Hjelp, jeg venter en gutt!

[Anonym bruker]

Jeg venter en gutt om 8 uker. Har 3 jenter fra før. Det går sikkert bra, men....

 

Jeg ble som barn utsatt for overgrep gjentatte ganger av et familiemedlem. Overgrepene var seksuelle. Jeg er livredd for å få gutt. Trodde ikke jeg var det, men når UL viste gutt kom panikken sterkere og sterkere.

 

Nå har jeg skikkelig panikk. Hvordan skal jeg kunne vaske kjønnsorganer til en gutt? Vil barnet se på det som overgrep? Vil barnet hate meg for at jeg ser det nakent? Det er så mye spørsmål rundt dette og jeg trenger virkelig å høre at jeg kommer til å få naturlig knytning til barnet, for jeg er livredd for at jeg skal avvise det og ikke få naturlig følelse for denne gutten.

 

Kan noen fortelle meg at dette vil gå bra? At jeg vil fikse det? Har elendig samvittighet overfor den uskyldige lille gutten i magen.

[Anonym bruker]

Søk hjelp, før fødselen. Du må jo få noen å snakke med om dette!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hva du er engstelig for?

 

Du har 3 jenter som du ikke har hatt de samme engstelsene med? Hvorfor skulle det være anderledes med en gutt?

[Anonym bruker]

Jeg vil også råde deg til å søke hjelp til å håndtere dette både før og etter fødsel!!

 

Kanskje barnevernet? Da er du iallefall helt sikker på at du får en god oppfølging og de gir gode råd og veiledning!! Vet at ordet barnevern får det til å grøsse hos mange, men de er der faktisk for å hjelpe deg og barnet :-)

[Anonym bruker]

Har i noen år gått til behandling for overgrepene jeg ble utsatt for og trodde virkelig dette var over. Har kun en venninne som vet om dette (er ikke noe man forteller til hvem som helst) og mannen min vet ikke noe om dette. Mamma vet det også. Trodde jeg var ferdig med det, men det ka virke som det ikke er over. Kan JM hjelpe meg videre i systemet om jeg forteller henne dette? Vet ikke om jeg klarer fortelle dette muntlig til fler, for jeg skammer meg så mye over at det er skjedd.

 

HI

[Anonym bruker]

Dette hørtes litt merkelig ut.

Har du angst for kjønnsorganet til mannen din også da eller?

Virker ikke sånn med 3 barn.

Men du bør nok søke hjelp for dette er vel ikke helt normalt?

[Anonym bruker]

Signerer anonym 22.06 !

 

 

[Anonym bruker]

Det høres merkelig ut, ja, men jeg kan jo ikke endre det jeg føler.

 

Forskjellen på mannen min og et lite barn er at det er en voksen mann og et lite barn. Jeg ble utsatt for dette som barn og jeg er livredd for at jeg skal føle at jeg utsetter et barn for det samme.

 

HI

[Anonym bruker]

signerer anonym 2206

 

Følte du det samme for dine jenter?

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå strålende!!! Helt sikkert. Du er bare engstelig fordi du ikke har gjort det enda. Det blir akkurat det samme som med jentene - barn er barn uansett kjønn.

 

Dessuten er det ditt barn, og du vil aldri komme til å begå overgrep mot gutten din. Overgrep er ingen ubevisst tanke, det er en bevisst handling. Vær trygg på deg selv, og deg som enestående mor!

[Anonym bruker]

Du ble utsatt for dette..? Vasking og stelling..?

Vet ikke helt hva du har gått igjennom, så skal ikke dømme deg.. Men kan misforståes utifra det du svarte på..

Men husk på at gutten ikke kommer til å se på det som et overgrep, han vil jo helst bli vasket og stelt han også,slik som storesøstrene, og at han ikke kommer til å se på det som et overgrep mer enn det søstrene gjør (og det er jo ikke i det hele tatt Du er nok en god mor)

 

[2 små og en undulat]

Jeg har selv to gutter og må nok innrømme at det er litt "rart" med denne tuten;) Det er jo ikke det jeg er vandt med selv og jeg kan skjønne det er litt rart for deg som har 3 jenter fra før.

Jeg blir stadig forundret over hvordan underlivet til smågutta oppfører seg, hehe:) Gutta er ikke gamle når de får sin første ereksjon heller, og jeg ble faktisk litt flau første gang jeg så min eldste ha tiss som sto rett opp:/ Men jeg tok meg sammen, tenkte at dette er helt normalt, og at dette faktisk gjør at jeg kan bli bestemor. Din sønn blir DIN sønn. At han har utovertiss tror jeg ikke forandrer noenting, det er bare en ting du må bli vandt til. Men jeg støtter det de andre skriver; ta en snakk med noen profesjonelle om dette, føden kan nok være til god hjelp!

