Sobril? Noen her med erfaringer?

[Anonym bruker]

Har prøvd ut ulike legemidler mot angst tidligere, uten at dette har gitt ønsket effekt. Har nå fått sobril av legen. Er det noen her som har erfaringer med sobril og evt kan fortelle meg litt om denne?

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring med de annet enn at jeg fikk de mot ryggsmerter for en del år siden. Trodde ikke de fantes lenger heller.. Jeg ble himla slapp og sløv av de. Men alle reagerer jo forskjellig.. Det endte opp med at jeg kun tok de når jeg skulle legge meg, da sov jeg hvertfall =) Og var nesten som fyllesyk dagen etterpå...

[Anonym bruker]

Kan ikke fortelle deg mer enn at fosteret får i seg kun 3% av medisinen du tar.Tar du lave doser,en skjelden gang,er ikke dette skadelig.En dame i familien fikk klarignal for å ta 15 x 3 daglig.Personlig ville jeg nok ikke tatt så mange og ikke så ofte.Hør på legen din du.Ikke så lurt å spørre anonymt på et forum som dette.Neppe bra for angsten din å bli slaktet av folk som ikke forstår ;-)

Har du foresten prøvd lamictal?Jeg slet med panikkangst i mange år.Begynte på noe som heter nardil for å stoppe panikken.Så trappet jeg ned på den,og trappet opp på en som heter lamictal.Jeg levde faktisk normalt etterpå :-)

 

Sobril fikk jeg også utskrevet i svangerskapet.For meg har det holdt å vite at jeg KAN ta de om jeg MÅ.Det hjalp meg masse :-)

Lykke til :-)

[Gjest]

Du som fikk de mot ryggsmerter blander nok med Somadril...

De finnes ikke mer og de var muskelavslappende. Ikke det samme som Sobril...Sobril er beroligende... og hjelper ikke mot noe smerter...

[Anonym bruker]

Joda neffi :-)

Funker for muskelsmerter også serru :-).Virket på mange.Men det er sikkert individuelt :-)

[Anonym bruker]

Det er veldig avhengighetsdannende.

Styr unna hvis du klarer..

[Anonym bruker]

Tror nok du med ryggsmertene blander Somadril og Sobril, ja. Sobril virker ikke mot muskelsmerter, og man skal ikke bli så sløv som du beskriver, og i hvert fall ikke så lenge. Somadril, derimot, passer beskrivelsen perfekt, og er trukket fra markedet.

 

Til HI. Har du fått utskrevet Sobril, er det fordi legen mener du trenger det. Sobril er vanedannende, og relativt raskt (allerede etter to uker hos noen), så det er viktig at du bruker medisinen slik legen har bestemt. I tillegg bør du få annen behandling for angsten. Den forsvinner bare midlertidig av Sobril.

 

Lykke til fremover.

[Anonym bruker]

Sobril er satans makt, du blir avhengig. Dagen etter du har tatt en Sorbril blir du deppa, og alt som funker er en ny, gjerne to...osv osv

Hold deg unna disse dritt-"medisinene", det er ikke av det gode bare fordi en eller annen lege har skrevet dem ut. Tenk selv!

[Anonym bruker]

For å si det sånn, du kan få en god pris for det. Mange som er interessert. Skikkelig dop, jeg elsker det, men vet bedre enn å putte i meg en eneste en.

 

Når legen gir deg disse har han ingenting å hjelpe deg med, han har ingen bedre forslag. Det er som å sette plaster på en kreftsvulst.

SOBRILEN HELBREDER INGENTING, den bare skjuler smerte/uro.

 

Jeg garanterer deg: om sobrilene hjelper deg med problemet ditt, så blir du sittende igjen med en nytt problem når du skal avennes. Livet kommer til å føles meningsløst. Uansett hvor mye du sliter nå, så er du BEDRE UTRUSTET til å komme deg gjennom det enn med sobrilen.

 

Hvis du har angst, møt en seriøs klarsynt...

