Fortvilet men litt glad og veldig redd, snart 42 og nygravid...

[Anonym bruker]

Har dere som er her noe godt aa si meg, for jeg er velsignet med 5 flotte friske barn, men alderen min taler imot meg naa foeler jeg og hvor stor risiko er det aa baere frem ett friskt barn naa og hvor stor sjanse er det egentlig for at det vil ha en eller annen feil?

[mamma00]

Hei og gratulerer!

 

Det er riktig at risikoen for kromosomfeil og komplikasjoner øker med alder, men stor er den likevel ikke. Og du som har båret frem 5 friske barn har iallfall ikke dårligere odds enn andre! I forhold til kromosomfeil tror jeg du er oppe i ca. 2-3 prosents risiko, noe som betyr at sannsynligheten er over 97% for at alt er bra. Dessuten vil du få tilbud om fosterdiagnostikk.

 

Jeg er flink til å engste meg selv, men over halvveis i graviditeten nå og så langt ser alt veldig bra ut. Så mye yngre enn deg er jeg heller ikke, jeg blir 41 en tid før termin.

 

Lykke til! Håper du tør å slippe gleden og forventningene mer til etter hvert!

 

[Kristineee]

Du vil ha rett på forsterdiagnostikk i form av duotest eller fostervannsprøve. Uansett er sjansene små for at det er avvik. Selv er jeg 41 år og fire måneder ved termin (09. mars) og bare gleder meg. Jeg har en bekjent som også har flere barn og hun tror ikke det er mulig at hun kan være så heldig å få enda flere friske barn. Hun føler på en måte at flaksen brukt opp. Det er nå ikke helt slik da. Selv om man har flere barn fra før, reduseres jo ikke mulighetene for flere friske barn. Da jeg tok duotesten fikk jeg 1:3075. Det vil si at av 3075 fødte barn jeg måtte fått, ville en kunne hatt avvik i form av Downs. Sjansen er jo minimal, så gled deg over graviditeten. Føler du at du vil ha visshet, få fastlegen din til å henvise deg til fostergenetikk. Med fostervannsprøve får du vite 100% sikkert på kromosomavvik, med duotest får du denne sannsynlighetsberegnet. Ved fostervannsprøve er det en liten sjanse for abort (1%) i den påfølgende uken etter prøven. Ved duotest foreligger ingen økt mulighet for å abortere.

 

Lykke til!

[Ruska67]

Go for it!

Jeg fikk en skjønn liten gutt i september og var da 42 år og fem måneder. Alt gikk kjempefint med svangerskapet, fødselen og med den lille etter fødselen. Han er verdens nydeligste og de eldre søsknene forguder han! Jeg tror ikke man kan vokse opp bedre enn som en liten attpåskatt:-)

 

Lyke til!

[Anonym bruker]

Etter å ha vært ut av inn av disse sidene et par år, har jeg dannet meg et bilde av situasjonen, både ved hjelp av egne erfaringer og andres. Og jeg tror de fleste engster seg unødig når de tenker på at man skal gå et svangerskap til endes og "plutselig" få et barn med en eller anner feil. Det skjer sikkert, men jeg er sikker på at det er langt vanligere at fostrene med feil forsvinner på veien.

 

Mener ikke å skremme deg, HI, men jeg mener å si at hvis du først kommer et godt stykke uti svangerskapet og tilogmed får gode resultater på fosterdiagnostikk, ja, da går det nok bra. Selv har jeg dessverre opplevd en senabort og en MA etter fylte 40, og har sett at veldig mange her inne har opplevd aborter på ulike stadier. Så det er nok der problemet ligger når vi kommer opp i alder. Naturen ordner opp selv med det som ikke er levedyklig, og jeg tror ikke man skal gå rundt og tro at man får en baby med store skader.

 

Men, som de over her sier, for mange går det bra! Håper det gjør det for deg, og til syvende og sist også for meg.