Noen lærere som har opplevd total krasj med en elev? Selvtilliten er på bunn...

[Anonym bruker]

Har en elev som rett og slett ikke liker meg. Det kom plutselig og det kom voldsomt.

 

Det har vært tydelig at eleven har slitt faglig helt siden h*n startet på ungdomsskolen i høst. Jeg har likevel følt at vi har hatt en god tone, og at ting har fungert noenlunde greit.

 

Nå er tydeligvis alt galt, og eleven avviser meg totalt. H*n har også uttalt til andre at det går på væremåten min.

 

Noen som har opplevd lignende? Jeg er rett og slett kjempelei meg, vi skal jo i utg.pktet tilbringe mye tid sammen de neste to årene. Blir møte med foreldrene til neste uke, og jeg har heldigvis god støtte i kollegiet. Men synes dette er kjempevanskelig.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg har opplevd det. Ungen manglet totalt oppdragelse, så møtet med mor var fullstendig fruktesløst - man så tydelig hvor oppførselen til sønnen kom fra. Rektor og inspektør påla meg å ignorere elevens oppførsel (elendig adm på denne skolen), og jeg sluttet å være denne elevens kontaktlærer. Heldigvis sluttet vikariatet mitt på denne skolen bare noen mnd etterpå, så nå er det andre lærere som sliter med denne familien.

 

Jeg syntes også dette var kjempevanskelig, jeg var helt nyutdannet og fikk meg en knekk som jeg ennå har ikke kommet helt over. Jeg lar idiotiske foreldre og deres barns oppførsle gå innpå meg personlig. Vet ikke om jeg skal prøve noen år til for å se om jeg får tykkere hud eller finne meg noe annet å gjøre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Her er det snakk om en hyggelig familie (tror jeg) og en helt ok elev. Håper virkelig at møtet med foreldrene kan gi meg en oppklaring, for ellers kobler selvkritikken inn for fullt.

 

Stakkars deg. Er jo en liten trøst at eleven var uoppdragen og at familien var vanskelig, da er det lettere å forstå at det kan skjære seg. Men dette er som sagt en elev som det aldri har vært problemer med.

[Anonym bruker]

Ja og dette må man nok regne med skjer en gang i ny og ne. Man kan ikke gjøre alle til lags og det er heller ikke en lærers jobb.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har opplevd dette... dårlig kjemi sa de foresatte... Jeg fikk ikke tak på denne dårlig kjemien, for jeg syntes det gikk greit men tok selvfølgelig foresatte på alvor. Kalte inn til møte, med skolens ledelse og da kom det frem at eleven slet med helt andre "ting". Noen ganger trenger man noen å legge skylden på, og noen ganger (som i mitt tilfelle) syntes jeg det er greit å ta skylda. Så skolens ledelse og jeg innfridde elevens ønsker (jeg er glad vi kom til bunns i det da - ellers hadde det gnagd på meg...) for at vedkommende skulle få en bedre hverdag. Prøv å ikke ta det så personlig, og snakk med ledelsen på skolen.

 

I en hver klasse er det elver og foresatte som ikke liker læreren. Slik er virkeligheten, en må gjøre så godt en kan og forholde seg profesjonelt. Jeg fikk denne erfaringen tidlig i min karriere og har lært mye av det. Det ordner seg skal du se:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Både jeg og min søster er lærere... hun fikk nettopp en kampanje startet mot henne for å få henne sparket. 3 elever hadde godt runft for å få underskrifter. totalt mobbing av en lærer,m for ingen av de hadde sakt noe til henne... de hadde møter med alle på listen. Halvparten hadde skrevet på pga "gruppepress" og noen av de var bitter fordi de ikke fikk det som de ville. min søster er streng og tilatte ikke musikk i timen og andre ting som de hadde fått lov til før(av en lærer som sluttet pga de elevene). i tillegg hadde hun tatt de i juks... men det kom frem en del underliggende problemer som foregikk hjemme. Og hun har innsett at hun ikke kan klikke like godt med alle, men prøver å være voksen og snakker fortsatt hyggelig med disse elevene.

 

Hun fikk seg også en alvorlig knekk for å si det sånn... men hun valgte å ta til seg den kritikken hun mente det var grunnlag for, og brydde seg ikke om de tingene hun vet var tull... så hun valgte å la denne opplevelsen gjøre henne sterkere og til en bedre lærer... men det tok henne litt tid;)

[Anonym bruker]

Man kan møte mennesker man rett og slett får en dårlig kjemi med uansett hva man gjør og sier i mange sammenhenger, enten elever, pasienter, svigerforeldre,svigerinner, kollegaer, nær sagt hvem som helst. Det trenger ikke være noe feil med noen av personene heller, men en kommunikasjons måte som kræsjer helt totalt.

Hev deg over det, gjør ditt beste, behandle denne eleven rettferdig, og fokuser på det faglige. Du er lærer og skal ikke være venn med denne elven, men formidle din kunnskap og forsøke å fylle denne elevens "verktøykasse" for framtida.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger. Jeg er, som dere sikkert kan se, ganske fersk. Første klassen jeg er kontaktlærer for, og jeg er nok litt tynnhudet ennå.

 

Gleder meg til å få litt mer klarhet i dette, ikke holdbart at eleven avviser meg totalt. Det merkelige er at jeg ikke hadde oppdaget den dårlige kjemien, som en over her sa, før noen andre gjorde meg oppmerksom på den. Og at eleven gikk fra å være imøtekommende og blid, til å plutselig stenge seg helt.

