Synes treåringen min er så krevende. Jeg er sliten.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt utslitt av å ha han hjemme med meg en dag. Gudsjelov for at man har barnehagen. Tenker i mitt stille sinn om alle treåringer er sånn, eller om han er spesielt krevende. Han prater konstant, høyt, og ikke minst maser noe vanvittig. Av og til holder det på å klikke for meg.

 

Har også en større baby som gjør at jeg blir litt stressa, fordi han alltid gjør det vanskelig å legge han lille. Han ødelegger ofte i legging, i tillegg til at han er litt sjalu.

 

Jeg gir treåringen masse oppmerksomhet, sier ofte at jeg er glad i han, og andre sier jeg er ekstremt tålmodig. Kanskje han får for mye positiv oppmerksomhet? Andre sier han er så fin gutt, han kan konsentrere seg, og er sosial og smart. Men jeg føler han krever så mye, og det har han gjort fra babystadiet (merker forskjell fra nummer to).

 

Jeg tror ikke jeg orker flere barn pga ham, fælt å si det, men sånn er det. Vil det bli bedre når han blir fire? Er konstant sliten.

 

Puhh, måtte få det litt ut. Andre som har det slik?

[Anonym bruker]

vil bare si at jeg har en gutt på 2.5 og ei jente på 4. Jenta på 4 år er så utrolig grei å ha med å gjøre nå, hun forstår det meste, har ikke vanvittige raseriutbrudd pga ingenting, gjør som regel som jeg sier, er snill og god:). Hun har ikke alltid vært sånn, har vært ganske trassig i 2-3 årsalderen. Gutten min på 2.5 er verdens skjønneste,men er utrolig trassig til tider, han er midt i trassalderen og jeg gleder meg veldig til han også blir 4:)

 

4-årsalderen er en herlig alder, så tror du også kommer til å oppleve stor forskjell om et års tid.

[Anonym bruker]

Pfft, jeg har TO krevende treåringer, pluss en liten:-P

[Anonym bruker]

Hehe, ja jeg er klar over at noen har mer å holde fingrene i, full sympati der, men jeg er nå like sliten for det.

 

Håper mye av det skyldes trassalder/treårsalder, men det er på en måte det jeg er redd for, at det er hans personlighet...huff, det høres fælt ut, men. Jeg er jo kjempeglad i han og stolt av han, men jeg er på felgen selv.

 

Håper som du over sier, at fireårsalderen vil bli annerledes...

 

(HI)

[Anonym bruker]

Eldste vår er også slik og har alltid vært det. Hos oss har det ikke hjulpet at 4 års dagen er kommet og gått. Hun er fortsatt en håndfull og vel så det.

Jeg er heller ikke den tolmodigste og ser frem til hun blir eldere da jeg håper det vil bli bedere.

Hadde ikke overlevd uten bhg.

 

Yngste er av en helt annen støpning.

Så hjelpsom og snill.(kan selvfølgelig trasse hun også som er nesten 2 år, men ikke i samme liga som storesøster).

[Gjest]

Lekeplassen og skauen er din beste venn som smaabarnsmamma. Kom deg ut mest mulig saa blir dagene mindre slit

[Anonym bruker]

Det høres ut som om han er litt sjalu, kanskje litt mer enn normalt. Da mi eldste fikk en lillesøster satte vi av alene tid hver dag, slik at vi hadde tid sammen uten babyen. Så når babyen hadde lagt seg for kvelden, hadde vi alene tid der vi koste oss sammen. Denne tiden ble gull verdt. Sjalusien forsvant raskt, hun ble veldig grei mot lillesøster og det ble greiere å leke litt alene. For hun viste at når babyen la seg for kvelden, så kunne mamma bare kose med henne.

 

 

[Anonym bruker]

Du må gjøre avtaler med han. Om så hele dagen. Avtaler er stas hvis man får det til.

Eks: Nå skal jeg legge minsten, så skal vi to lese en bok etterpå, er det en avtale?

Prøv å få han med på "laget ditt". At dere må få ting til sammen, som å legge minstemann for eksempel.

[Anonym bruker]

Anna Anka: " Mine barn bestemmer inte i mitt hus"

 

Litt enig i dette. Man kan godt gjøre seg litt kostbar, barn trenger ikke få oppmerksomhet hele tiden. Overøs han gjerne med kjærlighet men ikke la HAN legge opp dagen din.