, i første omgang inseminering. Har 1 barn fra før som vi fikk etter 2 års prøving. Så det finnes håp der ute:-)