Hadde jeg valgt hjemmefødsel ville ikke gutten min ha levd...

[Sissel L.]

Jeg har nå en nydelig gutt på 3 måneder, men han måtte forløses med hastekeisersnitt pga plutselig høy puls under fødselen. Heldigvis fikk han ikke oksygenmangel, men hadde vi født hjemme hadde han sannsynligvis fått en hjerneskade/ikke overlevd. Hos oss var det ingenting på forhånd som skulle indikere en vanskelig fødsel, men slikt vet man dessverre ikke.

 

Jeg skjønner virkelig ikke alle dere som vurderer å føde hjemme når man har sykehus/barselavdelinger. Tenk om noe akutt oppstår under fødselen. Man kan nemlig ikke vite på forhånd at alt går bra! Vil du kunne leve med det resten av livet hvis noe skulle gå galt?

[Sol Skippertaksdronning]

Så bra det gikk fint med gutten din

Nå er man jo ikke sikret mot at ting ikke skjer på sykehus heller, så dette må få være opp til hver og en hvordan og hvor han vil føde. Man har jo fritt sykehhusvalg her i landet, og da bør man og kunne velg hjemmefødsel uten at det skal bli ramaskrik. Risikoer er det overalt. JEg har født fm barn på sykehus, vært mer eller mindre fornøyd med det, litt arierende oppførsel på jordmor etc, denne gangen vil jeg aller helst være hjemme og få styre tempoet litt selv.

[Anonym bruker]

De som føder på sykehus hvor noe akutt oppstår kan jo også spørre seg om det ville skjedd hvis fødselen hadde vært hjemme. Det kan man heller aldri vite! Det er ingen større risiko forbundet med hjemmefødsel, og mindre risiko for intervensjoner (tang- og vakuumforløsning, ks ol). Mange hadde ikke trengt keisersnittet de måtte ta på sykehuset hadde det ikke vært for epiduralen eller dryppet de ble satt på for å stimulere riene. Er så lei av å høre alle som sier at barnet mitt ville ikke overlevd hadde jeg ikke vært på sykehus, for dette vet du nemlig ikke!

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Om anonym over her sier, så er det veldig mange av komplikasjonene på sykehus som nettopp kommer av at man setter i gang intervensjoner i fødselen, intervensjoner som i utgangspunktet ikke var nødvendige, men som er vanlige.

 

Ta bare transporten til sykehuset. Det er en enorm stressfaktor. Det er ikke lov til å transportere drektige dyr mot slutten av svangerskapet, nettopp pga. risikoen. Så kommer man på sykehuset, man blir tatt i mot av noen man kanskje ikke kjenner, man blir koblet til utstyr, lagt i seng kanskje. Klarer man alt dette uten at adrenalinet blir aktivert? Nei, da er man overmenneske! Man stresses av dette, kanskje ikke bevisst, men man blir stressa.

 

For å fremkalle rier bruker kroppen oxytocin. Det er det samme hormonet som starter utdrivingsrefleksen når man ammer, eller som frigjøres ved berøring og sex. En normal utskilling av oxytocin under fødselen er det som skal til for å ha en så grei fødsel som mulig. Adrenalin motvirker oxytocin. Det er supert! En fødende kvinne som blir utsatt for fare får en pause i fødselen for å flykte! Det er nyttig i villmarken, men når adrenalinet kommer fordi man er i en "normal" fødesituasjon - da er det litt fare på ferde. For man kan bare ikke klare å fortelle kroppen at det er trygt å føde, når adrenalinet setter inn. Det hjelper liksom ikke. Vi er også urmennesker med instinkter, det kan vi ikke fjerne.

 

Og etter selve transporten og ankomsten er det bare såååå mye som forstyrrer et "normalt" fødselsforløp. Undersøkelser. Vaktskifter. Jordmor man ikke har kjemi med. Pitocindrypp. Epidural. OOooooops! stressa barn, dårlig fosterlyd, et eller annet skjer, og "Jammen var det bra vi var på sykehuset, ellers hadde dette gått riktig galt!". Poenget er at det er nettopp det at man ER på sykehuset som førte til at det gikk galt...

 

Jeg undervurderer ikke følelsene til dere som sier at dere er glad dere var på sykehuset. Klart dere er det! Det gikk bra. Det eneste jeg sier er at forutsetningen hadde vært en helt annen om du IKKE hadde vært på sykehuset. Og så klart, man må ikke være risikofødende. Man må ha ikke så alt for lang vei om noe skulle skje. Man må vite alt man trenger å vite for å være trygg på en hjemmefødsel.

 

Jeg valgte sykehusfødsel med mine første to. Flotte opplevelser, men denne gangen vil jeg ha hjemmefødsel. Det er et valg jeg tar basert på kunnskap - og dermed en trygghet på at dette er et trygt valg for meg og mitt lille barn. Og skulle noe tilsi at jeg ikke burde føde hjemme, så skal jeg med største glede ta med meg "hjemmefødselsfølelsen" på sykehuset. Det blir mye vanskeligere, men det skal jeg klare

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er forresten masse, masse god informasjon om naturlig fødsel og hjemmefødsel på www.heibaby.no/blogg - og masse, masse fine ting for oss med baby i magen i butikken der!

[Sissel L.]

I vårt tilfelle satt hodet på babyen så feil ned i fødselskanalen at det ikke var mulig å få han ut - hverken med pressrier eller tang eller sugekopp. Dette var ikke mulig å se på ultralyden i forkant.

