Far finner unskyldninger for samvær

[Anonym bruker]

Har en gutt på 5 år som gjerne vil være mer sammen med far, som forståvidt bor 1 min unna oss.

Far har gutten annenhver helg. Og en dag i uken fra 17.00 til 19.00.

 

Jeg synes detter er alt for lite. Gutten vil jo være mer sammen med far.

 

Far jobber skift, så han kan kun ta gutten annenhver uke en dag i uken. Men han har ikke lappen på bil, så det er jeg som måhente gutten i barnehagen (noe som skjer rundt 16.30 fordi jeg ikke er ferdig på jobb før. Mens far er ferdig 15.00. Men kan ikke ta buss fordi det blir for mye "styr" for far.

Siden han bor 1 min unna har han mulighet til å ta med gutten på ting når han har mulighet, men har alltid en unskyldning.

Enten er han på hobbyen sin (klubb), eller så har han ikke kjøpt inn middag til mer enn seg selv, eller så er han trøtt. Altså, alltid en unskyldning.

Jeg har spurt far om hva de gjør i helgene når han er hos han. Da spiller gutten spill eller ser film. Ikke snakk om å ta med gutten ut å finne på noe. Gutten selv kjeder seg med far, men vil alikavel være hos far, noe jeg skjønner godt.

 

Jeg har prøvd å snakke med han tusen ganger. Det ender med at han sier "jeg vet jeg er en dårlig far" , eller at vi krangler og jeg sier at vi burde ha time hos fam.råds.kontoret, men det sier han er veldig uaktuellt.

 

Synes dere jeg krever for mye? Siden jeg synes annenhver helg er for lite? og 2 timer på dagtid annenhver uke?

 

 

[Gjest Filifjonka]

Vel, for din egen del så syns jeg du skal la dette ligge. Ut i fra det du forteller virker det helt klart at far slett ikke er instilt på mer samvær, og du kan mase og styre med dette til du blir både sur og utslitt, uten at det skjer noen endringer.

 

Kan hende har far også reagert med å trekke seg unna i en slags trass fordi han føler at du forventer å styre samværet.

 

Kanskje overfører du dine forventninger til gutten også, slik at det er like mye dine som hans forventninger som kommer til uttrykk?

 

Hva med å prøve å akseptere situasjonen slik den er. Du vil ikke kunne endre på den likevel.

[Anonym bruker]

Ja, for min egen del så kunne jeg bare latt det være. Men jeg tenker ikke på meg selv, men på guttungen. Han savner jo pappaen sin sånn..

Har vært sammen med far i tilsammen 6 år å kjenner han godt nok til å si at han trekker seg ikke unna på måten jeg "holder på". Men han er ikke interessert i å ha han mer, han vil ha han annenhver helg, fordi det er det han "må"

 

Rart.. så snart han finner en kjæreste , da ringer han tidt og ofte og vil ha guttungen, finne på ting osv.. så snart han blir alene med han.. da er han ikke interessert lengre..

 

Jeg bryr meg for mye om sønnen min til å bare la dette være.

[Gjest Filifjonka]

"Hvor intet er å hente, har selv kongen tapt sin rett."

 

Ingen kan nekte deg å fortsette å mase og styre, men ut i fra det du skriver i det første innlegget virker det nytteløst. Og ut i fra det du skriver her, så er faktisk ikke far interessert i mer samvær. Jeg skjønner ikke at du likevel orker å mase videre, og kjempe tapte kamper, men det er nå meg.

 

Selvsagt er det trist for sønnen, men slik jeg leser innleggene dine virker det ikke som om far kommer til å ville ha mer samvær uansett. Uansett hva du gjør eller ikke gjør. Så jeg greier bare ikke å forstå hvorfor du fortsetter, når du selv skriver at det er nytteløst.