Til slutt vil jeg også skrive at å rengjøre gutter er MYE enklere enn å rengjøre jenter. Med gutta er alt det som skal vasket synlig, ingen bæsj som kan gjemme seg:)

[Anonym bruker]

Med første barnet var jeg veldig usikker. Jeg var redd for at blieskift ol skulle bli vanskelig. Jeg er ikke redd for noe i hverdagen som lek og slike ting, men akkurat dette med stell er jeg veldig engstelig for. Med jentene har det vært mer at mannen og andre menn ikke får være alene med de og får ikke se på eller utføre bleieskift. Dette er bearbeidet og jeg er roligere på det. Dette går veldig mye på motsatte kjønn.

 

Jeg forstår også at de som ikke har vært utsatt for overgrep kanskje ser det som vanskelig å forstå og det sier seg selv. De har jo ikke opplevd dette og vet ikke at det preger så enormt mye i ettertid.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ikke fortalt dette til mannen din(om overgrepene)?

Det er jo noe han bør vite.

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir ganske oppgitt over enkelte av svarene du får her på innlegget ditt. Dette er tydeligvis damer som ikke evner helt å sette seg inn i din situasjon, eller som bare er litt korte!

 

Nå har ikke jeg selv erfaring med overgrep, men jeg tror ikke det er unaturlig at du føler det slik du gjør. At de tankene du har nå, ikke gjelder for jentene du har fra før, kommer vel at du selv er jente. jeg går ut ifra at overgriperen din var en mann, og at det er det som er problemet her- at nå som du skal få en liten gutt, er du er redd han senere i livet eller der og da skal føle at det at du vasker han nedentil, ser han naken osv som et overgrep (ettersom du er en voksen dame).

 

Du som nevnte noe om at hun ikke var redd for kjønnsorganet til mannen sin! Du må vel se at det er en forskjell fra å ha et seksuellt forhold til en voksen mann. Det er det med voksen dame-liten gutt HI er bekymret for her. Et forhold med en voksen mann er mer likeverdig, om du skjønner hva jeg mener?! Hun er redd for at gutten hennes skal føle hun begår et overgrep fordi hun er en voksen dame som skal se han naken osv..

 

 

Jeg kan iallefall garantere deg, HI at dette ikke er et overgrep, og at gutten din ikke vil føle det senere. Men, jeg kan forstå at du ikke har helt "normale" tanker ift dette, ettersom du har de erfaringene du har.

 

Jeg vil råde deg til å ta opp dette med jordmor i første omgang, og se hva hva hun sier. Det er nok mange som har hatt denne problemstillingen før deg, med slik erfaring du har, og det er ikke rart at du føler det sånn. Du skal ikke skamme deg. Vær heller stolt av deg selv! Nå har du tatt første skritt og spurt om råd her, du har erkjent at du har et "problem" som tenker slik du gjør. Jeg synes det vitner om at du er en god mor som bryr deg om gutten din som snart skal komme. Ingen overgriper hadde tenkt som du gjør nå

 

Så ring jordmor imorgen og få en hastetime! Det er ikke lett, men du vil garantert ikke angre når du får hjelp til å sortere tankene du har.

 

Jeg er sikker på at du kommer til å bli en fantastisk flink og snill mor mot gutten din Prøv å ordne opp i problemene før lillegutt kommer , slik at dere legger grunnlaget for en best mulig start

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir ganske oppgitt over enkelte av svarene du får her på innlegget ditt. Dette er tydeligvis damer som ikke evner helt å sette seg inn i din situasjon, eller som bare er litt korte!

 

Nå har ikke jeg selv erfaring med overgrep, men jeg tror ikke det er unaturlig at du føler det slik du gjør. At de tankene du har nå, ikke gjelder for jentene du har fra før, kommer vel at du selv er jente. jeg går ut ifra at overgriperen din var en mann, og at det er det som er problemet her- at nå som du skal få en liten gutt, er du er redd han senere i livet eller der og da skal føle at det at du vasker han nedentil, ser han naken osv som et overgrep (ettersom du er en voksen dame).

 

Du som nevnte noe om at hun ikke var redd for kjønnsorganet til mannen sin! Du må vel se at det er en forskjell fra å ha et seksuellt forhold til en voksen mann. Det er det med voksen dame-liten gutt HI er bekymret for her. Et forhold med en voksen mann er mer likeverdig, om du skjønner hva jeg mener?! Hun er redd for at gutten hennes skal føle hun begår et overgrep fordi hun er en voksen dame som skal se han naken osv..

 

 

Jeg kan iallefall garantere deg, HI at dette ikke er et overgrep, og at gutten din ikke vil føle det senere. Men, jeg kan forstå at du ikke har helt "normale" tanker ift dette, ettersom du har de erfaringene du har.

