Gjest Skrevet 5. februar 2010 #1 Skrevet 5. februar 2010 Nå er det jaggu lenge siden jeg har vært her inne... Livet er ikke alltid rettferdig føler jeg Er i utrolig dårlig form (humør) for tiden og er sykmeldt. Like greit egentlig, for jeg føler ikke jeg har noe på jobb å gjøre. Klarer ikke konsentrere meg om slike ting som jobb. Jeg ble jo gravid i et lite uhell rett etter forrige runde i Stockholm. Etter 3 ganger med granskende UL (de klarte ikke helt å se hvor langt jeg var på vei) var det tid for forstervannsprøven... På tirsdag fikk vi svaret: alt sto bra til med den lille! H*n var frisk! Jippi! Det blir barn på oss igjen jubla jeg til gubben... På onsdag begynte jeg å blø. Er det ikke det ene, så er det det andre! Hvordan er det mulig å ha sånn uflaks da!? Var på sykehuset på torsdags morgen. Jo da, det var en spontanabort i uke 12 Sitter nå å lurer på om jeg orker dette igjen. Føler at hele verden er mot meg, og selvmedlidenheten ligger tykt utenpå meg til tider. (Men jeg kan også finne på å glemme hele tragedien i ett par timer). Jeg er nok ikke en hyggelig person å være sammen med nå. Og stakkar dattera mi blir jo offer for verdens største koseoffensiv. Hun blir kosa og nussa på heeeeeele tiden
pærebanan Skrevet 6. februar 2010 #2 Skrevet 6. februar 2010 Kjære deg, det kan ikke være mulig!!!!! Etter alt det som dere har gått gjennom, kan det bare ikke være mulig!! Er alt konstatert og bekrefta, eller bare "antatt"..? Må fortelle deg at da jeg var gravid, fikk jeg plutselig kraftig blødning i ca uke 11,5... Hadde ingen smerter da det skjedde, men det kom bare plutselig, uten forvarsel. Da var jeg på landet, og der var det kun en teit distriktslege som kjapt konkluderte med at jeg hadde abortert. Uten å undersøke meg. Kom meg til UNN hvor en ny lege undersøkte meg med Ul, han (idioten!!) kunne ikke finne noe foster. Han prøvde i sikkert opp mot 10 minutter. Han konkluderte med abort hadde forekommet og måtte hente overlegen for å få det konstatert. Overlegen kom, og nye undersøkelser... men der gikk det annerledes.,.heldigivis. Har en eggstokk som er høyt oppe og "gjemmer seg", liksom.. Der fant han mitt lille vidunder, og alt var faktisk i skjønneste orden. Det jeg vil si til deg er at jeg håper du fikk en god oppfølging den torsdags morgenen.. at h*n kan ha gjemt seg litt oppi der.. Det finnes faktisk leger som er kjappe ute med å trekke forhastede konklusjoner... Tenker sånn på deg, det kan virkelig ikke være meningen at noen skal oppleve så mye motgang etter å ha gått gjennom det som dere har gjort. Håper du får slappet av, tross situasjonen du er oppi. Stoor, stoor klem til deg, Susa!!!!!!!!!!
ALIICE Skrevet 6. februar 2010 #3 Skrevet 6. februar 2010 Huff, og huff... Det var tragisk lesning...Har faktisk tenkt litt på deg, og hvordan det gikk med spira. Vi hadde vårt første ivf samtidig som du var i stocholm. Men, spontanabort i uke 12! Det er bare helt forferdelig:( Vi har hatt vår 2. runde med ivf, fikk satt inn to gullegg men testa negativt:( Her blir 4-åringen også offer for verdens største koseoffensiv! Vi er heldige som har våre små
sprø prøver Skrevet 6. februar 2010 #4 Skrevet 6. februar 2010 Dette var trist lesing susa. Siden jeg ikke har sett deg her inne, har jeg liksom tatt det for gitt at alt var bare bra med deg. Ja, verden er bare så utrolig urettferdig! Søsteren min var også gravid før jul, men hadde en del komplikasjoner, men trodde etter 5 1/2 mnd at det kom til å gå bra. På nyttåersaften sa hun. Det blir nok ikke mange barnebarn på våre foreldre ser det ut til (min søsters 7 sa, men har en gutt på 7 år) Jeg vet at det ikke er noen trøst for hverken deg eller pærebanan, eller noen andre for den saks skyld, men jeg skulle gitt utroooooolig mye for å hatt ihvertfall 1... Utrolig hvor sterkt ønsket om å få egne er altså. Kan jo adoptere, men ønsket om egne gjør at jeg ihvertfall fullfører de 3 offentlige.
Gjest Skrevet 6. februar 2010 #5 Skrevet 6. februar 2010 Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg skal ikke klage, jeg har jo tross alt verdens nydeligste datter! Det er en enorm glede å ha ett barn, og jeg vet jeg har det bedre enn flere andre... Lykke til alle sammen!
Gjest Skrevet 6. februar 2010 #6 Skrevet 6. februar 2010 Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg skal ikke klage, jeg har jo tross alt verdens nydeligste datter! Det er en enorm glede å ha ett barn, og jeg vet jeg har det bedre enn flere andre... Lykke til alle sammen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå