Han har ombestemt seg

[Anonym bruker]

Vi hadde bestemt oss for å ha et enkelt og greit bryllup til høsten, ikke satt noen dato, bare sagt at høsten 2010 skulle det skje.. Så i kveld sa jeg at vi burde kanskje finne en dato, sånn at vi har noe å jobbe mot, selv om vi skal bare ha et lite bryllup, er det jo enkelte detaljer som må med.

 

Men nå er han usikker på om han vil gifte seg så tidlig, han er usikker på om han har jobb da, siden mange på jobben hans har blitt sagt opp. Han er ikke usikker på om han vil gifte seg med meg, men ønsker å utsette det et år kanskje.. Han var litt vag på det siste der..

 

Hadde gledet meg til å formalisere forholdet vårt, gledet med til å bli kona hans.. Vi har vært sammen en halv mannsalder snart, så syntes nesten det var på tide da han fridde.. Men nå blir det vel ikke noe av i det hele tatt..

 

*skuffet*

[Anonym bruker]

Merkelig, hvis det ikke er noe dyrt bryllup skulle det jo bare være en fordel at han kanskje er arbeidsledig! 10.10.10 er en fin dato...

[Anonym bruker]

Hva med å sette en dato enda lenger frem i tid da, så har dere i hvert fall en dato? Han har jo ikke ombestemt seg på om han vil gifte seg, men på datoen. Så kan dere evt. sette av penger etter hvert, så det ikke blir et problem heller.

[Anonym bruker]

Jeg forstår heller ikke hvorfor dere ikke kan gifte dere bare for at han KANSKJE ikke har jobb da. Er det ikke godt å ha noen på sin side da?

En støttende kone.

[Anonym bruker]

Han er mest bekymret for å miste jobben, det opptar ham veldig for tiden, vi må spinke og spare på pengene, og å planlegge noe som koster litt kan jeg bare glemme(nytt bad, ny bil, bryllup).

Han er redd for å ikke kunne forsørge familien sin, miste huset, bilene, campingvogna. I jobben tjener han mye mer enn de 6G som man får hvis man må ha arbeidsledighetstrygd. Derfor greier han ikke tanken på å gifte seg med meg akkurat nå.. Dette kom fram i en dypere samtale vi hadde i natt..

 

Og jeg kan jo forstå ham, vi vil få inntekten vår halvert hvis han blir arbeidsledig, og med det forbruket vi har hatt de siste årene, så ville det ha blitt tøft.. Men akkurat på dette området er vi så forskjellige, jeg tar aldri sorgene på forskudd, men tar problemer som oppstår som en utfordring, mens han bekymrer seg veldig over ting som kan skje/ikke skje.. Og skjer de, er det verdens undergang..

 

HI

[Anonym bruker]

Noen menn, særlig de med en godt betalt og respektert jobb som det høres ut som mannen din har føler de mister hele sin identitet om de mister jobben. De kan gå inn i en dyp krise og bli seriøst deprimert om de skulle miste jobben. Høres litt ut som mannen din er av den typen menn?

 

Han føler nok dette tynge veldig, og hvis han grubler og tenker, har fullstendig hetta for at noen skal ta fra han jobben sin fordi da blir han stående helt på bar bakke, da er kanskje ikke bryllup noe han vil ha på toppen av det hele. Det er syke greier som vi mer positive mennesker ikke helt forstår, men jeg tror disse mennene føler seg helt nakne uten jobben sin, at de faller gjennom både sosialt og økonomisk. Plutselig er de ingenting verd hverken i egne eller andres øyne, selv om de ikke kan noe for det som har skjedd i det hele tatt.

 

Tror faktisk dere gjør lurt i å utsette jeg. Så mye finere bryllup dere får om mannen din slipper ha jobbsituasjonen hengende over seg som en mørk skygge, eller enda værre at han er dypt deprimert pga sin arbeidsledighet når bryllupet skal stå.

 

La ting falle på plass så han føler han sitter sikkert i ny eller gammel jobb før dere planlegger bryllup. Mannen din føler seg truet akkurat nå, og trenger all sin energi til andre ting, støtt han som best du kan du, også får dere et flott bryllup siden.

[Anonym bruker]

Du får skaffe deg jobb fu også da vet du. SLik at dere er to om førsørgerbyrden og ikke får så stor fallhøyde om noe skulle skje..

 

Det er netopp pga slike hendelser jeg mener alle kvinner bør prøve og å være økonomisk selvstendig, selv om de har en mann som tjener godt..Man vet aldri....Ikke bare tanke på at det blri lsutt, men mannen kan miste jobben, eller bli ufør, og ALDIR i stand til å jobbe og forsørge familien mer...Hva gjør man da..

 

Nei, kvinner..UT I JOBB,så gjør dere familien (og barna ) mindre sårbare i et samfunn man må legge inn i beregnign at man en eller annen gang garantert, mann eller kvinne, kommer til å sitte med det hele og fulle ansvar for sin egen og barnas (og kanskej ektefelles) økonomi.....SOm en permanent, eller midlertidig løsning..

 

Og OM han ikke mister jobben kan jo din lønning bli "spart" til "dårligere tider", eller brukt til "Luksus" som bryllup, nytt bad, ferie........Kan ikke se det er annet enn vinn/vinn det altså...

[Anonym bruker]

Jeg jobber, men tjener bare en brøkdel av det han gjør...

 

HI

[Anonym bruker]

Høres ut som du beskriver mannen min på mange måter med dette ja.. Jeg har gått med på å vente, skal ikke nevne bryllup i det hele tatt før han tar det opp igjen.. Når alt kommer til alt, så er det bare et stykke papir, vi har jo hverandre uansett! Var bare litt skuffet i går, men etter samtalen med ham i natt, så ser jeg situasjonen mer med hans øyne..

 

HI

[Anonym bruker]

Men på samme tid som han er bekymret, har vel du rett til å formidle at du er såret og skuffet. Noe som sannelig ikke er rart, når dere har avtale om å gifte dere. Kan ikke bare skippe en slik avtale "uten videre".

[Anonym bruker]

kjipt da men,skjønne har egentlig godt...her er d jeg som har ombestemt meg å ikke han....han er drit sur for d men,som jeg sier at når en knappt har råd til husleie for at du er arbeids sky så har jeg ingen interesse av å gifte meg inn i d så her er d mye som må forandres for at jeg skal ombestemme meg men,er annerledes da...du blir nok gift skal du se