 

Jeg vil råde deg til å ta opp dette med jordmor i første omgang, og se hva hva hun sier. Det er nok mange som har hatt denne problemstillingen før deg, med slik erfaring du har, og det er ikke rart at du føler det sånn. Du skal ikke skamme deg. Vær heller stolt av deg selv! Nå har du tatt første skritt og spurt om råd her, du har erkjent at du har et "problem" som tenker slik du gjør. Jeg synes det vitner om at du er en god mor som bryr deg om gutten din som snart skal komme. Ingen overgriper hadde tenkt som du gjør nå

 

Så ring jordmor imorgen og få en hastetime! Det er ikke lett, men du vil garantert ikke angre når du får hjelp til å sortere tankene du har.

 

Jeg er sikker på at du kommer til å bli en fantastisk flink og snill mor mot gutten din Prøv å ordne opp i problemene før lillegutt kommer , slik at dere legger grunnlaget for en best mulig start

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir ganske oppgitt over enkelte av svarene du får her på innlegget ditt. Dette er tydeligvis damer som ikke evner helt å sette seg inn i din situasjon, eller som bare er litt korte!

 

Nå har ikke jeg selv erfaring med overgrep, men jeg tror ikke det er unaturlig at du føler det slik du gjør. At de tankene du har nå, ikke gjelder for jentene du har fra før, kommer vel at du selv er jente. jeg går ut ifra at overgriperen din var en mann, og at det er det som er problemet her- at nå som du skal få en liten gutt, er du er redd han senere i livet eller der og da skal føle at det at du vasker han nedentil, ser han naken osv som et overgrep (ettersom du er en voksen dame).

 

Du som nevnte noe om at hun ikke var redd for kjønnsorganet til mannen sin! Du må vel se at det er en forskjell fra å ha et seksuellt forhold til en voksen mann. Det er det med voksen dame-liten gutt HI er bekymret for her. Et forhold med en voksen mann er mer likeverdig, om du skjønner hva jeg mener?! Hun er redd for at gutten hennes skal føle hun begår et overgrep fordi hun er en voksen dame som skal se han naken osv..

 

 

Jeg kan iallefall garantere deg, HI at dette ikke er et overgrep, og at gutten din ikke vil føle det senere. Men, jeg kan forstå at du ikke har helt "normale" tanker ift dette, ettersom du har de erfaringene du har.

 

Jeg vil råde deg til å ta opp dette med jordmor i første omgang, og se hva hva hun sier. Det er nok mange som har hatt denne problemstillingen før deg, med slik erfaring du har, og det er ikke rart at du føler det sånn. Du skal ikke skamme deg. Vær heller stolt av deg selv! Nå har du tatt første skritt og spurt om råd her, du har erkjent at du har et "problem" som tenker slik du gjør. Jeg synes det vitner om at du er en god mor som bryr deg om gutten din som snart skal komme. Ingen overgriper hadde tenkt som du gjør nå

 

Så ring jordmor imorgen og få en hastetime! Det er ikke lett, men du vil garantert ikke angre når du får hjelp til å sortere tankene du har.

 

Jeg er sikker på at du kommer til å bli en fantastisk flink og snill mor mot gutten din Prøv å ordne opp i problemene før lillegutt kommer , slik at dere legger grunnlaget for en best mulig start

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg synes også du bør snakke med mannen din om hva som har skjedd med deg..

 

jeg ble selv utsatt for et overgrep da jeg var liten (6år). Dette var av en nabogutt, men jeg kan alikevel sette meg inn i hva du tenker og føler.

 

jeg har aldri fortalt dette til mine foreldre, jeg følte skam over at jeg var så dum at jeg ble med han hjem. Jeg hadde jo fått beskjed om å ikke snakke med fremmede, problemet var jo bare at han var en nabo og ikke en fremmed i mine øyne.

 

Min mann har jeg vært veldig åpen mot om dette. Vi snakket om det og jeg svarte på alle spørsmål han hadde. Denne samtalen hadde vi så fort jeg følte jeg kjente han godt nok og stolte på han.

 

Min mann har fortalt meg i ettertid at denne samtalen hjalp han veldig med å forstå meg. Jeg hadde blandt annet problemer med seksualitet og å bli holdt rundt/holdt fast av menn. Under lek kunne jeg plutselig få helt panikk dersom jeg følte meg innesperret, kunne også bli livredd dersom han hevet stemmen til meg..

 

 

Det hjalp meg veldig å få snakket ut om dette også. jeg har nå minimale problemer med min fortid, og det tror jeg rett og slett er fordi jeg har fått snakket skikkelig ut om det og vet at min mann er der for meg.

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt å snakke med mannen om dettte, men det er en stor klump i halsen som stopper meg hver gang.

Som deg, 23:04 kan jeg også få panikk av lek hvor jeg føler meg innesperret, jeg er (mest var) som en potetsekk i senga og det å bli holdt rundt, tatt på rompa. få komplimenter, bli holdt fast er et problem.

