Når fortalte dere om gravidetene deres til nærmeste familien?

[Alba44]

1.gang fortalte vi det med en gang, og det gikk fra jubel til sorg i familien etter noen uker da den lille døde i MA.

 

2.gang ventet vi til 12 fullgåtte uker og noen mnd. etter kom lillegutt til verden. Hovedgrunnen til at vi ventet såpass lenge var for å forkorte ventetiden og skåne foreldrene mine fordi pappa var alvorlig syk.

 

Nå er jeg gravid for 3.gang og er snart 5 uker på vei. Har såå lyst å fortelle mamma, men er så mange grunner som sier meg at vi bør vente...

 

Så; hva gjorde/gjør dere?

[~Milly~]

Vi fortalte foreldrene våre når jeg var 10 uker på vei, og de to ukene før de fikk lov til å 'kringkaste' det, var laaaange både for dem og for oss (første barnebarn på begge sider). Veldig glad for at vi ikke fortalte tideligere =) Neste gang håper jeg at vi klarer å vente til nærmere 12 uker, men det spørs litt an på omstendighetene rundt tenker jeg.. Formen min og sånn =)

 

Gjør det du føler for! - og GRATULERER med graviditeten! =)

[Gjest]

Foreldrene våre fikk vite det da jeg var cirka 7 uker på vei. Søsken og andre fikk vite det da jeg var 13 uker på vei og hadde vart på ul og sett at alt var fint med den lille

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Fortalte før de 12 ukene begge ganger..

Til tross for at vi har mistet i mellomtiden (det var det ingen som visste)..

[Mammapudding]

Har bare vært gravid en gang og da fortalte vi det 1 time etter at testen var tatt..var ikke planlagt og var helt i sjokk, så måtte snakke med alle om det:) Men også om jeg hadde mistet så ville jeg i alle fall at mamma og søster skulle vite det, for de er mine beste venner og støtte i alt annet. Kommer neppe til å holde det skjult lenger hvis vi får flere barn, kommer nok til å fortelle det til foreldrene og søskene våre med en gang. (Vi ser alle sammen minst 1 gang i uka da..så om jeg ble gravid og dårlig kunne jeg neppe skjult det selv om jeg ville)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi fortalte det til mine foreldre samme dag som jeg fikk positiv test begge gangene=) Hadde egentlig tenkt å drøye det litt denne gangen, men siden muttern hadde bursdag akkurat samme dagen som jeg testet positivt, fant vi ut at vi ikke kunne la denne muligheten gå fra oss! (pakket gravi-testen inn i en Hardanger-bestikk boks, kamuflert som en vanlig bursdagsgave hihi- gjett om overraskelsen og gleden var stor da det IKKE lå en døll kakespade der, men et gledelig budskap om mulig familieforøkelse;)

 

Og jeg tenker som så, at går det galt ønsker jeg uansett å kunne prate med dem om det- de står meg veldig nært, så noe annet ville føltes helt feil for meg. Vi venter imidlertid litt med å fortelle det til min manns foreldre- går alt bra er planen å fortelle dem det etter UL i uke 12=)

[solfrøken-♂♂♂]

1.gang ventet vi til nesten 3 mnd =)

2.gang fortalte vi det etter 8 uker... Da var vi sammen med mine foreldre og jeg var så oppblåst at stefaren min bemerket det med en gang vi kom inn døra =))) Vi hadde planlagt å fortelle det da også =)

[melkekua™]

Vi fortalte med en gang vi fant det ut hehehe.... klarte ikke vente noen av gangene ;o) Morro å dele gleden ved en graviditet ) (og godt for psyken å dele sorgen hvis det skulle gå galt).

 

Vi hadde den innstillingen at det kan gå galt når som helst i svangerskapet, dessuten følte vi at det var bedre at familie visste det hvis det skulle gå galt.

 

 

[brooklyn]

Jeg er nå gravid for 6 gang, har mistet 3 ganger. Alle gangene har vi sagt det til mine foreldre ganske tidlig, rundt uke 6-7. Spesielt de gangene det har gått dårlig, og dte har jo skjedd flere ganger, er det godt at de vet, at de kan hente i bhg og at de kan bidra når jeg er langt nede. Når man har barn fra før og mister, kan man ikke la hele livet gå ad undas, når liten gutt kommer hjem fra bhg og vil leke og kose, da er det mamma som skal være der og ikke ligge i sengen og gråte og være lei. Da er det godt at mormor og morfar også kan komme og leke og være litt sammen med oss. Vi snakker ikke så mye om det, men det er godt at de vet, synes jeg ihvertfall:)

 

Nå, fortalte mannen min det til min far samme dag. Min far prøvde å holde det hemmelig fra min mor, men hun luktet lunta laaaaaaang vei:)

[Alba44]

Vi får seg hva vi velger å gjøre, men skal prøve vente en god stund til. )

[Mamma´n til lillemor]

Fortalte det til våre foreldre og søsken med en gang vi fant ut at vi var gravide med lillemor. Og så sa jeg det til sjefen min (vi har et veldig godt forhold) da jeg kom på jobb igjen etter en uke ferie. Jeg var klar på at jeg ville dele den gode nyheten med de jeg ville skulle vite det hvis det gikk galt. Hadde vært så vanskelig å ha det vondt uten at de nærmeste skulle vite det, og jeg kan tenke meg at det er veldig trist å fortelle at man har mistet før man hadde fortalt om graviditeten.

 

Hva vi gjør neste gang, hvis vi er så heldige, vet vi ikke. Men vil nok tenke ganske likt.

[m@rie82]

første gang sa vi det til nærmeste familie et par uker etter at vi hadde vært hos legen og fått positivt svar på blodprøven, da var jeg ca 7-8 uker på vei.

andre gang sa vi det rundt 10 uker tror jeg. blir det en tredje gang kommer jeg nok til å prøve å ikke si noe før det har gått minst 12 uker. ungene har veldig lyst på en lillebror eller lillesøster, så da vil vi jo helst være sikker på at alt går bra og at ventetiden ikke blir så kjempe lang.