Hvor mye betyr kjønnet!? Noen som har opplevd det samme som meg?

[Anonym bruker]

Nå er jeg engstelig for mitt eget ve og vel.

Har fire flotte gutter, som jeg ikke ville byttet bort mot noen jente.

Vi hadde nå tenkt at fire var nok, men slik skulle det visst ikke gå.

Jeg er gravid igjen, uten at det var planlagt.

Jeg er sliten, trøtt og uten overskudd, og gleden over svangerskapet har ikke dukket opp ennå. Håper og tror det vil endre seg før fødselen. I dag fikk jeg likevel mine egne følelser midt i fleisen.

En god og nær venninne av meg fikk jente i natt, og det er jo så flott. Hun har en gutt fra før. Det som skremmer meg er at jeg er skikkelig misunnelig?! Helt sprøtt, dette var en prøverørsbaby og jeg unner dem all lykke i verden. Nå gruer jeg meg nesten til å treffe dem, fordi jeg er redd for hvordan jeg vil reagere. Helt sykt!

Dessuten er jeg blitt engstelig for hvordan jeg reagerer på mitt eget barn når det blir født, tror nok det er en liten gutt som kommer. En følelse jeg har og svangerskapet er helt likt de fire andre.

Gruer meg også til å fortelle folk om at jeg venter. Når det er nummer fem kan mennesker bli både frekke og ufine, venter kommentarer som:

"nei nå må dere gi dere", "er det jenta dere skal prøve på nå da", "dere er gale", "stakkars deg" osv

Vil jeg bli en dårlig mor for alle sammen?

Kjønn betyr jo så lite når bayen er født og er frisk!!

Hvorfor føler jeg det sånn? Det er så vondt og ekkelt!

Noen andre som har opplevd noe lignende? Hvordan tenkte dere for å komme ut av det og videre?!

Trenger sårt bakkekontakt.

[Anonym bruker]

Så leit at du skal oppleve det slikt.

Dere kan jo få vite kjønnet på UL, er ikke det greit for din egen del, så slipper du å vente til fødsel med å vite? Er du redd du skal bli skuffet om det er gutt, så er det jo bedre å vite det nå

 

Ja man kan jo bli skuffet, selv om man blir like glad for babyen og elske den like høyt, uansett hvilket kjønn det er, vi er rare slik

 

Kan du ikke si at dere alltid har ønsket dere en stor ungeflokk, og at det kan godt hende at det blir flere, at familielivet er fantastisk blablabla Det kan jo ingen si noe på?

 

Venninna mi har 5 søstre, ingen brødre. Er ingenting negativt med den ungeflokken

[Anonym bruker]

Hei Snuppa

 

Du er ikke unormal gal eller noe annet... Ta det med ro...Jeg vet for jeg har vært igjennom akkurat det samme, etter en av hver ble det nesten en besettelse at tredje ble jente, jeg gikk så langt at jeg handlet inn rosa...(snakk om å være gal) Ut kom nok en liten pjokk og etter han kom ut av meg har jeg ikke viet jentebabybesettelsen en tanke...Var heldig å hadde en venninne som fikk jente rett etter på (arrrghhhh..neida hehehehe) så jeg fikk gitt bort det rosa.. Lykke til å kos deg....Varm klem

[sirupsnippen_med_2små]

Hei!

Jeg fikk så lyst til å svare deg fordi jeg har vært i samme situasjon, og føler med deg.

Det er naturlig at vi har slike "overfladiske" ønsker og tanker når man er gravid. Som oftest er tankene om at det er noe galt med barnet vi bærer, nesten ikke til stede, for vi tar forgitt at det ikke er grunn til beskymring. Ihvertfall når man har friske barn fra før.

Mitt beste forslag til deg nå er at du tar en 3D ultralyd for å finne ut av hvilket kjønn babyen du bærer har.

Om det viser seg å være enda en gutt, vil du på forhånd knytte deg til ham, og fokusere på hvor positivt det faktisk er.

Og husk, du er ikke alene om disse tankene! Det gjør deg ikke til et dårlig menneske og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet.

 

Legg meg gjerne til på msn, [email protected]

 

[Anonym bruker]

Trist at du skal føle det slik...

 

Jeg tror at for menn er det viktig å få gutter...for damer å få jenter...

Rett og slett fordi det er vårt eget kjønn og vi forstår hverande bedre?

Jeg tenker på alt jeg "kan" som jeg vil lære en evt datter?

 

Det er ikke at vi er mindre glade i guttene, men rett og slett av vi føler at vi ikke får delt våre jentekunnskaper? Kanskje dristig teori men...

 

I tillegg tenker jeg at døtre og mødre har gjerne et spesielt bånd når man blir eldre?

 

Jeg har gutter, men tenker at det hadde vært gøy med jente rett og slett av slike grunner...ikke rosaprinsessegreier akkurat...

 

MEN gutter er jo veldig gode med mammaene sine da...

 

Uansett rare følelser har vi alle...

[Anonym bruker]

hei på deg

jeg har ei tenåringsdatter og venter nå en sønn- blei ikke glad da jeg fikk vite det - ønsker meg heller døttrer enn sønner - men har begynt å glede meg nå - så det er helt normalt

men hadde jeg fått velge hadde jeg ønsket meg atter ei datter.

[Anonym bruker]

jeg har nok noenlunde samme tankene som deg. jeg har 3 gutter, og er nå gravid med nr 4. dette var ikke planlagt i det hele tatt da jeg har slitt med depresjon og tvangstanker o.l siste par årene. Kjenner mye på det at når det først har blitt sånn så har jeg veldig lyst på en jente, og vet at jeg blir skuffet på UL om de sier det er en gutt. Jeg blir jo ikke mindre glad i en eventuell gutt, men det ligger vel ganske naturlig at man ønsker seg det man ikke har, eller?? Jeg er også redd for alt folk kommer til å si, men som jeg snakket med psykologen min om i går, så er det min sak hvor mange barn jeg vil ha og når jeg vil ha de. Tenk hvor tøffe vi er som får såpass mange barn:D:D Ikke mange som hadde taklet det!!!:)