seprasjon??

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har vært sammen i snart 2 år,og gift siden aug 09. I perioden vi har vært og bodd sammen har det vært tre tilfeller m vold innvolvert fra hans side, der han bevisst har gått inn for å ta livet av meg med kvelning. Dette har skjedd i påvirket tilstand, og har endt opp i ribbens brudd, knivrisp, og mange merker på halsen og kroppen.

Vi fikk tilbud om hjelp fra familiekontoret,og har i d små begynt der. Og i julen oppdaget vi at jeg er gravid, Noe som absolutt ikke var planlagt.

Mannen har fått tilbud om å gå til sinne terapi, men jeg føler at tilliten er totalt brutt og at jeg ikke kan klare å finne tilbake til d gode vi hadde før alt dette begynte. Han har innrømmet vold mot tidligere samboere og kjærester, men dette kom frem for en uke siden. Og jeg er faktisk redd for han når han er i dårlig humør.

Jeg har veldig lyst å komme meg bort, bo for meg selv mens han går gjennom sinne terapien og finne meg selv igjen, men er redd for hans reaksjon hvis jeg sier dette til han... Føler jeg må planlegge flytting bak ryggen på han og komme meg bort mens han er på jobb...

Pluss at vi har en liten spire på vei og jeg vil ikke gå rundt å være engstelig for at han ikke skal klare å kontrollere seg om noe ikke går hans vei,.,

Noen som har noen forslag til hvordan dette kan løses?? Aner ikke hva jeg skal gjøre....:s

[Anonym bruker]

LØP!!!!

[Suksessterta *gravid*]

Dette er jo farlig baade for deg og barnet i magen din... Kanskje du kan gaa til familiekontoret alene en dag og snakke med de og faa raad om hvordan du boer gaa frem? Virker som det beste for deg er aa komme deg ut av dette, sporsmaalet er vel mer hvordan enn om...

 

Masse lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har fått time alene for samtale på fam.kontoret om halvannen uke, så skal ta opp alle mine bekymringer da. Men jeg tenker på baby og at den skal ha et forhold m sin far uavhengig av hva som måtte ha skjedd m han og meg i fortiden...

[asd]

Du bør ikke tenke på at barnet skal ha en forhold til far hvis du med det tenker at barnet skal knutte seg mest mulig til far. Du bør kun prioritere trygghet og sikkerhet for deg og babyen. Det er like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt for vold. Dersom far ønsker sinneterapi og han virkelig har nytte av det, så kan du da vurdere å legge til rette for sa,vær med far. Det er viktig at du rådfører deg med barnefars behandler før du bestemmer deg for om barnefar har forandret seg nok. Når du frykter for hva han vil gjøre hvis han ikke liker at du skal bo annet sted enn hos han nå, så er det et sterkt varselsignal.

 

Løp, mens du kan !

[Anonym bruker]

Takk for svar Jeg har alt fått meg leilighet, og har alt klart... Men d er d å ta steget og å komme seg bort som er vanskelig... Jeg har ingen jobb og kun attføring å leve på noe som ikke dekker husleie og andre utgifter... Men skal ta alt dette opp med hans saksbehandler til uka... kanskje jeg kan få litt flere svar da...