Ser liksom ingen glede i dagene med ungene...bare gleder meg til å sove... Hva skal eg gjøre?!

[**mamma'n til 1, 2 og 3]

Liker ikke å ha det slik. Er bare så trøtt og lei. Klarer ikkeå glede meg til noe føler jeg, bare det å være uten unger ser jeg fram til. Føler meg veldig sur og kjeftete om dagene. Dagene når de er i barnehagen går greit, men ikke helgene... 2 aktive gutter på 2 og 4 år... og en i magen.... andre som har det noen lunde likt? Hva gjore dere?

Beklager klage innlegget, men måtte bare høre her inne...

[....mammatilto... :)))]

hva med og høre med forledrene dine om de kan være barnevakt ei helg så du/dere kan slappe av. Høres ut som du er helt utslitt.

[musketingen]

Kan kjenne meg litt igjen til tider:)

Er nok fordi man er sliten, og det blir mye med ungene og mindre annet. Når ungene er små m man ofte velge bort andre ting man liker å gjøre, men det kommer jo en tid igjen der vi får bedre tid.

Et tips er å jobbe for å alltid a noe å glede seg til. Det trenger ikke alltid være så store ting, men eks en kveld alene uten barna, en jentekveld, en shoppingdag sammen med mannen, en tur ( det kan man glede seg til leeenge, he he)

Er ikke så rart at det man lengter etter er å være uten ungene, når man stort sett er sammen med dem. Hadde du hatt en helg alene uten dem hadde du sikkert gledet deg veldig til å treffe dem igjen:)

 

Lykke til!

[Storebror & Lillesøster]

Kjente det også slik på slutten av svangerskapet,men var så trøtt og sliten og gruet meg til og ta meg av enda en som krever sitt og som man skal bli kjent med og forstå,men det gikk mye bedre enn forventet,men det er dager som er tunge der man kunne ønske man kunne sove,her jobber pappaen fra 7 til 7 og er hjemme halv 8 så ungene er lagt når han kommer så føler meg veldig alene med dem,men prøver og tenke at det er stritt akkurat nå og det blir bedre.Er jo opp og nedturer.

 

Har du noen som kan hjelpe deg litt,foreldre besteforeldre som de kan overnatte hos,tanter,onkler,eller mannen din,om noen tok dem med seg slik at du kan sove,eller bare være alene og slappe av?

 

Ikke greit når man føler det slik at man bare kjefter og er sur,ikke har energi til noe.

 

Kanskje du skulle ta noen blodprøver??

[trillemamma]

Jeg hadde det på den måten etter lang tid med eneansvar for et barn+full jobb.

Jeg endte opp med sykmelding for noen måneder, for å hente meg inn igjen.

 

Du bør absolutt for egen del prøve å få hjelp til de små. Har du familie i nærheten som kan hjelpe deg? Alternativt kan du jo kontakte barnevernet, spørre om weekendhjem til guttene dine. Søk nå, for det tar gjerne litt tid før de finner en familie til dere.

[fox`y]

Kjenner meg litt igjen. Jeg har 2 gutter selv som er UTROLIG aktive, de er 2 og 4 år. å med 100% jobb og en mann som er sjømann, så må jeg manne meg opp rett å slett enkelte ganger. d kan være tøft,men jeg prøver å fokusere på d positive og ikke d negative. vi er en del ute, å når de er inne skiller jeg de litt så d ikke er konflikter og slåssing hele tiden. Jeg har ingen til å avlaste meg heller siden mamma og pappa jobber fult og mannen sin familie bor 70 mil unna.

De hjelper meg med henting når jeg har seinvakt i barnehagen selv, så de stiller opp når d er nødvendig:D

 

Har ikke så mye råd jeg, men sjønner du er sliten. Prøv å få hjelp av de rundt deg slik at du ikke brenner deg helt. Lykke til:)

 

Klem

[ALIICE]

Hmmmm.... Har du prøvd å tatt barnas perspektiv på dette? Hvordan tror du de har det?

Beklager at jeg er kvass her, men det er faktisk ikke barnas feil at du er gravid og velger å få 3 tette .

Skjønner at du synes det er slitsomt, men det er heller ikke særlig hyggelig for barna å være sammen med en voksen som ikke klarer å glede seg over dem!

Barna har en fabelaktig evne til å lese foreldrenes sinsstemning, tenk litt over det!

[nybegynner07]

En ting som kan hjelpe er å lufte frustrasjonene på et forum som dette og så møte litt forståelse... Dermed så føler en seg noe lettere og kan være mer tålmodig med barna og igjen kan nyte dagene med de små. En god natts søvn kan også hjelpe. Kanskje noen kan hjelpe deg med det?

[nybegynner07]

Prøvde å svare deg i sted, men sidene er litt rare for tiden. Ville bare si at det å lufte frustrasjonene anonymt på sider som dette kan hjelpe... Særlig når du får forståelse. Prøv å få sove litt og kanskje ha litt alenetid en dag. Så får du litt overskudd igjen og klarer å kose deg med barna igjen. Det er lov å være sliten, selv om man selv har valgt å få tre tette barn.

 

 

[ormeynglet]

Du er sliten, og hormoner skal man heller ikke kimse av. De kan gjøre deg både deprimert, ekstra sliten, sint og emosjonell til tider. Nå vet jeg ikke hvor alvorlig du har det, men min erfaring er at det går over! Alt går liksom i bølger og perioder, og plutselig så føler man at ting går fint igjen.

 

Det er tungt å gå gravid med små barn i tillegg. Jeg er en stor tilhenger av å prate med barna, prøve å forklare dem hvorfor mamma er litt sliten når hun har baby i magen osv. Da har de liksom en grunn til at mamma er sliten, i stedet for at de vender det inn mot seg selv og tror det er deres skyld at mamma er sånn. Føler iallefall det hjalp mye siste svangerskap her med de to største.

 

Nå vet jeg ikke hvor langt du har kommet, men ting blir bedre etter de første ukene etter at babyen er der. Overskuddet og humøret vil komme tilbake. Er enig med de andre som sier at det kan være fint å få litt avlastning for deg. Du trenger litt ekstra hvile nå, og det er helt greit å spørre familie og venner om hjelp. Det er lov å være sliten av og til, selv for oss mammaer!