Skal jeg lyve for min mor?

[Anonym bruker]

Når hun spør hvordan det går og sannheten er at helsen ikke er bedre skal jeg lyve og si at det går fint? Hun bekymrer seg og forteller dem som lurer på helsen min at jeg har dårlige dager. Dårlige dager blir uendelig trist når hun forteller andre om det. Hun ser ikke at livet mitt er bra selv om helsen ikke er bra. Hvordan jeg tar det ser ikke ut til å bety noe for henne. Hun kan ikke gjøre noe for at helsen min skal bli bedre og da er det vel i orden å lyve for henne?

[Anonym bruker]

Går jo ann å si sannheten til henne også, at du ikke liker at hun sladrer rundt om din helse, så om hun vil snakke med deg om det må hun holde det for seg selv.

 

Eller en mellomting, si at du selvfølgelig ikke er helt frisk men at du har det bra.

[Anonym bruker]

En hvit løgn skader jo ikke, og så lenge det ikke er en forverring du lyver om, så er det jo bare å si at det går litt bedre den og den dagen..

[Anonym bruker]

Hva med å si at du ikke er helt i form, men at du prøver så godt du kan å se det positive i det og ikke hun kan hjelpe deg litt med det? Forklar at du blir lei deg ( kanskje ikke rette ordet) når hun blir så trist over helsen din, det kan hun ikke gjøre noe med, men hun hadde hjulpet deg veldig hvis hun hadde klart å være en positiv støttespiller...

 

Hvis det ikke hjelper så hadde lyvd..

 

[Anonym bruker]

Jeg er den sterke, hun den som reagerer med tristhet. Provoserende å oppleve at noen synes synd på meg.

 

hi

[prekæs]

Ja, du kan lyve og fortie for din mor. Vet mange føler på det, men du er deg og bestemmer selv hva du vil fortelle videre. Selv til din mor. Ingen bør fordømme deg for det, men det beste hadde vel muligens vært at hun holdt "taushetsplikten" sin i forhold til andre, slik at du kunne si sannheten.

[Anonym bruker]

Saken er at hun gjør det trist når det ikke er trist for meg og gjør sykdommen til det eneste i livet mitt. Det er langt fra hvordan jeg er. Og andre får bilde av at livet mitt er trist og at jeg lider, som om man ikke kan ha det bra når man har en invalidiserende sykdom. Hvis hun evnet å balansere informasjonen er det ok for meg at hun forteller andre. Hun forteller ikke til hvem som helst, det er måten hun framstiller ting på som er feil.

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Ville ikke kalt det å lyve for din mor jeg, men å skåne henne for alle detaljer siden det er hun som tar det tyngst.

 

Jeg sliter også med helsa mi, mye jeg ikke forteller til foreldra mine fordi jeg vet at de tar det tungt at "lille jenta" deres ikke har det bra.

Selv om jeg har vondt og ikke orker å gjøre alt jeg skulle ønske jeg kunne gjøre, så vil jeg ikke at det skal gå utover andre siden de ikke kan gjøre noe for at det blir bedre.

 

Jeg får mye støtte av foreldra mine og er utrolig glad for at de er der for meg når det er tungt, men ikke alt de trenger å vite for deres egen del, pappa bekymrer seg mest for meg tror jeg, så ikke altid jeg sier sannheten når han spør hvodan det går.

 

Du sier at du tar dette fint selv og da har du kanskje ikke behov for å lufte tankene så mye hos di mor?

Da tar hun ikke skade av å ikke vite alt heller, sikkert bedre sånn.

 

Skulle hun bli sint eller lei seg hvis hun oppdager at hun ikke visste alt så kan du bare si at du unnlot å fortelle henne alt fordi hun blir så trist.

 

[Anonym bruker]

Si det som det er. At helsen ikke er bedre, men at du takler det og føler at du har et bra liv likevel, men at du blir sliten av at så mange synes synd på deg og tror du har det fælt, og at du derfor ønsker at hun sier at du har det bra hvis folk spør henne om deg (stort sett er det vel det som er sannheten hvis jeg har skjønt deg rett?:-)

 

Fungerer ikke det, er jeg enig med de over: Da er det bare å lyve ;-)