Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #1 Skrevet 5. februar 2010 Dere med kun jenter. Slutt med dette gnålet om at alle kvinner egentlig kun ønsker seg døtre. Masete og slitsomt. Ja på grensen til det maniske. Gidder ikke engang begynne å spekulere i hva det egentlig handler om. Dere bruker krefter på å overbevise alle om at lykken kun er å få en datter. Vi som har begge deler kjenner ingen forskjell overhodet når det kommer til kjærligheten vi føler for barna våre. Like moro, like bekymringsfullt og like fascinerende. Guttemammaer vet dette, og trenger ikke å forsvare seg. Slutt derfor med å konstruere et ønske hos alle kvinner. Begynner snart å mistenke at DERE har et snev av misunnelse som ikke får kjenne på følelsen det er å ha en sønn...
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #2 Skrevet 5. februar 2010 Enig! Fikk en sønn først og følte meg overlykkelig, sønn nummer to ga meg samme følelsen. Jeg satt ikke på utsiden og misunnelig kikket inn på jentemammar gitt. Fullstendig fornøyd med fantastiske sønner. Fikk datteren min noen år etterpå. Like stas, og like mye kjærlighet for henne som hennes to brødre. Det beste med å få henne var nesten å slippe alle andres (særlig mødre med kun døtre) mas om at jeg burde savne noe i livet... Fikk med datteren min bekreftet at et barn er personlighet mer enn kjønn. Nå venter jeg nummer fire, og det er meg knekkende likegyldig hva det blir. Jeg gleder meg villt til dette nye menneske som kommer. Jeg håper bare av hele mitt hjerte at det er friskt.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #4 Skrevet 5. februar 2010 Enig! Jeg har to gutter og ei jente, og det finnes ikke antydning til forskjell i kjærligheten jeg føler for dem! Jeg er superstolt over å ha to sønner, tenk TO STAUTE FLOTTE sønner som kan ta vare på mammaen sin når hun drar på årene -f.eks hjelpe med ting og tang :-D Og jeg er superstolt over å ha EI NYDELIG TULLE som jeg kan dulle med :-D Sprekker nesten av stolthet over dem alle tre! Jeg er sikkert litt rar, for før jeg fikk barn så håpet jeg i alle fall at jeg fikk en sønn... skjønner at jeg er temmelig unormal ja... :-S Nå er jeg så takknemlig for at jeg får oppleve å følge begge kjønnene gjennom barndom, ungdom og voksenalder. For den er jo vidt forskjellig fra kjønn til kjønn, mtp. interesser og utvikling og slikt. Jeg har mulighet til å både bli farmor og mormor! Tenk det *kry*
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #5 Skrevet 5. februar 2010 Enig! Jeg har to gutter og ei jente, og det finnes ikke antydning til forskjell i kjærligheten jeg føler for dem! Jeg er superstolt over å ha to sønner, tenk TO STAUTE FLOTTE sønner som kan ta vare på mammaen sin når hun drar på årene -f.eks hjelpe med ting og tang :-D Og jeg er superstolt over å ha EI NYDELIG TULLE som jeg kan dulle med :-D Sprekker nesten av stolthet over dem alle tre! Jeg er sikkert litt rar, for før jeg fikk barn så håpet jeg i alle fall at jeg fikk en sønn... skjønner at jeg er temmelig unormal ja... :-S Nå er jeg så takknemlig for at jeg får oppleve å følge begge kjønnene gjennom barndom, ungdom og voksenalder. For den er jo vidt forskjellig fra kjønn til kjønn, mtp. interesser og utvikling og slikt. Jeg har mulighet til å både bli farmor og mormor! Tenk det *kry*
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #6 Skrevet 5. februar 2010 Tre sønner her! Og kan med hånden på hjertet si at jeg er tilfreds! Helt overoppslukt i dem alle. Har en søster med tre døtre, og hun er selvfølgelig oppslukt i sine tre gull. Vi er mye sammen, og jeg kan ikke se at vi har det så forskjellig egentlig. Hverdagen handler om det samme for oss. Samme gleder, samme bekymrinmger, Hennes tre er komplett forskjellige typer, det samme er mine tre. Det eneste jeg anser som skiller er at det er mye mer krangling jentene seg i mellom, mer sutring og gnål. Men det er vel mer personlighet enn kjønn tenker jeg. Hjertesukkene kommer fra min søsters mann en sjelden gang i blant. Han synes det blir for mye rosa, hårstrikker og fnising.
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #7 Skrevet 5. februar 2010 Var en sånn masete jentemamma selv jeg. Da jeg kun hadde mine to jenter. Var overbevist at alle guttemammaer gikk og var hinsides misunnelige på meg der jeg gikk med mine tuller. Fikk sønnen min 8 år etter jentene. Måtte nok bite i meg litt da ja. Vi kjente alle en overveldende kjærlighet til denne lille bamsegutten vår. Gikk opp et lys for meg da, at kjønn betyr ekstremt lite og at kjærlighetsposen fylles opp av døtre og av sønner. Min sønn og jeg har et veldig nært forhold i dag. Han er den som er mest lik meg i personlighet. Vi har sammenfallende interesser og er mye sammen. Han er blitt en ung flott mann, og jeg er så stolt av ham at hjertet nesten brister. Nå har han fått seg en nydelig kjæreste også. Og det er moro! Full klaff med kjemi der mellom henne og meg. Nei hadde jeg hatt tre som sønnen min hadde livet mitt vært komplett. Da også:-)
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #8 Skrevet 5. februar 2010 Var en sånn masete jentemamma selv jeg. Da jeg kun hadde mine to jenter. Var overbevist at alle guttemammaer gikk og var hinsides misunnelige på meg der jeg gikk med mine tuller. Fikk sønnen min 8 år etter jentene. Måtte nok bite i meg litt da ja. Vi kjente alle en overveldende kjærlighet til denne lille bamsegutten vår. Gikk opp et lys for meg da, at kjønn betyr ekstremt lite og at kjærlighetsposen fylles opp av døtre og av sønner. Min sønn og jeg har et veldig nært forhold i dag. Han er den som er mest lik meg i personlighet. Vi har sammenfallende interesser og er mye sammen. Han er blitt en ung flott mann, og jeg er så stolt av ham at hjertet nesten brister. Nå har han fått seg en nydelig kjæreste også. Og det er moro! Full klaff med kjemi der mellom henne og meg. Nei hadde jeg hatt tre som sønnen min hadde livet mitt vært komplett. Da også:-)
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2010 #9 Skrevet 5. februar 2010 Jeg har endelig fått en gutt! Han er så søt og god, mammahjertet eksploderer snart:)
mor til ei lita tuppe Skrevet 5. februar 2010 #10 Skrevet 5. februar 2010 Hehe..Eneste grunn jeg håpet på å få en jente var fordi vi ikke ble enige om guttenavn, hadde bare ett jentenavn. Var skikkelig spennende å vente hele svangerskapet på å endelig finne ut hvem jeg skulle bli mamma til.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2010 #11 Skrevet 6. februar 2010 Jeg syns man skal være glad uansett om man har gutter eller jenter, alle barn er en velsignelse Hadde jeg blitt gravid engang i fremtiden så er det samme hva slags kjønn det er, viktigste for meg er at ungen er frisk og har det bra Er mor til ei jente, men tenker aldri at gutte mammaer er sjalue på meg og jeg er heller ikke misunnelig på de som har gutter =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå