Dårlig samvittighet overfor svigers?

[Anonym bruker]

Mannen min har ikke npoe nært forhold til sine foreldre (som bor en time unna), så før vi fikk barn var vi kanskje på middag hos dem noe sånt som fire ganger i året. I starten etter at vi fikk barn gikk hyppigheten opp, selvfølgelig, men nå er barna større, så samværet med besteforeldrene kan skje like greit uten at vi voksne er til stede (les: barnevakt :-))

 

I en lang periode har jeg vært nøye med å sørge for at vi var sosiale også (middagsbesøk osv), så de ikke skulle føle at vi bare var interessert i kontakt når vi trengte barnevakt. Men saken er den at vi har en utrolig hektisk tilværelse og har egentlig ikke tid, overskudd eller lyst til å bruke en sjelden fri søndag til å sitte å konversere dem. I det siste har vi da også forsømt den sosiale delen og ringer skamløst til dem bare hver gang vi trenger barnevakt. De er glade for det, og ofte kan vi jo få spist litt sammen her hos oss før vi går ut osv. Men jeg har litt dårlig samvittighet likevel. De ringer heller aldri og spør om å få ha barna uten at vi trenger barnevakt eller om vi alle kan komme på besøk. jeg tror de skjønner hvor travle vi er.

 

Er det noen andre som har det på samme måte?

[Gjest]

Tror ikke dere er alene om dette. Og de er nok bare glade til at de "får se" barnebarna

Og en kaffeskvett ved avlevering / henting er vell nok ?

Slik er det hos meg med mine foreldre ofte også, selv om vi har ett nære forhold....