Sårt og vanskelig om kjønn.

[Anonym bruker]

Nå er jeg engstelig for mitt eget ve og vel.

Har fire flotte gutter, som jeg ikke ville byttet bort mot noen jente.

Vi hadde nå tenkt at fire var nok, men slik skulle det visst ikke gå.

Jeg er gravid igjen, uten at det var planlagt.

Jeg er sliten, trøtt og uten overskudd, og gleden over svangerskapet har ikke dukket opp ennå. Håper og tror det vil endre seg før fødselen. I dag fikk jeg likevel mine egne følelser midt i fleisen.

En god og nær venninne av meg fikk jente i natt, og det er jo så flott. Hun har en gutt fra før. Det som skremmer meg er at jeg er skikkelig misunnelig?! Helt sprøtt, dette var en prøverørsbaby og jeg unner dem all lykke i verden. Nå gruer jeg meg nesten til å treffe dem, fordi jeg er redd for hvordan jeg vil reagere. Helt sykt!

Dessuten er jeg blitt engstelig for hvordan jeg reagerer på mitt eget barn når det blir født, tror nok det er en liten gutt som kommer. En følelse jeg har og svangerskapet er helt likt de fire andre.

Gruer meg også til å fortelle folk om at jeg venter. Når det er nummer fem kan mennesker bli både frekke og ufine, venter kommentarer som:

"nei nå må dere gi dere", "er det jenta dere skal prøve på nå da", "dere er gale", "stakkars deg" osv

Vil jeg bli en dårlig mor for alle sammen?

Kjønn betyr jo så lite når bayen er født og er frisk!!

Hvorfor føler jeg det sånn? Det er så vondt og ekkelt!

Noen andre som har opplevd noe lignende? Hvordan tenkte dere for å komme ut av det og videre?!

Trenger sårt bakkekontakt.

Mange vil nok dømme meg for det jeg skriver her, det kan jeg godt forstå, det er jo nettopp det som gjør det så vanskelig, for det høres så fælt ut i egne ører også.

Får jeg en frisk gutt ved enden av svangerskapet er nok lykken optimal, men disse følelsene er her like fullt i dag, og de MÅ ut.

[Anonym bruker]

 

Huff føler med deg...

 

Er selv gravid med nr 4 og har 2 jenter på 10 år og snart 4 år, så har jeg en gutt på snart 7 år...

Denne gangen var jeg så bombe sikker på at denne gangen var det en gutt, fordi det var så likt svangerskap da jeg ventet gutten...

 

Med jentene så var jeg kvalm og kastet opp i 9 mnd i strekk, men med gutten så var jeg bare kvalm de 3-4 første mnd...

 

Slik var jeg denne gangen også, så jeg ble paff da de sa det var jente,..

 

[Shiira]

Kjære, kjære deg! Fikk så vondt av deg da jeg leste dette, så jeg måtte bare svare selv om jeg ikke kan dele erfaringen din. Har selv "bare" to barn og venter tredje.

Det jeg derimot kan kjenne igjen er hormonnivået som nok er det som gir disse følelsene som virker "fremmede" og "skremmende".

Nå har jeg ikke tro på at hverken følelsen gjennom svangerskapet, hjerteslag eller lignende har noe å si for kjønnet, men det jeg er helt sikker på etter å ha lest det du skriver, er at babyen din kommer til å bli ubetinget elsket og være like velkommen uansett kjønn!!

Du er i dårlig form, trøtt og sliten, og da kan det ofte være vanskelig å glede seg så mye. Dette vil gi seg!

Er overbevist om at du vil se lysere på situasjonen etterhvert.

Og til slutt : heldige, heldige babyen som får vokse opp i en stor søskenflokk med en mamma som deg.

 

Lykke til videre :-)

[Anonym bruker]

Hei du..

det er ikke så lett å svelge at man venter en til når den ikke var ventet, men jeg tror det går lettere når man nærmer seg slutten av svangerskapet, og kan se litt fremover.. Du skal ikke tenke på hva andre mener eller sier om at dere venter på nytt. Det er deres valg og deres situasjon.. Du får heller si at det ikke var planlagt, men at du ikke vil t abort. Da skjønner de nok sikkert tegninga..

Selv venter jeg gutt nummer 3, og jeg var så sikker på at det var ei jente siden svangerskapet har vært helt annerledes enn di 2 andre, men den gang ei. Det var med tut denne gangen også.. Så har jeg 2 venninner som fikk jenter, når de har en av hver fra før.. Kjennte jeg ble litt missunnelig med en gang, men også redd for at folk rundt meg skulle tro jeg var skuffet over at jeg ventet en til gutt, om du skjønner.. Har jo selfølgelig vært kjempe arti med begge kjønn ,men ungene er jo så forskjellige uansett, og jeg elsker dem høyere enn alt annet. Tror ikkke det hadde blitt nå annerledes med jente Deet viktigste er at du erkjenner at du føler det slik, og da er du en flott og ærlig mor Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Hei du..

det er ikke så lett å svelge at man venter en til når den ikke var ventet, men jeg tror det går lettere når man nærmer seg slutten av svangerskapet, og kan se litt fremover.. Du skal ikke tenke på hva andre mener eller sier om at dere venter på nytt. Det er deres valg og deres situasjon.. Du får heller si at det ikke var planlagt, men at du ikke vil t abort. Da skjønner de nok sikkert tegninga..

