Ung mor!

[Lilje1]

Hei=)!

 

Jeg er 21 år gammel å venter mitt første nurk <3! Ettersom jeg er så ung, så føler jeg meg veldig usikker.. Har møtt mange med stor skepsis og ikke kun positive reaksjoner. Noen som kjenner seg igjen?

Hadde vært spennende å høre om erfaringer rundt det å være ung mor! Hvis noen ønsker å dele? Noen i juliklubben som er i samme situasjon som meg?

 

 

[Full av liv]

 

Hei, på deg! :-)

Kjenner meg veldig godt igjenn. Jeg var 22 da vi fikk vår første (er 29 nå), og begeistringen for at vi ventet smått var ikke veldig tilstede under graviditeten. Jeg hadde ikke den beste troen på meg selv i utgangspunktet, så jeg følte meg ganske liten, ja.. ! Usikkerhet føler vi alle på uansett alder selv om det å oppdra et barn krever en viss modenhet, men man vokser heldigvis med oppgaven. Bedrevitere finnes overalt så man må bare lære seg å stenge av. Er det noe vi skulle gjort annerledes i barseltiden så er det å tatt god tid for oss selv og blitt ordentlig kjent med barnet den første tiden og satt grenser for hvor mye besøk vi skulle ta imot.

 

LYKKE TIL. Du blir en fantastisk mamma, det er jeg sikker på!!

 

 

[minitromsø <3 Odinn <3]

Hei

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg var 16 år da jeg fikk mitt første barn.

Nå, i en alder av 22, venter jeg mitt 2 barn

Skjønner godt at folk rundt meg var skeptiske når jeg ble gravid å så ung alder, men ting har gått supert Livet som ung mor har vært kjempe kjekt. Nyter hver en dag som mor, å det er deilig å kunne ha energi til å finne på masse rart, hver dag

Masse lykke til, dette kommer du til å klare supert

[<3 sommerspira mi <3 fødeklar]

Er 21 år jeg også, og rundt meg er det ingen som er skeptisk. Syns det virker som at de fleste syns det er flott at jeg får barn i ung alder... og vi er ikke så ung. Har to gode venninner som også skal ha barn rundt samme tid Er vel forskjellige syn i forskjellige miljø da...

[KineMarie]

Jeg er 22 og venter nr.3 i juli Fikk min første da jeg var 18.

Det var mye skepsis da jeg fikk min første, og kjenner meg igjen i det du skriver. Men man må lære seg å ikke høre på hva andre synes og mener. Søsteren min skrev til meg da jeg var gravid, at hun var stolt av meg som valgte riktig organ å tenke med.

Jeg fulgte hjertet, ikke fornuften da jeg valgte å beholde barnet, og er fremdeles så STOLT av meg selv. Det er og blir mitt livs største valg.

 

Det stemmer det de sier om at alt blir snudd på hodet, for det blir det. Hverdagen blir aldri den samme igjen. -Den blir mye mer meningsfull

 

Gratulerer så mye med graviditeten!

 

ps: www.joridkvam.com er 21 år, har akkurat blitt mor, og blogger veldig fint

 

[mor fra Averøy]

Kjære Lilje1!!

Du er ikke SÅ ung! Det kommer til å gå kjempefint!

Det viktigste er at DU gleder deg, og går Mammarollen spent i møte!

 

Ungen din er det bare du som kjenner, og ungen kjenner deg, og det er hos deg den helst vil være når den kommer ut. For ett privilegium!

 

Jeg var 19 år og full av energi første gang jeg ble mor,- ( Pappan var 22) jenta mi hadde ingen forventninger til noe, hun trengte egentlig bare kos,pupp og ei god seng og sove i. Vi lærte etterhvert, og de mødrene som var førstegangs på 27, i min babygruppe, visste akkurat like lite om å være mor som meg. Men alle barna har det kjempebra! Nå er barna 16 år, og jeg har ett skikkelig godt forhold til min datter. Kunne ikke ha vært uten henne! La de andre mene hva de vil! Alle har vært førstegangs, og ingen var mer forberedt enn andre! Gled deg!!

[Lilje1]

Tusen takk for mange fine svar!

Gleder meg utrolig til å bli mor, og samboeren min gleder seg nesten mer:D Jeg er utrolig heldig som har en så engasjert kjæreste..

De fleste er så klart utrolig glade på mine vegne, men er det noe man legger godt merke til så er det de få som ikke er det.. Det er kanskje naturlig? Eller?

Tenk hvor heldige vi er! Gleder meg bare mer og mer, kjenner jeg blir utrolig ivirg bare av å lese svarene deres.

