Trenger tips til bedre selvtillitt!

[Anonym bruker]

Jeg sliter en del psykisk, men har alldri sagt noe til noen andre enn sambo, så det er kun han som vet det.

Var verre tidligere, men byttet jobb i november (hadde en sjefsstilling, og måtte jobbe nesten hele tiden, noe som gikk utover ungene), stortrives i min nye jobb i bhg.

Men så er det at min nåværende sjef sier jo hva hun mener, og det er jo bra, jeg ønsker jo å forbedre meg om det er noe. I takler jo det ganske greit der og da, men i ettertid, så tolker jeg mye, og føler at jeg ikke er bra nok, at hun finner feil med meg hele tiden.

Så nå er jeg ganske langt nede, er kjempesliten i kroppen (hjemme alene, oppussing, har ikke kjøkken for tiden, mye rot..), og når jeg er på jobb, klarer jeg ikke å gi alt pga at jeg er redd for å ikke være bra nok.

Jeg vurderer å fotelle litt om problemene mine til sjefen, men orker ikke at hun skal synes synd i meg, å ta ekstra hensyn eller noe. Redd at alt blir så "falskt" da!

Faan er sååååå klar!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei !

Slet litt med det samme som deg, mange rare tanker og tolkninger av hvordan andre opplevde meg som person.

Jeg tok kontakt med psykolog som dreve med kognitiv terapi, det gikk ut på å endre tankemønsteret mitt. Dette hjalp, merket det egentlig ikke under behandling, men ser i ettertid at jeg har en annen måte å tenke på.

 

Er psykolog noe du har vuredert ? Det finnes jo bøker om emenet, sikkert med ulike teknikker også, men tror ærlig talt det kan være greit å en profosjonell å snakke med også.

 

Ellers er det jo ingen skam å snakke meg sjefen, prøv å snu situasjoen . hva ville du ha tenk om du var sjefen her, hadde du satt pris på om arbedistakeren kom til deg med et slikt porblem ?

[Anonym bruker]

Om jeg skal til psykolog, så blir det i arbeidstiden, og det ønsker jeg ikke (har jo selv vært sjef, og vet hvor tungvindt det er å skaffe vikarer til tider), da får jeg bare dårlig samvittighet pga at jeg er borte.

Jeg vet jo egentlig at jeg burde ha snakket med noen, har opplevd en del i livet mitt, som en del dødsfall på ganske kort tid (drap, ulykke, sykdom, alderdom, krybbedød), men alt dette er jo så lenge siden, at jeg føler det blir så dumt å komme med det nå (2-3 år siden).

Som sjef, så vet jeg ikke om jeg ville vist om det, på en måte så er det jo greit å vite, men på en annen side så må man liksom tenke over hver minste detalj hva man sier, og være som en "mor" til denne personen og passe på.

 

Huff, dette er så vanskelig.

 

HI