Selv venter jeg gutt nummer 3, og jeg var så sikker på at det var ei jente siden svangerskapet har vært helt annerledes enn di 2 andre, men den gang ei. Det var med tut denne gangen også.. Så har jeg 2 venninner som fikk jenter, når de har en av hver fra før.. Kjennte jeg ble litt missunnelig med en gang, men også redd for at folk rundt meg skulle tro jeg var skuffet over at jeg ventet en til gutt, om du skjønner.. Har jo selfølgelig vært kjempe arti med begge kjønn ,men ungene er jo så forskjellige uansett, og jeg elsker dem høyere enn alt annet. Tror ikkke det hadde blitt nå annerledes med jente Deet viktigste er at du erkjenner at du føler det slik, og da er du en flott og ærlig mor Stor klem til deg.

[vimsa .-) på overtid]

all ære til deg! Det er flott syns jeg, at du er reflektert, og at du tør å tenke, føle og dele følelser og tanker. Det er lov å grue seg, og å være usikker, det er jo det som gjør deg hel... hormonene gjør det jo verre å takle alle følelsene, og når formen er dårlig og overskuddet ikke er tilstede, da blir jo tankene tunge... men du, jeg er helt sikker på at du er en super mamma for alle barna dine, mest av alt fordi du tør å kjenne på ditt eget. og de beste mødrene er jo de som av og til lurer på om de faktsik er gode nok... ingen er perfekte, men du har kjærligheten, det høres lang vei, og da kommer dette til å gå supert. og gi nå lang f... i hva lle andre sier og kommenterer. synd for dem at de er så fryktelig snevre. ta heller vare på deg selv og dine, og de som er der no matter what.

lykke til, og du, de gode følelsene kommer... men ikke jag vekk de vonde, gi dem rom, da svinner de av seg selv, og de gode tar over plassen. som en annen over her skrev... heldige heldige er dine barn, som får vokse opp med mange søsken og med en mamma som elsker dem uforbeholdent.

[maria isabell]

en kan få mangen rare følelser i svangerskapet det er helt normalt;)

eg kan faktisk forstå at du ønsker deg en jente denne gangen:) men kommer det en gutt til blir det stor stas, tenk så flott 5 gutter:) de kommer til å få stor glede av hverandre:)

 

bare vent til lille babyen kommer og du får holde den i armene dine, da vet du at du kommer til å blir like glad i den som de andre 4 gullene dine:) uansett om det er gutt eller jente:)

 

disse som er negative til mangen barn skal du ikke høre på du gir dine barn en stor gave, mangen søsken! eg er så glad vi er 4 søsken og kunne ønske vi var flere:)

 

min mann fikk 5 jenter før det kom en gutt:)

 

[Anonym bruker]

Vel, jeg kan ikke gi deg bakkekontakt for jeg er nok mye verre enn deg. Vi venter nr 3 og har to gutter fra før. Jeg ønsket kun nr 3 fordi jeg kun vil ha en jente. Jeg vet at jeg blir megaskuffet om det blir en gutt til og går allerede til psykolog for å lære å takle mine følelser. Jeg var superskuffet hele svangerskapet med nr 2 men elsker ham selvfølgelig like mye som nr 1 og vil jo ikke bytte de ut. Det store men'et er jo at jeg aldri vil føle at livet blir komplett uten en jente. Ekstra vanskelig er det jo når alle forventer en jente nå + at det er helt uakseptabelt å si høyt at en blir skuffet over kjønn. Egentlig veldig selvimotsigende! Jeg krysser fingre og tær for at du får jenta du ønsker deg.

[Anonym bruker]

Det ER lov til å ønske seg kjønn, det mener iallefall jeg men for å minske presset på deg i forhold til andre så tror jeg at jeg ville kommet med en løgn om at du passer bare til å være guttemamma. "Nei vet du hva? -Jeg ønsker meg faktisk en gutt. Har 4 gutter fra før, og er det noe jeg kan så er det å være guttemamma. Jeg ønsker å være den beste mammaen jeg kan for guttene mine, og jeg ønsker ikke å starte helt fra starten av nå med å begynne med ei jente nå."

 

Jeg hadde selv et veldig stort ønske om jente med nr 1, og ble litt skuffa da jeg fikk vite at det var gutt, men nå vil jeg ikke bytte ham ut mot den flotteste jenta i verden...

 

Da jeg skulle ha nr 2, våget jeg ikke vite kjønn på ul. Var livredd for at jeg skulle ta til tårene hvis det var nok en gutt og trøstet meg med at ble det en gutt til så var klærne iallefall i boks.

Visste at jeg ikke ville ta til tårene pga kjønn etter fødsel, da ville jeg bare være glad for at alt var over, men var ikke helt sikker på meg selv ved ul.

 

Og jeg kjenner faktisk det at jeg ønsker meg ei jente til med nr 3 når den tid kommer... -hvis den engang kommer...

 

Uansett vil jeg ønske deg lykke til, og skal krysse fingrene for at du får deg ei skikkelig jente denne gang...