uke 15 og redd

[vimsa .-) på overtid]

har hatt 2 ma'er. er så redd det skal gå galt igjen. noen som har mista i uke 15, som har noe å si om det???

[Dagdrømmeren]

Jeg har opplevd at det i uke 18 ble funnet dødt foster.. det døde rundt uke 15. Er nå i uke 15 selv, og er veldig bekymret. Kvalmen er borte, brystene kjennes mer normale, og magen har liksom sluttet å vokse.. vet at det er normalt å miste symptomer på denne tiden uansett, så jeg prøver å fortelle meg selv at det sikkert er bra.

Så vi er flere som bekymrer oss! Sannsynligvis går det bra denne gangen for oss begge. Vi får tenke positivt.

[15/12]

Mista igår :-(

Var 14+2. Ingen forvarsel. Var på ultralyd sist mandag og alt så helt normalt ut. Men 4dager etter kommer det ut...

Skjedde igårmorrest. Har hatt en sa før, men da i uke 11. Denne gangen var det MYE værre.

Merka først tre sammentrekninger mens jeg dusja 5-åringen min. Fikk han ferdig i full fart og satt meg på do. Kom en blodklump og jeg reiste meg for å se i do, mye blod.. Skulle tørke meg, og da satt babyen fast i skjeden, så jeg måtte dra den ut. Uff, grusomt! Det var en gutt, han var så ren og fin, ingen ytre skader. Telte alle fingrene og tærne hans, kunne se ribb-beina og kragebeinet gjennom den gjennomsiktige huden. Ørene, nesen, munn, jeg kunne se alt. En ubeskrivelig vond følelse :-(

Så bar det i narkose for utskraping.. Gårdagen skulle jeg gjerne vært foruten!

Tiden får vise om vi prøver på nytt. Har en gutt på 5år, og ei jente på 10 mnd. Klarer ikke tenke på annet enn den føle opplevelsen å se det lille fosteret som varsom en miniatyrbaby...

 

Håper det går bra for dere! Men gårdagens erfaring sier meg at man ikke skal ta noe for gitt!

 

Lykke til videre damer:-)

 

[Dagdrømmeren]

Så utrolig trist å høre:( håper du finner god trøst i familien din.

Dette hjalp jo ikke akkurat på vår frykt for å miste, og vi er nok i utgangspunktet de som tar det minst for gitt at det skal gå bra. Tenker på det mange ganger om dagen, hver dag. Mange opplever å miste, også etter uke 12. Og får likevel friske barn senere (eller før, som i ditt tilfelle). Det er hvertfall en trøst, at det for de aller aller fleste hvertfall går bra tilslutt, og at de får den familien de ønsker seg.

Vet hvor tungt du har det nå, for har vært der selv. Hold ut, og tenk på at tiden leger sårene. Om noen uker er det mer et savn enn den uutholdelige sorgen. Klem

[15/12]

Takk, Dagdrømmeren :-)

Det går nok bra for dere, dette er jo ikke så veldig vanlig..

Men har full forståelse for tankene/"angsten" man går rundt med.

Jeg pusta lettet ut da jeg var forbi uke12, men kjenner på meg om jeg noen gang blir gravid igjen så blir nok tankene/redselen for å miste igjen, å prege mye av hverdagen, desverre...

 

Masse lykke til!

Klem