Mor fra Averøy; kjente jeg ble utrolig rørt når jeg leste det du skrev..

 

"Ungen din er det bare du som kjenner, og ungen kjenner deg, og det er hos deg den helst vil være når den kommer ut. For ett privilegium!"

-Har ikke tenkt på det på den måten. En liten vekker:)

 

Hvor heldige er ikke vi?

[KineMarie]

jeg ble også rørt av deg Mor fra Averøy skrev

 

Jeg liker å tenke på dette:

at for barna mine, er jeg verdens viktigste, og verdens vakreste!

 

 

Gled deg, dette er det største av alt. Herlig å kjenne at hjertet kan bli større og større. For jeg blir mer og mer glad i barna mine for hver dag som går

[enlitenpågang]

Jeg var 17 da jeg fikk min første. 10 år siden nå. Venter nr 2.

Mye dårlige holdninger der ute, desverre! Man blir forhåndsdømt. Følte at alle øyne var på meg heeeele tiden og at jeg MÅTTE være perfekt for å være god nok i andres øyne. Jeg utviklet usunne høye krav til meg selv noe jeg sliter med den dag i dag. Men jeg kan i dag tenke tilbake og kjenne at jeg gjorde en god jobb. Jenta mi var førstepri i ALT. Alle valg jeg gjorde var med hennes beste i tankene. Hun har vært fremfor andre barn i utvikling hele veien. Er svært skarp og veloppdragen. Har aldri vært av de ungene som skriker seg til viljen sin. Når jeg ser godt voksne foreldre som drar skrikende barn ut av butikken så godter jeg meg (kanskje litt ondskapsfullt...) og tenker at det ikke er alderen det kommer an på

Prøv å ikke bry deg om hva andre måtte mene og tenke. Du har like store forutsetninger for å bli en god mamma som alle andre. Det positive med å være ung mamma er at du tilpasser deg bedre og at du ikke overanalyserer alt sunder og sammen (eldre foreldre kan bli litt overhysterisk). Du har mer energi og blir en mer leken mamma. Min datter synes det er supert med en mamma som kan være med ut å leke i snøen og som kan tulle og tøyse. Når hun kommer i puberteten kommer jeg til å forstå henne bedre enn en eldre mamma hadde gjort.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Anonym bruker]

heisann æ va 18 da æ fikk min første,20 da nr 2kom å blir 23 nu når nr 3 kommer.men du kommer t å klare det helt fint.æ møtte å mange skjeive blikk men æ heva hodet å har klart mæ bra.men det e ikke enkelt det kan æ si det e mange som liksom ikke vil høre på mæ når æ e så ong akkurat som om æ ikke vet eller kan noe=) men dem om det=)

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Var selv 19 da eldste jenta blei født, og innen jeg var 24 hadde jeg 3 små jenter, venter nå nr 4 og er 27.

Har ikke vært noe problem i det hele tatt, og i grunn bare positive reaksjoner, har jo selvfølgelig noen som bare sier "oiiii, og du som er så ung" )

Tror nok du kommer til å klare deg kjempe bra:o)

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg ble gravid da jeg var 17 år (er 18 nå). Kjenner meg godt igjen i det du forteller, mange som blir litt "sjokkerte". Syns selv jeg er kanskje i yngste laget til å ta meg av et barn da jeg ikke er i nærheten av ferdig med utdanning og sånt, men abort var ikke en mulighet for meg. Det viktigste er vel at man selv har troa på at det går bra og ikke lar seg trekke ned av de som kommer med merkelige kommentarer (har hørt litt av hvert om hvordan jeg kunne bli gravid akkurat før min 18 års dag).

Ingenting som tilsier at vi unge mødre ikke kan bli like gode mødre som alle andre.

[trebarnsmor21år]

21 år, har en sønn på 9 mnd å vi venter tvillinger nå er så herlig å være mamma, du har masse å glede deg til!!

Alder har ingenting å si skal jeg fortelle deg, jeg ser på det å være ung mor som en fordel! men det er meg

 

masse lykke til!

[Littlemama88<Juli10&Nov11>]

Jeg fylte nettopp 22 nå i mars og venter barn i juli jeg også. Er kjempe glad for det Mange som sier at det er bedre å få barn tidlig. Var veldig nervøs for hva folk ville si men har bare fått positive tilbakemeldinger hele veien. Barnet er heldig som kommer til å få en ung mor. Jeg er kanskje ung men moden for alderen, er til og med gift. Lykke til alle unge mødre:)