HVordan i huleste har jeg fått en så passiv unge??

[Anonym bruker]

Er bare så fortvilet i dag..

Barnet mitt på fire år er hjemme fra barnehagen. Vi skulle ha en kosedag hjemme og det ender med at jeg blir så sinna. Og så får jeg verdens dårligste samvittighet.

 

Vi har fått signaler i barnehagen på at hun er for passiv når det gjelder å kle av seg/ på seg/ smøre mat selv/ osv osv..

 

Jeg ser det helt klart selv og har en periode nektet å hjelpe henne så mye som hun ønsker. Hun kan fint stå rett opp og ned mens hun ber oss ta på jakke, dress, sko og lue. Det er såvidt hun hjelper til.. HUn påstår at hun ikke får til å smøre mat selv eller pusse egne tenner.

Om morgenen har det som oftest endt med at vi har gjort det for henne fordi vi har dårlig tid og ikke tid til å mase..

 

Jeg er overbevist om at hun bare er lat!!!

 

I dag toppet det seg etter at vi hadde vært ute. Jeg ber henne ta av seg klærne selv, men det nekter hun. Hun må ha hjelp sier hun. Jeg nekter og det ender med en unge som ligger i gangen og gråter med klærne på- lenge..

 

Jeg er tålmodig og oppmuntrende. Sier at hun må prøve først, før hun ber om hjelp, men neida.

 

Det hele ender med at jeg blir så sinna at jeg må gå på et annet rom..

Jeg er gravid og har tre uker igjen,,

 

Gode tips mottas med takk..

[Anonym bruker]

Jeg synes du gir mye av svaret selv:

"Jeg er gravid og har tre uker igjen"

 

Det virker som hun vil være liten, og det kan en jo forstå. Prøv å være tålmodig med henne. Hvis hun alltid har fått hjelp, kan du ikke forvente at hun plutselig skal greie alt alene - særlig ikke når hun snart blir storesøster.

 

Mine jenter har også dessverre fått altfor lett hjelp av oss voksne, men trangen til å greie ting selv kommer etterhvert likevel. Hvis du orker å starte prosjektet nå, kan du forsiktig oppmuntre henne og understreke hvor stor du synes hun er. Men etter min mening er det siste dere begge trenger nå en krig hver gang du vil at hun skal gjøre noe selv.

 

Kanskje hvis du lar det være, vil hun selv komme på hvor stor hun føler seg etter at babyen er født, men det tror jeg ikke vil skje hvis hun allerede nå føler at du skyver henne "ut av fanget". Jeg vet at det ikke er sånn du ser på det. Du skriver at du vil bruke tid på å kose deg med henne.

 

Det kan du jo rolig forklare også. F.eks si at hvis du kler av deg og henger klærne dine pent opp mens jeg putter matvarene i kjøleskapet, rekker jeg å lese for deg før jeg lager middag. Hvis jeg må hjelpe deg, rekker vi ikke den kosestunden.

 

Synes du skal snakke med barnehagen også. Der er de selvfølgelig mer avhengige av at barna er selvstendige, men hvis du ikke vil gyve løs på "problemet" hjemme, så er det veldig greit om du sier det til dem, slik at du slipper å føle på forventningene derfra om at du skal gjøre noe med dette nå. De ser sikkert også at hun kan ha et behov for å bli behandlet yngre enn det hun egentlig er akkurat nå.

[Underveis -->]

Nå har ikke vi kommet dit ennå (Lillemann er bare 10 mnd), men jeg synes det er helt rett av deg å bare la henne stå der med uteklærne på. Når du har tid til å ta "kampen", så er det bare å la henne stå der. Ikke er det farlig, og sansynligheten for at hun til slutt kler av seg fordi hun er kjempevarm er overhengende ;-) Synes kanskje det er unødvendig energibruk fra din side å bli sint. Synes datteren din hadde en helt typisk reaksjon på å plutselig måtte gjøre det selv. Selvfølgelig vil hun protestere.

 

Jeg ville gjort det samme som deg i denne situasjonen, og alle andre situasjoner forøvrig. Dersom du vet hun klarer det, ja, da er det bare å holde hodet kaldt og ikke la henne slippe unna før hun faktisk gjør det. Det tar nok ikke så lang tid før hun i alle fall gjør det forsøk. Jeg synes slik oppdragelse er utrolig viktig. Det gir mestringsfølelse og frihet for barna!

[Anne-B.]

Pusse tenner skal hun ikke gjøre selv, om det ikke bare er snakk om for øvelsesens skyld og å gjøre selv.

 

Jeg hadde prøvd å inngå et kompromiss. Du tar av det vanskelige, feks sko og dress, hun må legge på plass lue og votter. Og så masse ros når det er gjort.

[KaMa]

Først og fremst, ikke mas. Og ikke la det bli maktkamper. Og hun er ikke lat.

Du kan prøve å gi valg og kom situasjonen i forkjøpet. Av typen "skal vi lese eller leke etter at du har tatt på deg/av deg tøyet?" "vil du et eple eller en banan når du har gjort ditt eller datt".

Vi brukte julekalenderen som motivasjonsfaktor for å få småen til å kle seg selv i desember og vi fortalte i barnehagen "at i dag så kledde ... på seg selv" og han ble stolt.

Og noen ganger er vi bare konsekvente på at dette må han gjøre selv, uten mas.

Vi er ikke rigide og prøver å lese situasjoner. Noen ganger er han trøtt, sur, sulten og lei og terskelen for å få til ting er ikke samme sted som når han er opplagt, mett og klar for en ny dag. Da tar vi hensyn til det.

Og så prøver vi å unngå mas og maktkamper, så langt det lar seg gjøre.