Sur på gubben

[Anonym bruker]

Gubben jobber hele tiden, og når han har fri så drar han ut; gjerne til steder hvor "jeg ikke har noe å gjøre". Som feks i dag, det er lørdag og jeg sitter alene hjemme igjen, mens han er ute med venner. Især i dag kjenner jeg det stikker fælt. Vennene han er ute med i dag er venner han hadde før vi møttes, og som alle er svært gode venner med hans ekskjæreste. De liker meg ikke i det hele tatt, forrige gang jeg faktisk var med på en fest til denne gjengen ble jeg totalt ignorert av absolutt alle som var der. Ikke en kjeft ville hilse på meg engang. Disse folka ser han fremdeles på som sine beste venner.

 

Selv har jeg ekstremt lav blodtrykk for tiden, samt lav hb, leddgikt som blusser opp ved graviditet (fikk det første gang ved førstegangsgraviditet), bekkenløsning, og ellers lite opplagt. Grunnet det lave blodtrykket og den lave hben blir jeg sliten bare av å stå i dusjen, eller stå å smøre meg en skive brød. Jeg kan liksom ikke bli med på noe som helst lengre.

 

Når han er hjemme sitter han også med noe usosialt, som med hobbyen sin på sitt eget rom, som krever full kons og ingen snakking, eller han sitter å leser. Jeg prøver å få til litt snakking når vi har lagt oss, men han sovner (gjerne mens jeg snakker til ham).

Klager jeg på at han er lite hjemme gir han meg et slikt godmodig smil og sier: men du har jo boka di/kan du ikke se litt på tv osv osv.

 

jeg har prøvd å si til ham at snart kommer babyen, da får vi ikke noe tid for oss selv lengre, og da bare avfeier han det med at "jada, det vet jeg". Virker ikke som om han vet det så godt. Han bestiller fremdeles ting til hobbyen sin, og har boka full av avtaler også til etter babyen er født. virker som om jeg blir sittende med babyen aleine.

Hvis jeg klager på at han er lite hjemme til andre får jeg bare høre: men det er viktig for forholdet deres at han også har litt tid for seg selv? Han har jo all tid for seg selv!

Jeg har aldri sagt noe på at han lager avtaler som ikke involverer meg, har hele tiden tenkt som alle andre: han må få tid for seg selv, men akkurat nå har jeg følt meg ensom i ukevis. Mine venninner er jo i full jobb, og har egne familier å ta seg av på ettermiddagen. I helgene drar de ut, det orker ikke jeg, høygravid og fæl.

 

Jeg begynner å tenke kjipe tanker som at han trenger jammen ikke være med på fødselen heller, hvis han ikke gidder å være med på noe annet.

 

Uff, føler at det ble litt mye sutring nå, men jeg har faktisk sittet her hele dette året, så godt som lam pga bekkenløsning og glodd i veggen Min usympatiske jordmor sier at jeg får komme meg opp og jogge en tur i skogen (hvor løpya er nedsnødd - for en gooood ide!), og gubben min lar meg sitte her å råtne. I det siste har det blitt så ille at jeg har gått ned i vekt fordi jeg ikke orker å lage mat. Har nesten lyst til å overlate graviditeten ti noen andre og reise langt vekk!

[Anonym bruker]

Dette er så typisk for når man er gravid, det at man havner ned i kjelleren. Håper du får dager hvor alt dette ikke ser så mørkt ut.

Et tips kan være at det mannen din ikke ordner må du desverre ordne selv. Har du ikke egne venner du kan være med, invitere hjem eller besøke. Meld deg inn i et treningsstudio og tren litt styrke. Hør med fysioterapaut hva du kan gjøre.

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Dersom det er så ille som du beskriver så gå ifra ham da vel?? Da er han uansett ikke verd å sitte hjemme å vente på...

 

Når han har avtaleboka si full også etter at babyen er født sier det seg vel selv at han ikke bryr seg så veldig mye!!

 

Du fortjener mye bedre enn dette :-)