HI

 

 

[Anonym bruker]

Ja, dette er nok helt normalt. jeg husker selv at jeg mislikte sikkert 80% av lærerne jeg hadde på skolen. Det betyr ikke at de var dårlige lærere.

 

Personlig er jeg av den oppfatning at det dilles alt for mye med slike ting. Det er ikke noe å lage en stor sak av. Og man skal ikke la elever og lærere få diktere hvordan en lærer skal være ned i minste detalj. Konstruktiv kritikk er greit, men ikke klaging på personlighet. Jeg synes man bør møte slikt saklig og rolig, si at dersom det er noe du kan gjøre for at eleven skal trives bedre, så kan dere diskutere det, men denne eleven og foreldrene må faktisk akseptere at ikke enhver lærer skal være skreddersydd til den enkelte elevs personlighet.

 

Alternativt så kan de søke om å bytte klasse eller skole. Og det synes jeg dere skal si til eleven. Mange slutter å syte når de skjønner at det faktisk ikke er slik at hele verden legger seg langflat for å "please" dem.

 

[Anonym bruker]

Ja, dette er nok helt normalt. jeg husker selv at jeg mislikte sikkert 80% av lærerne jeg hadde på skolen. Det betyr ikke at de var dårlige lærere.

 

Personlig er jeg av den oppfatning at det dilles alt for mye med slike ting. Det er ikke noe å lage en stor sak av. Og man skal ikke la elever og lærere få diktere hvordan en lærer skal være ned i minste detalj. Konstruktiv kritikk er greit, men ikke klaging på personlighet. Jeg synes man bør møte slikt saklig og rolig, si at dersom det er noe du kan gjøre for at eleven skal trives bedre, så kan dere diskutere det, men denne eleven og foreldrene må faktisk akseptere at ikke enhver lærer skal være skreddersydd til den enkelte elevs personlighet.

 

Alternativt så kan de søke om å bytte klasse eller skole. Og det synes jeg dere skal si til eleven. Mange slutter å syte når de skjønner at det faktisk ikke er slik at hele verden legger seg langflat for å "please" dem.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger, det var en god trøst å se at andre har opplevd det samme. Har klart å sortere litt nå, kanskje kan jeg rett og slett få en nyttig erfaring av dette. Selv om det blir en tøff periode fremover. .

 

Takker spesielt deg som svarte til slutt. Ang å dille med slike ting, for det fikk meg til å sette ting litt i perspektiv. Jeg er en seriøs lærer, som gjør mitt aller beste.

 

HI

[Anonym bruker]

Kan forstå at du er lei deg. Du kan prøve å være slik at alle skal like din personlighet, men det vil være slitsomt. Bedre å være den du er. OM meg selv tenker jeg at jeg er ikke perfekt, jeg gjør så godt jeg kan i jobben og det jeg har tro på. De som ikke liker det, nei vel. Jeg kan lytte til andres synspunkt og ha forståelse for dem og at de er ulike meg. Men jeg trenger ikke forandre meg for at de skal være fornøyd. Gjør jeg det, vil det krasje med noen andre igjen. Og man går seg helt vill.

Stol på deg selv, at du har de kvaltitene som skal til for å være en god lærer. Dette er en vanskelig situasjon. Men ofte er det noe bak folk som er "vanskelige" . Du er fornøyd med ditt liv, og er i en heldig posisjon. Gjør så godt du kan . Man møter slike situasjoner, nesten uansett hvilken jobb en har. Det kan være kolleger, osv. Men du kommer igjennom det. Ikke moro.

I en slik sit, når jeg møter andre som du beskriver. Så møter jeg menneskene med forståelse for følelsene di sine. Jeg sier ikke at det de føler er feil. Jeg sier det er helt ok at de føler som di gjør. Det er deres følelser. Det er noe di må jobbe med selv. Jeg styrer ikke det. Jeg er bevisst meg selv og hvordan jeg har det. Trygg på meg selv. Jeg kan gjøre det på sånn og sånn... jobben altså. Ikke fornøyd kan dem sende en klage, eller gå et annet sted. Jeg følger forskriftene og det vi er pålagt. Ingen ting å bekymre seg for. Jeg syns du gjjør det helt riktig. Du kan ikke gjøre noe annerledes. Møt dem med respekt. Vil de ha din hjelp fint. Hvis ikke de ønsker, hjelp dem som vil ha. Bruke ressursene dine ¨til de som vil lære. Vær tydelig. Trygg på det du kan. Så går det bra. Sikkert ikke siste gang du møter dette. Fra tid til annen er det helt vanlig at man kommer opp i slike ting

[Dunder]

Det viktigste er at du forholder deg profesjonelt til dette. Selv om du kan bli lei deg, så bør du ikke vise det.

 

Dette fordi det også for eleven kan oppleves rart dersom h*n har makt til å vippe en voksen av pinnen. Noen ungdommer synes kanskje dette er gøy, men mange synes det er ubehagelig, og det kan dessuten spre seg i elevgruppa og da fremstår du som svak.

 

Behandle eleven og foreldrene med respekt, vær positiv, og si at du tror dere helt fint kan samarbeide om en løsning. Du skal ikke hige etter å få denne eleven til å like deg. H*n vil kanskje aldri like deg, men det er heller ikke et mål.Forklar at ditt mål er at eleven skal ha best mulig faglig utbytte, DET er din jobb.