 

Jeg klarer rett og slett ikke fortelle dette til mannen min. Jeg er liksom den tøffe og sterke av oss og tårene mine får ingen se. Jeg er av typen som alltid har vært den sterke og tøffe. Det er det eneste jeg har hatt hele tiden. Om det er aldri så galt, så kommer det påklistrede smilet eller jeg er steinansikt og later som det ikke gjør vondt. Helt til jeg er alene.

 

Det er som en over her (med mange like innlegg) sier. Jeg forventer ikke at noen skal forstå hva jeg føler og hvordan dette er for meg. Som jeg har sagt tidligere så var det sånn med jentene også, men da at menn ikke fikk ta i de.

 

Takk til dere som sier dette vil gå bra. Det får meg til å føle meg litt bedre. Jeg bør jo kunne takle dette. Jeg er ikke en dårlig mor. Jeg har 3 flotte jenter og denne lille gutten skal liksom bli den bortskjemte lillebroren som blir passet på av alle. Skal til JM på kontroll snart, så om jeg klarer det, skal jeg ta det opp da. Eller i hvert fall spørre om hun vet om dette er nornalt.

 

HI

[Anonym bruker]

Snakk for all del med mannen din. Han er og blir en viktig brikke i ditt liv, ikke steng han ute. Snakk og forklar hvordan du har det og hva du går igjennom. Det å snakke med mannen din syns jeg du må gjøre både for deg selv, barnet du bærer og ikke minst fordi det er på sin rette plass. Det å snakke med mannen din kan hjelp deg mye med det du går og bærer på, ikke bare barnet men alle dine tanker rundt det.

 

PS: Snakk med mannen din.

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din om du klarer det, men det er ingen tvang, det er ikke alt man MÅ dele.

 

Angående å vaske sønnen din, det går nok helt fint, Har selv vært utsatt for overgrep og føler iblandt at det er rart og ekkelt å skal vaske tissen til en gutt, men det går bra, det er sønnen min, det er ikke noe seksuelt over det og vaskes det må han jo.

[Anonym bruker]

Hvis du syntes det er vanskelig å snakke med mannen din, kanskje du kan skrive det i et brev? :-)

Uansett, la han få vite om dette. Han vil være en viktig og god støtte for deg fremover, stol på meg, og du trenger han helt åpenbart også!

 

Ikke hold dette for deg selv. Vi alle reagerer forskjellig på tidligere traumer, og dette er nok ikke noe mer unormalt enn mange andre tanker, av overgripsoffere.

 

Lykke til, kjære deg! Snakk om det! :-)

Og gratulerer med den lille som snart kommer!

 

Klem!

[Anonym bruker]

hei hi

 

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det!

Ble selv utsatt for overgrep av en mannsperson i oppveksten. Har jobbet meg gjennom dette mes psykolog tidligere, men nå som jeg er gravid har det dukket opp igjen. I motsetning til deg har jeg ingen problemer med å få en gutt, heller motsatt - livredd for å få jente. Livredd for atg hun skal oppleve det samme eller at jeg skal bli en overbeskyttende mor som ser en overgrepsperson i enhver mann som kommer nær barnet mitt. Samtidig er det en del ettervirkninger som sitter igjen i kroppen - mønstre jeg har lagt meg til, og som sikkert ikke er det sunneste en kan utsette barn for (kan bli sint og redd for litt snodige ting) ;D

 

Men, jeg har valgt å gjøre noe med dette, for jeg nekter å la overgriperen ødelegge mer av livet mitt. Han tok en del av oppveksten og tidlig voksen livet mitt, resten skal være mitt. Snakket med jormoren min, og det viser seg at de har et eget program for slike som oss. Det gjelder en psykolog som skal hjelpe deg i selve svangerskapet og i etterkant av fødselen. Staten betaler, og du kommer raskt inn (tok 3 uker for meg). Jordmor søker på vegne av din lille sønn.

 

Jeg er veldig fornøyd med dette. Var veldig skeptisk først, men nå er jeg glad for at jeg våget å delta på dette!

 

I motsetning til deg, så vet min mann alt og er en enorm støtte. Han har visst om det fra dag en i forholdet vårt. Råder deg til å snakke med mannen din, da dette vil gjøre mye for hans forståelse av deg - både som partner og mor. Vet at det er vanskelig, men du kommer til å bli veldig lettet.

 

Er selv såkalt "velfungerende", dvs syntes ikke utad hva jeg har gått igjennom. Har god utdannelse og jobb, ingen rusproblemer, er utadvendt osv osv, men det koster hardt å holde på denne masken hele tiden. Er veldig godt å kunne slappe av i den nærmeste kretsen som mannen din og noen gode venner faktisk er.

 

Ønsker deg i alle fall lykke til!