Inspirert av annet innlegg: Jeg er utsatt for overgrep og redd for alle!

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet jeg må gjøre noe med det for det er helt forferdelig å gå rundt å misstenke alle rundt seg. Ta ett eks: Min far har fire barn, aldri rørt meg og alle barna "forguder" han, så han har nok ikke rørt noen andre heller. Her på en hyttetur tok han med seg min lille sønn i dusjen for det var lettere å gjøre to ting i samme slengen. De hadde vannkrig og antagelig mye moro. Jeg fant det ikke moro!

 

Min manns onkel har ikke egne barn og alltid tatt ekstra vare på min mann og hans søsken, dermed er han mer enn normalt opptatt av våre barn igjen også. Han har aldri rørt noen av de og her en gang vi var på besøk var vi ute å gikk tur å rastet. For at vi foreldrene skulle få slappe litt ekstra av tok han med seg sønnen vår på en liten egen runde i skogen for å se på statuer (det er en slik populær skogs park dette med masse folk). Han ble så lenge borte at jeg ble helt fra meg, men ingen andre reagerte.

 

Jeg sliter virkelig med å skille klinten fra hveten og er redd for alle voksene i omgang med ungene mine! Og ikke vet jeg hva jeg skal gjøre med det heller

[Anonym bruker]

Jeg tror du trenger samtaleterapi el.l nettopp for å lære deg å endre tankemønstre slik at du kan klare å skille klint en fra hveten.. Skjønner godt at du sliter med dine oppplevelser, og at det ahr påvirket følelsene dine. Synes veldig synd på dere som har opplevd slikt. Jeg tror det er vanskelig å komme seg ut av dette på egen hånd, tankene blir for mye rett og slett.. Ta kontakt med fastlegen og be om en henvisning videre til psykolog el.l, men da må du være klar for å åpne deg. Få det ut, snakk det i hjel- da vil det ikke true deg og tankene dine i det daglige, etter hvert.. klem

[Anonym bruker]

Du vet jo allerede svaret.... du må gjøre noe med det.

Snakk med fastlegen din og få vedkommende til å henvende deg til feks psykolog. Tror du må få sortert litt i tankene og følelsene dine.

 

Lykke til :-)