Når pappaen ikke klarer å ta vare på barna

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har 2 barn på 5 og 6,5 år. Jeg flyttet ifra barnefaren for snart 3 år siden. Vi har siden da hatt barna 50% hver.

 

Men nå i vinter måtte jeg ta affere. Pappaen har slitt med en depresjon i over et år nå, og dette har gått på bekostning av barna. Så nå har jeg barna mest, han har dem kun annen hver onsdag og annen hver helg.

 

I vinter har både jeg, skolen og foreldre av skolekammerater bemerket til ham at han sender ungene på skolen med for lite klær, mat osv....

En av foreldrene tok kontakt med meg og sa at de ville sende bekymringsmeldding til barnevernet hvis ting ikke endret seg.

 

Men grunnet pappaens depresjon, så er han veldig likgyldig. Slik at ingen ting av dette tar han å bryr seg om.

 

Men nå i dag, skjedde noe som virkelig tok kaka.

Pappaen hadde frivilligt sagt at han skulle komme en liten tur på besøk for å lese med eldstemann. (Som også sliter med ADD)

Men når eldstemannen da sliter med konsentrasjonen, så blir pappaen så oppgitt og bare sier at dette gidder jeg ikke.

Så mens eldstemann står og gråter og roper " Ikke gå pappa, jeg skal lese, jeg skal være snill" så bare sier fortsatt pappaen at han ikke gidder. Og går uten å si hadet.

 

Så der står jeg sjokert å ser på.

 

Så nå vil jeg gjerne ha litt gode råd for hva jeg skal gjøre nå. Jeg vil gjerne at barna ikke skal til pappaen sin før han har blitt frisk og klarer å bry seg om dem igjen. Jeg tror rett og slett at barna vil lide av å tilbringe tid med pappaen sånn som han er nå.

 

Så hva av instanser kan jeg kontakte for å få dette til.?

 

Og dette er jo virkelig kortversjonen om hva som har skjedd. Så vennligst ikke kom med kommentarer som at barna har det best om de treffer pappa. Tro meg, jeg har gitt ham nok med sjangser. Dette er ingen lett besluttning for meg, og ikke er den basert på kun denne enkelthendelsen. Bare det å sende en gutt på skolen i -20 grader, i bukse, uten sokker, uten strømpebukse, bare tshorte under jakken....det bør si litt om hvor lite pappaen er i stand til å ta vare på andre enn seg selv for dette øyeblikket.

[Anonym bruker]

Tror nok at barnevernet kan være en god instans å kontakte her.

Ellers så skal det være en paragraf 60 i barneloven som gir adgang til at retten gjør et hastevedtak om at barna pt har det best hos mor (da er det tingretten). Så kan endelig fordeling skje etter hvert. Jeg tør ikke si sikkert om noen advokat kan hjelpe deg her, jeg har ikke så stor tiltro til advokater. Men selv om barnevernet ikke har noe med barnefordelingssaker å gjøre, så kan det være at de kan gi deg noen gode råd.

[Anonym bruker]

Men før du tar det til bv eller tingrett, hva med å ta det opp med pappaen, bare informer han om at så lenge han er dårlig og ikke kan ta vare på barna og er så navlebeskuende pga depresjonen sin, så er barna hos deg.

 

Og hvis pappsen føler at han har en bra dag, kan du la din dørr være åpen for han, slik at barna får sett den gode pappaen sin.

 

Skulle han ikke gå med på dette, da tar du det til bv.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp med pappaen. Det var på den måten vi ble enige om at han bare skulle ha dem hver onsdag og annen hver helg.

Men når han ikke klarer å håndtere det heller, så er jeg litt i tvil om jeg bør si det flere ganger. Han er likgyldig til alt som blir sagt, så tror ikke det vil hjelpe.

 

Tror jeg har blitt enig med meg selv at jeg kontakter familivernkontoret på mandagen. Får se om dette kan hjelpe. Om han kan høre på noen, fordi han hører jo ikke på meg eller unga.

 

 

[Anonym bruker]

Bestill time til legen din, helsesøster, familievernkontoret og en samtale hos barneværnet. Og snakk med disse, slik at ting blir dokumentert. Også får du evt råd om hvordan du skal ta dette vidre. Jeg fikk råd om å gå til alle og gjorde det, barneværnet hadde jeg ett veldig hyggelig møte med som har gitt meg mange råd. Situasjonen med barnefar til mine barn er ganske lik som din, muligens litt værre.

 

Jeg nektet barnefar samvær med barna alene, noe jeg fikk råd om av alle. for om jeg lar barna dra til barnefar så viser det at jeg stoler på at han tar seg av barna. Om barnafar drar deg til retten, så har du gjort det du mente var best for barna. Også har leger, helsesøster osv dette i sine journaler som kan bli dokumentasjoner i en evt rettsak.

 

Her så gikk det ett lys opp for barnefar når jeg sa jeg hadde vært i samtale med barneværnet, og nektet han deretter å være alene med barna. Jeg snakket med deres farmor og onkel slik at de var klar over situasjonen, og stilte opp.

Det er nå 3 år siden, ett av barna har trengt hjelp av BUP, noe som tok nesten ett år å få men vi har fått god hjelp og har ikke trengt det i ettertid. Men barnefar har ikke barna på vanlig samvær og kommer nok ikke til å få det på mange år. Han har de nå noen timer alene av og til, og det er det han ønsker. Han har forstått alvoret i situasjonen, noe som ikke akkurat hjelper på hans psykiske form. Men han er veldig åpen om hvordan formen hans er, så han har barna etter hvordan hans form er. Han kommer på besøk her, er sammen med ungene når de er hos besteforeldre osv. Er ungene hos mine foreldre, eller søster så tar han seg en tur til de også.

Men det viktigste er at vi ser at dette er hva ungene trenger, ungene har det ikke bra når de er hos pappan sin når han er syk, noe han er hele tiden men han har gode dager som han er sammen med de.

 

Spar på mld, brev eller andre ting du får av barnafar som dokumentasjon. Men mitt råd er å bestille time hos legen, helsesøster, familieværnkontoret og barneværnet. Barneværnet lager ingen sak om det ikke kommer inn en bekjymringsmld. De hjelper og støtter, og når du vet hva du bør og skal gjøre er det lettere å gjøre det beste for sine barn, og mye enklere når man har noen i ryggen som backer en opp.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper ting ordner seg etterhvert.

[moe_]

Men hvis han er ølikegyldig, er det jo bare for deg å trumfe gjennom ..?

 

Lurt dog å ta en prat med fagmennesker :-)

 

Håper det ordner seg for dere alle sammen!!

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt av ungene dine som må forholde seg til en apatisk og lite tilstedeværende far.

 

Dere har det bedre uten ham. Uff, ikke la dine søte små gjennomgå dette. De kommer til å få det så vondt..

Han er helt tydelig ikke frisk og jeg håper av hele mitt hjerte at du bruker tid på å fortelle dem at det ikke er deres feil men at pappaen er syk og derfor gjør som han gjør...

[Anonym bruker]

Tusen takk for veldig utfyllende og konkret svar.

 

Jeg tenkte jeg skulle skrive en mail til pappane i dag, om at jeg ikke vil han skal ha ungene alene. Og så på mandagen kontakte familivernkontoret for å få til en meklingstime.

 

Etter å ha lest mailen din, så tror jeg faktisk jeg skal kontakte barnevernet for en samtale. Jeg skal også kontakte advokat.

Men hva min lege eller helsesøster kan gjøre er jeg heller litt mer usikker på. Kan du svare litt på hva de kan gjøre?

 

Glemte kanskje å nevne at pappaen er en narrisist og veldig manipulerende. At han mener at han alltid har rett og at han alltid er den beste forelderen. Noe han har sagt mange ganger. Når vi var i et forhold sammen, så var jeg veldig underkuet, derfor er det å prate med ham ansikt til ansikt uaktuelt. Ettersom jeg da ikke vil kunne si alt det som må sies. Så jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå forover.

[Anonym bruker]

Jeg syns også at kanskje barnevernet er en av instansene du burde kontakte. Med tanke på at barna kanskje ikke er helt trygge under far sin omsorg. Vær veldig åpen og forklar at du ønsker veileding for hvordan samvær kan gjennomføres på en trygg måte, at du ikke er ute etter ny barnefordelingssak (det er ikke BV sin oppgave)

Kanskje de kan hjelpe til med at det blir samvær under tilsyn en periode? slik at barna får truffet far, men at du skal slippe å måtte være "tilsynsfører"?

 

Ellers er nok en dialog med skole/sfo på sin plass samt FV kontoret.

 

Lykke til

 

Håper far snart kan få hjelp slik at han gjennopta sin rolle som far og ikke gå glipp av altfor mye av barnas oppvekst! Depresjon er triste saker!