[Anonym bruker]

Ikke personlig, men jobber med narkomane som alle digger sobri (som er rein dop)l. Jeg ville ikke ønsket å putte det i meg. Hva med Lyrica? Heller det...

[Anonym bruker]

Kjære HI, du må virkelig ta svarene her inne med en klype salt (med et par unntak). Her sitter jo vilt fremmede mennesker og foreslår at du skal gå mot det legen din sier, og oppsøke klarsynte i stedet! Lurer på om vedkommende tar ansvar for hva som skjer med deg om du skulle bli dårligere etter å ha sluttet med medisinene..?

 

Sobril virker akutt angstdempende. Dette kan være det noen trenger for å fungere godt nok til å arbeide med den underliggende angsten. Misbrukspotensial er ikke noe godt motargument, det betyr simpelthen at du som pasient må være veldig obs på at du kan bli avhengig av sobril, og motstå fristelsen til å øke dosen.

 

Rusavhengige "digger" Sobril, ja. Det er riktig. De digger også sterke smertestillende, men vi slutter ikke å gi kreftpasienter smertestillende selv om noen andre misbruker dem. Vi stenger ikke polet selv om noen misbruker alkohol.

 

Og vi sitter da for pokker ikke på anonymforum og anbefaler folk å slutte med medisiner de har fått utskrevet av lege! Snakk om å gamble med andres helse.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Ser at mange skriver at sobril er vanedannende, og dette er jeg klar over. Det er derfor jeg også er skeptisk, noe jeg anser som sunt. Jeg går fast til psykolog, så får annen behandling i tillegg. Etter eget ønske og samtale med legen har jeg kuttet ut mine faste medisiner og har nå sobrilen jeg kan ta ved behov. Spurte her siden jeg ikke har prøvd de enda, og lurte på om noen her kunne fortelle noe om sine erfaringer. Og ja, etter to barn og noen år inne på disse sidene har jeg lært å ta en del av svarene med en klype salt:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid, men takk for svar likevel!

 

Har ikke prøvd lamictal nei, og heller ikke nardil. Sobrilen er nok for meg tenkt på samme måte som hos deg. Det er noe jeg kan ta dersom jeg virkelig må. Men siden jeg ikke tidligere har prøvd de, spurte jeg her for å høre om noen hadde erfaringer. Etter å ha gått fast på medisiner ønsker jeg nå å prøve å klare meg uten dette, kun med samtale med psykolog, og sobril dersom jeg må.

[Anonym bruker]

Anonym 00.16 var meg, HI.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg lider selv av angst og tilbakevendende depresjoner.

Før fikk jeg både Cipralex og Sobril, nå har jeg i samråd med min terapaut kuttet Sobrilen. Det gjør såklart angsten mye mer intens, men med angst er hovedpoenget å bearbeide følelsene og komme til et punkt hvor du klarer å mestre dem slik at du ikke blir satt ut av spill.

 

Sobril vil aldri gjøre noe for å ta bort problemet, det bare hundrer deg i å føle og utsetter bare problemet. Det er en kortvarig løsning, som andre her påpekte. Og du vil hele tiden ønske mer, siden det aldri blir bedre enn det det var i utgangspunktet. Sobril er en veldig sterk medisin, og er ikke å anbefale for unge mennesker. Jeg vil heller råde deg til å gå til bake/få en annen medisin. Ex. Lyrica eller Cipralex, sammen med den terapien du har.

 

Jeg vet ikke hvor lenge du gikk på annen medisin før du kuttet den ut og byttet til Sobril. Men det tar jo lang tid før slike preparater får den ønskede effekten. Og du skal ikke være nummen, du skal føle... Noen ganger er det vanskeligere enn andre å takle disse følelsene, men psykologen kan finne måter for deg for å ivareta deg selv og ruste deg mot det som overmanner deg. Sobril er et direkte hinder for konstruktiv terapi.

 

Mange kan mene mye, og det jeg skriver er jo basert på min egen opplevelse og informasjonen jeg har fått av psykologen min. Du må gjøre det som er best for deg. Men jeg tror i alle fall at å begynne med Sobril er å gjøre deg selv en bjørnetjeneste.

 

Jeg håper min erfaring var av noe verdi.

[Anonym bruker]

Jeg brukte sobril en liten periode i forbindelse med dødsfall i nær familie.

Må nesten le av noen av svarene du får, som feks at du blir avhengig ved første tablett osv. Rent tull.

Man skal være forsiktig ved bruk av slike medikamenter, men med rett veiledning så kan feks Sobril være til stor hjelp.

Jeg brukte det ved behov, mest på kvelden. Det var til stor hjelp og jeg sluttet da ting ble bedre. Hadde aldri en eneste avhengighetsfølelse fra dette medikamentet.

[Anonym bruker]

Jeg brukte sobril en liten periode i forbindelse med dødsfall i nær familie.

Må nesten le av noen av svarene du får, som feks at du blir avhengig ved første tablett osv. Rent tull.

Man skal være forsiktig ved bruk av slike medikamenter, men med rett veiledning så kan feks Sobril være til stor hjelp.

Jeg brukte det ved behov, mest på kvelden. Det var til stor hjelp og jeg sluttet da ting ble bedre. Hadde aldri en eneste avhengighetsfølelse fra dette medikamentet.

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du delte dine erfaringer med meg. Er du fortsatt plaget av angst eller er du fri den nå?

 

Håpet mitt er nå å klare meg i størst mulig grad uten medisin. Imidlertid har jeg sobrilen jeg kan ta dersom alt blir for ille, så jeg skal ikke gå på denne fast. Og ja, du har helt rett i at man skal føle. Dette er nok noe av det viktigste jeg også selv har lært gjennom terapien. Jeg har derfor svært høg terskel før jeg tar sobrilen, som en tidligere i tråden sa så hjelper det å bare ha den. Men det er nettopp derfor jeg også er ute etter å høre andres erfaringer med den, slik at jeg vet hva jeg går til den dagen jeg eventuelt må ta en. Jeg føler meg mer som meg selv nå, etter at jeg kuttet ut de faste medisinene, og dette må jo være et godt tegn.

 

HI

[Anonym bruker]

01.57 her

 

Jeg er ikke fri for angsten, men jeg mestrer det bedre og bedre. Jeg har enda tunge dager hvor fristelsen til å ta meg en Sobril er stor. Og jeg, som deg, har det liggende. Jeg føler meg mye sterkere når jeg ikke tar den, men kunne tatt den. Jeg er heldig som har en samboer som hjelper meg igjennom de verste stundene.

 

Mitt mål er også å bli medisinfri, da jeg ønsker meg ett til barn og ingen slike medikamenter er bra å gå på under graviditet og amming. Men det er enda et stykke å gå før jeg kan trappe ned og bli fri.

 

Jeg håper du klarer deg uten. Men som hun over sier, du blir ikke avhengig etter en tablett. Ikke når du tar den ved akutt behov og det er langt imellom behovet. Jeg ønsker deg lykke til videre i terapi og på veien til et medisinfritt liv Det skal vi nok begge klare! :-D

[Bunnies by night]

Hei! Jeg slet en periode med panikkangst for noen år tilbake. Jeg fikk utskrevet sobril av fastlegen min som kjente meg meget god. Jeg er ikke spesielt glad i legemiddel og vil i alle situasjoner helst unngå det. Legen min visste at jeg hadde opparbeidet meg et tankesystem som stort sett fungerte veldig godt til å roe ned panikkanfallene, men at det også kunne hjelpe å vite at jeg hadde noen tabletter i vesken som jeg kunne ta hvis jeg ikke klarte å overvinne panikken. Jeg har tatt sobril tre ganger. En gang i tilknytning til et panikkanfall... ble relativt trøtt og avslappet... nesten en litt behagelig rus(skummelt i bunn og grunn). Og to ganger har jeg tatt det i tilknytning til flyturer(har flyskrekk) - det har hjulpet finfint.

