Håp til dere som mister, min historie

[Anonym bruker]

Hei!

For sju år siden var jeg stadig inne på denne siden for å lese om andre som mistet sånn som meg. Jeg mistet tre ganger i løpet av et år og så ganske svart på situasjonen, og det var forferdelig vondt.

Ingen visste at jeg var gravid, så ingen visste hva jeg slet med. Jeg hadde ingen barn fra før og trodde vel at jeg aldri skulle få det heller.

1. april 2003 var jeg på sykehuset for å få sjekket livmora mi, slik at de kunne finne årsaken til mine habituelle aborter.

Da jeg satt der og ble informert om inngrepet fortalte jeg at mensen min var forsinket og at det kunne hende jeg var gravid igjen. Dette måtte de da sjekke, og testen ble positiv. De gratulerte meg, men jeg derimot ble sur, for jeg var så klar for å bli undersøkt og visste med meg selv at dette ender på samme måte igjen.

Den gang ei, 4 uker sener fikk jeg se et hjerte som slo på en skjerm, jeg var gravid og fosteret levde, det var sterkt.

Nå i 2010 er jeg mor til FIRE flotte gutter den eldste født i 2003, deretter en i 2005 og en i 2006, den siste i 2008. Jeg hadde ingen aborter i mellom disse. Grunnen til at jeg nå sitter her igjen er at jeg mistet et barn i dag, ble visst uplanlagt gravid under adventskosen... Har vært kvalm og trøtt, men så ga det seg, i dag kom det synlige beviset, jeg blør... Gamle minner dukker opp, men likevel er ikke følelsene så vonde, triste og leie som sist. Alt legene sa til meg den gangen om at "naturen rydder opp", "om noen år ber du om prevensjon", "det var ikke meningen" såret veldig, men i dag har jeg jo allerede de mest dyrebare skattene i verden, de blir hos meg.

Så for dere som mister deres første barn, det ER håp! Barna kan komme fortere enn du aner, og du glemmer hvor viktig du syns det var at du måtte få barn, i dag fikk jeg en påminnelse om hvor sterkt jeg ønsket meg gutta mine, det er en bra følelse.

Dere som mister har erfart at livet ikke er så enkelt alltid, men for meg var det et lykketreff, for hadde jeg ikke mistet de tre (nå fire), så hadde jeg heller ikke vært klar for å få de fire jeg har!

Jeg føler med dere, hold ut, prøv igjen, ikke gi opp!

[Håpet ble virkelighet!]

Takk for en liten solskinnshistorie! Jeg er der du var for 7 år siden, mistet 3 svangerskap i MA og er gravid i uke 5-6 igjen nå. Venter ikke positive nyheter på ultralyd neste mandag, men beholder troen på at det en dag blir min tur. Jeg blir 36 i oktober, så tviler sterkt på om det blir 4 barn på meg, foreløpig håper jeg på 1!

 

Kos deg med gutta dine, trist at du måtte miste igjen, men er vel greiere å komme seg over denne gangen?!