Er han litt for glad i jenta mi?

[Anonym bruker]

Har veldig dårlig magefølelse med samboeren til min manns tante. Vi besøker dem jevnlig, de er nesten som reserve besteforeldre for barna våre. Det er en stund siden jeg begynte å reagere på oppførselen hans. Han har ikke gjort noe galt, men jeg har aldri opplevd at en mann har vært så opptatt av datteren min som han har. Han bærer henne rundt, har henne mye på fanget, spør gjerne om hun skal være med ham om han går ut av rommet litt. I dag spurte han om ikke han skulle skifte bleie på henne når vi var på vei til badet for å gjøre det.

Hun er 2,5 år. Han har ingen barn selv, er i 60 årene. Er så redd for å sende henne til dem uten at jeg er med selv. Noe sier meg at det er noe galt med måten har ser på datteren min på. Huff, ikke noe hyggelig tanke. Jeg har ikke fortalt mannen min om hva jeg tenker, er redd han skal tro jeg er paranoid og gal.

[Anonym bruker]

Dersom du har en ekkel magefølelse synes jeg at du skal stole på den og heller være føre var. La være å sende henne dit uten at en av dere er der. Og snakk absolutt med mannen din om det. Det er ikke snakk om å være paranoid, men å sikre barnet deres.

[Anonym bruker]

Da skal du ta magefølelsen på alvor.

Unngå at han er alene med henne. Ikke send barna dit.

Du trenger ikke konfrontere noen med det, det kan skape mye splittelse.

Han kan være uskyldig også men jeg synes det er bedre å være føre var.

Unngå all kontakt alene..

[Madeleine80]

Stol magefølelsen din du. Dette høres ikke normalt ut.

Bedre det enn gud vet hva. Ikke sikkert det er noe galt men man kan aldri være forsiktig nok. Syns du skal snakke med mannen din om det.

[Anonym bruker]

Vi skal snart gå fra hverandre, og han er typen til å ta parti med dem hvis dere skjønner. Men jeg må bare si det til han. Tanta maser nemlig hele tiden om å få ha henne alene hvis vi skal noe annet.

 

HI

[Anonym bruker]

Hmmm....man skal jo ikke rope ut om pedofili sånn uten videre.

Men som mor så kan jeg si at jeg definitivt hadde reagert på den oppførselen som du beskriver. Jeg tror det er veldig uvanlig at en barnløs mann i 60-årene vil ha noe som helst å gjøre med bleieskift!

Selv om man skal være forsiktig med beskyldninger, så skal man absolutt ta mistankene sine på alvor! Seksuelt misbruk skjer, som vi vet, dessverre altfor ofte, og som regel er overgriperen en "familievenn" eller slektning, ofte en som er "kjempegrei" og "glad i barn" - en man er glad i og ikke ville mistenkt.

Jeg hadde IKKE risikert min datters sikkerhet ved å la henne være alene med denne mannen, det er helt sikkert. Jeg synes du skal snakke med mannen din om dette også, for dere bør begge være enige om at dette bør holdes et øye med.

Vil du alltid kunne passe på at datteren din ikke blir alene med denne mannen, eller vil han ha "tilgang" når du ikke er i nærheten?

 

[Anonym bruker]

ofte stemmer magefølelsen, så jeg ville vært forsiktig. vi har en mann i fam som elsker barn, men han oppfører seg ikke sånn. han leker med de prater og syns de er morsomme. legger seg ned på og gulvet osv, men aldri noe med at han skal skifte bleier, ha de med seg rundt omkring.

 

har selv vokst opp med han som "bestefar", så vet at han er totalt harmløs, bare glad i barn

[Anonym bruker]

Stol på deg selv er du snill! Jeg er utsatt for overgrep av "familie" (min mors nye mann) og jeg skulle virkelig ønske noen oppdaget det! Du kan ikke ta mer hensyn til han onkelens følelser enn til din datters sikkerhet!

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker veldig rart og mistenksomt at en voksen mann uten unger vil ha noe som helst med bleieskift av et barn å gjøre! Jeg er livredd for pedofile og kommer til å vokte min lille som bare fy. Stol på magefølelsen din, det er ikke verdt å ta noen sjanser!

[Gjest Tale30]

Du skriver at de er som reservebesteforeldre til barna, og at han ikke har noen barn selv.

 

Det at han viser så mye omsorg kan jo bety at han er glad i dem som om de var hans barnebarn. Det at han vil skifte bleie på jenta som er 2,5 år kan like gjerne bety at han ser på henne som et barn og ikke som et seksuelt vesen.