 

Veldig glad jeg nå har kommet over hele panikkangsten - noe jeg ikke kan takke sobrilen for - men meg selv for at jeg aldri gav opp med å jobbe mot angsten

 

Sobril er vel sterkt vanedannende - så vær forsiktig!

[Anonym bruker]

Vil bare si tusen takk til dere snille mennesker her inne for at dere har delt deres erfaringer og for lykkeønskningene! Det hjelper å vite at en ikke er alene i dette. Har stor tro på at jeg skal komme meg gjennom dette, og vil også ønske dere andre som sliter lykke til. Vi klarer dette! :-)

 

HI

[Bunnies by night]

Synes du har en kjempebra innstilling Hi - selvfølgelig klarer du det! Jeg trodde en stund jeg aldri skulle bli kvitt panikkangsten - men jaggu meg så forsvant den til slutt - jeg nektet å la den ta styring over livet mitt. I dag er det mange år siden sist anfall:)

 

Så dette kommer til å gå strålende:)

[Anonym bruker]

Jeg pleier egentlig ikke legge ut om medisinering på nett, men når folk ber deg oppsøke klarsynte i stedet synes jeg det er på sin plass å skrive et innlegg.

 

Jeg har brukt sobril i mange år. Men jeg har brukt det på den riktige måten. Jeg er manisk depressiv og sliter med endel tilleggsproblematikk som f.eks angst. I dårlige perioder bruker jeg det (naturlig nok) oftere enn i bra perioder.

 

Jeg bruker sobril på (oftest) to måter. Den ene er psykisk. Jeg er f.eks urolig og sliten og må på jobb. Det jeg gjør da er å ta med meg en sobril, så tenker jeg: "Klarer jeg ikke å fungere, kan jeg ta den." I 99% av tilfellene tar jeg den da ikke. Den andre måten er å redusere et "anfall". La oss si jeg kjører meg helt fast en kveld. Jeg har da valget mellom et døgn eller to med veldig dårlig fungering og ubehag, eller jeg kan ta en sobril. Sobrilen gir meg da "lettelse" noen timer, slik at jeg får ting på avstand og kan få anfallet avbrutt.

 

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg anbefaler sobril, hvis du forstår hva jeg mener. Jeg har sett flere stygge tilfeller av avhengighet, og man kan helt klart bli ødelagt (bokstavelig talt) av sterk sobrilavhengighet over lengre tid. Men for oss som bruker medisinen forsvarlig, kan det være en god hjelp. Med forsvarlig mener jeg at jeg bruker medisinen i liten grad, og at jeg er konstant oppmerksom på hvor mye, hvor ofte etc. jeg bruker den. Jeg ville også kuttet tvert hvis jeg i perioder brukte det mye og begynte å kjenne symptomer på avhengighet, ønske om uforsvarlig høye doser etc. Her må du kunne være ærlig mot deg selv. Hvis du skulle merke avhengighet, vil du klare å kutte? Vil medisinen bli en sovepute, vil du bruke den mer enn det du burde?

 

For meg gjør medisiner generelt livet endel enklere. Hadde jeg ikke vært så dårlig som jeg har vært i perioder, ville jeg nok heller vært medisinfri, og heller tålt litt ekstra smerte. Uansett hva du velger vil jeg ønske deg lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar til deg også! Setter stor pris på de seriøse svarene jeg får, og de erfaringer som blir delt med meg. Som nevnt tidligere er sobrilen jeg har fått kun til bruk dersom jeg ikke ser noen annen utvei, altså litt på samme måte som hos deg.

 

Med tanke på oppfordringen om å oppsøke en klarsynt, tror jeg nok at jeg istedet holder meg til min faste psykolog og lege;-)

[Anonym bruker]

Og 23.29 var altså meg, HI, igjen. :-)