 

Bare du kjenner hele situasjonen, men basert på det du skriver her, hadde jeg bare antatt at han var glad i barnet mitt på et platonisk nivå.

 

Man skal være på vakt, men jeg syns det er så trist når mannlige voksne ikke får vise sterk kjærlighet til barn før varsellampene lyser. Også menn kan elske barn på samme sterke måte som kvinner uten at dette betyr at de er overgripere. Ville du ha reagert på samme måte om det var kvinnen som hadde slik oppførsel?

[Anonym bruker]

Jeg blir litt lei meg når jeg leser dette, jeg. Så grusomt det er om dere tar feil! Jeg er gift med en mann som er akkurat så glad i barn som denne mannen virker å være. Han hadde dødd av skam og sorg hvis noen hadde mistenkt han for pedofili!!!

 

Ja, vi som har jenter skal være forsiktige, men ikke overdriv!

[Anonym bruker]

Dere som har jenter? Så vi som har gutter skal sende ungene våre til gud og hvermann - fordi ingen er slemme mot gutter? Gutter er like utsatt for overgrep som jenter!

 

Til HI: Stol på magefølelsen din! Han er kanskje helt harmløs, men hvorfor ta risken...

[Anonym bruker]

Jeg reagerte også på den siste der. "vi som har jenter skal være forsiktige". Hadde du fulgt litt med i media så hadde du kanskje fått med deg flere saker i det siste hvor smågutter er ofre for overgripere. Pass på barna uansett!!

[Dunder]

Tja... skjønner det er ekkelt med den magefølelsen, men ville noen reagert dersom det var snakk om en kvinne her?

[Anonym bruker]

Det er grusomt om dere har rett, og det er grusomt om dere tar feil og beskylder han for noe som ikke stemmer. Så siden dere ikke kan vite sikkert ville jeg tatt mine forholdsregler, men for all del pass på at det ikke blir noe sladder om han! Sladder om pedofili kan ødelegge uskyldige mennesker!

[Anonym bruker]

Hvilken rolle spiller det om hvordan man hadde reagert på det samme om det var en kvinne? Det har jo ingenting med H.I`s bekymring i dette tilfellet.

 

Ut i fra det H.I forteller så tenker også jeg at dette virker litt snodig... spes. det at en barnløs mann på 60 år ønsker å skifte bleie... Kall meg hysterisk, eller what ever, men i et slikt tilfelle hadde jeg absolutt stolt på magefølelsen og heller latt tvilen komme min lille datter tilgode enn en voksen mann. Skulle da bare mangle! Om man mistenker slike ting som pedofili og slikt så er ikke det ensbetydende med at man skal konfrontere personen med mistankene. Jeg tenker ihvertfall at på slike ting har jeg NULL tabbekvote og jeg hadde valgt å sikre meg 110 %. En eneste gang, ett eneste overgrep kan ødelegge et lite liv for alltid.

 

Hvis du og barnefaren skal gå fra hverandre og det er sansynlig at han vil fortsette denne kontakten med tanten og denne mannen, så hadde det vært under lovnader om å ikke overlate jenta til dem alene. Det hadde ikke vært bønn altså.

 

Når det er sagt og man absolutt skulle vri tankegangen inn på en kvinne i samme situasjon, så nei, jeg hadde ikke umiddelbart mistenkt det samme. Fordi det er mer naturlig at en kvinne (med våre medfødte omsorgsevner) ville ønsket å skifte bleie på et barn, enn en barnløs halvgammel mann. Selvsagt kan det skjule seg en overgriper i mange kvinner også, men det skulle nok mer til for å mistenke pedofili.

[Gjest Tale30]

Jeg syns rett og slett synd på menn, som ikke skal kunne tørre å vise de omsorgsevnene de har i frykt for å bli stemplet som overgriper.

 

Hvis den adferden til denne mannen faktisk anses å være uhørt i de flestes øyne så forstår jeg ingenting.

 

Det at HI føler at han ser på jenta på en ekkel måte osv, det er en helt annen sak. Hun er den eneste som har vært i situasjoner med denne mannen, og hun er da den som kjenner hele bildet.

[Anonym bruker]

Ja det er trist Tale30, men slik er nå en gang verden. Jeg syns ihvertfall ikke nok synd på en perifer mann til å ta sjansen på noe slikt. Sån er det med den saken. Hva andre gjør får være opp til dem. Jeg velger som sagt å sikre meg 110 % om det var noe jeg følte ikke stemte (som H.I her lufter sine bekymringer om). Og jeg har svart henne hvordan jeg tenker slik hun ba om.

[Anonym bruker]

kan jo hend han bare er glad i barn, siden de ikke har barn selv er det vel kos når det først kommer et på besøk..

[Anonym bruker]

...og vi svarer jo ut i fra det hun forteller at HUN opplever!

Tale30; hvis du hadde følt det på samme måten som HI beskriver, dvs at mannen ser på datteren på en "ekkel" måte, og er veldig opptatt av å ha henne på fanget, ta henne ut av rommet og vil skifte bleie på henne...

..hadde du virkelig ikke reagert på dette?!

[Anonym bruker]

Konsekvensene av det du evt gjør nå kan få ett av to følger:

 

1. Du mistenker en mann som er uskyldig med de følger at han ikke får være alene med datteren din.

 

2. Du mistenker en mann som er skyldig med det følge at datteren din blir utsatt for seksuelle overgrep.

 

For meg er valget veldig enkelt.

[Gjest Tale30]

Jeg i mitt innlegg over sagt at det bare er HI som kan svare på dette spørsmålet, siden det er hun som er der og opplever denne mannen og hans forhold til den lille jenta.

 

Jeg reagerer bare på at det jevnt over er mange som har argusøyne på menn som viser at de vryr seg om små barn. Når det blir sagt at en barnløs mann i 60-åra som ønsker å skifte bleie på en liten jente ikke kan ha rene hensikter, så er det en god indikasjon på hvordan menn mistenkeliggjøres Er det så usannsynlig at en mann ønsker å avlaste foreldrene, eller at han opplever det som et fint øyeblikk å skulle skifte på et barn? Er det ikke en stor mulighet for at seksuelle tanker ikke kunne falle ham inn når han står overfor et så lite barn?

 

HI har opplevd ham sammen med datteren, og hun har kanskje rett i sine antakelser. Hvis hun ikke har rett så er det jo veldig trist for både reservebestefar og barn å ikke kunne ha gleden av hverandre i årene som kommer. Men, som andre har sagt, dersom det er sterke indikasjoner på at noe er galt så SKAL det jo tas affære. Jeg bare lurer på hvor grensen går.

 

 

[Anonym bruker]

Tale: Det er ikke mange som har argusøyne på menn som viser at de bryr seg om barn her. 99% her sier først og fremst at hun bør følge magefølelsen sin, det er det som er det gjengående svaret her. Og jeg syntes at hun bør gjøre det uten dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Kanskje han ville prøve mens dere så på og instruerte ham? Da ville du iallefall ha kunne fulgt med ham. Forstår deg godt, men hvis han spurte når det var behov for skift og dere var på vei, kanskje han ville lære eller vise at han kan slikt også. Er så mye snakk om at mannfolk ikke tar sine runder med bleieskift og kanskje han føler han mangler en erfaring.

 

Men det er et barn og ditt barn, hvis de lurer på hvorfor du ikke ønsker at han skal skifte, så si noe uskyldig som om at du heller liker å gjøre dette selv i tilfelle sår rumpe=)

[Dunder]

Mener absolutt ikke at HI skal sende ungen sin alene til et menneske hun ikke stoler på. Det ville ikke jeg gjort heller. Og jeg forstår faktisk denne magefølelsen, for har hatt en slik følelse på en mann selv (da jeg var yngre, det skjedde ingenting, men jeg var heller aldri alene med han).

 

Men det er viktig å være obs på følgende: HIs magefølelse KAN være et resultat av hennes mannssyn. Og det kan være preget av de mannlige rollemodellene hun har rundt seg. Hvis man ikke er vant med at menn viser interesse for barn og barnestell, så blir man veldig overrasket og kanskje mistenksom.

 

Det merkelige er at vi ofte reagerer motsatt på kvinner. Kvinner som ikke okker og aier seg og trygler om å få holde en baby, skifte på den og kose med dem, får stjerner i øynene og ser nærmest forelsket ut når det kommer en baby inn i rommet, ja de anser vi av og til som litt unormale og "kalde". Mens menn som oppfører seg slik vi forventer at kvinner seg skal gjøre - ja de skjønner vi oss ikke på, for hvordan kan vel menn være interessert i småunger?

 

HI: Du skla ikke sende banret ditt til noen du ikke stoler på. Men du kan jo benytte anledning til å refelktere litt rundt hvorfor du reagerer som du gjør på denne mannen. ER det virkelig han, eller er det deg?