 

Jeg tviler ikke på at hjemmefødsel er en flott opplevelse hvis alt går normalt (og det vil det kanskje gjøre i 99 prosent av tilfellene). Men heller ikke alle som føder på sykehus bruker epidural, drypp og andre unaturlige faktorer. I vårt tilfelle var ikke jeg i noen risikogruppe. Jeg hadde et sunt og bra svangerskap og var i god form.

 

Jeg for min del slappet mye bedre av på sykehuset enn hjemme, for da følte jeg meg godt ivaretatt. Men når man har hatt hyppige og kraftige veer i 16 timer uten at babyen vil skikkelig ned i fødselskanalen er det godt å vite at keisersnitt er mulig når leger og jordmødre er enige om at dette er den eneste muligheten for å få babyen ut levende.

[Gjest]

Kan bare si at jeg signerer det Iris skriver over meg!

 

Ikke kom med uttalelser som man ikke har greie på, det blir bare feil!

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som HI. Mini hadde mest sannsynlig ikke vært frisk (om i live) om det hadde vært hjemme fødsel. Det gikk fra at alt så bra ut der jeg lå i badekar og "slappet av", til at "ungen må ut NÅ!" Hva som skjedd om vi da hadde vært hjemme er høyst usikkert!

 

Fram til det hadde jeg hatt en drømme fødsel (jeg var godt forberedt). Ingen stress med noe som helst, super søt jm som hadde tid til å være der så mye vi ønsket, men også lot oss være i fred når vi ønsket det. De siste timene lå i badekar med god musikk, i et mye finere bad enn vi har selv. Jeg hadde heller ikke store smerter, og hadde ingen form for smertelindring. Jeg var sliten, men i god form hele fødselen. Hadde jeg skulle født hjemme hadde INGENTING forandret situasjonen, kun utfallet!

 

 

[Anonym bruker]

"Men når man har hatt hyppige og kraftige veer i 16 timer uten at babyen vil skikkelig ned i fødselskanalen er det godt å vite at keisersnitt er mulig når leger og jordmødre er enige om at dette er den eneste muligheten for å få babyen ut levende."

 

Om man ligger i mange timer med kraftige og hyppige rier uten framgang så drar man selvfølgelig til sykehuset selv om man i utgangspunktet har planlagt å føde hjemme. Så en hjemmefødsel ville for din del endt nøyaktig slik din fødsel faktisk gjorde, nemlig med et vellykket hastesnitt på sykehus.

[Anonym bruker]

Vil også bare signere på innlegget til Iris!

Jeg har en sykehusfødsel og en hjemmefødsel bak meg, og tar helst den tredje også hjemme hvis alt er som det skal.

 

Men til HI og dere andre som argumenterer som dere gjør mot hjemmefødsler: De av oss som velger hjemmefødsel, har som regel en eller flere fødsler bak oss fra før. Vi vet hva vi går til, og hvordan vi reagerer på en fødsel. Vi er trygge på oss selv og kroppen vår, og vi velger hjemmefødsel fordi vi tror dette er det beste både for babyen vår og oss selv.

 

Jeg mener at alle bør få velge selv hvor de vil føde, uten at andre skal komme med skremselspropaganda. Enten det er den ene eller den andre veien! Fød der du føler deg tryggest!

[A.S]

Hei.

Er så enige i flere av innleggene som forklarer fordelene og fakta rundt hjemmefødsel.

Har en sykehusfødsel bak meg for 7 år siden, der klarte de å skremme livskiten av meg. Fødselen gikk raskt og greit, uten komplikasjoner, kun med litt lystgass på slutten. MEN::::Tenk de glemte å ha legeundersøkelse av datteren min dagen etter hun var født. På 4 dagen når vi skulle reise hjem kom de inn å fortalte at de hadde glemt det.. Jeg satt der med snuppa i hendene og ventet på barnefar skulle hente oss.. Så den undersøkelsen de tok da viste visst bi-lyd på hjerte og hun måtte legges i Freikas-pute (hoftedysplasi). Tenk om hun hadde bare sovna stille inn 2 døgnet uten noen hadde merket signalene først?! For de hadde jo ikke sjekka det. Jeg fikk dette servert helt alene.. ble jo livredd!!!

 

Og måtte ligge ett døgn ekstra i tilfelle det skjedde noe med hjertet...

Hallo!?! dette kom de serverende med på sølvfat til oss, førstegangsfødende som stolte blindt på sykehuset...

Med et brev i hånden om at hvis det ble noe problemer med barnet (hjerte/pust) fram mot innkallelse til spesialist, så måtte vi få 1st. pri rett inn på Ahus. Lykkelige og nybakte foreldre?! kom vi hjem og skulle slappe av og kose oss med snuppa.. vi var ikke trygge, og det tok ei uke før vi fikk komme til spesialist..

Der fant han bare bi-lyd på hjertet, noe som kommer av at et 1 mm hull i hjertet som skal lukkes under fødsel, ikke hadde lukket seg pga. rask fødsel. Heeeelt ufarlig!! Og det var slett ikke hoftedysplasi, det var bare vakum-lyd i hoftene som er vanlig på barn over 2 døgn.

 

Ja, sykehus er visst trygge og bla-bla, men følte det ikke akkurat slik den gangen.. Tviler på jeg klarer å stole på sykehus igjen, og det de sier.

 

Denne gangen var det min jordmor som kom med tilbudet om å kunne ta imot vårt barn her hjemme, for jeg hadde lyst å prøve vannfødsel, og de tar ikke dette på sykehuset her.

Jeg hadde lekt litt med tanken om å føde hjemme i mange måneder, så tanken skremte meg ikke, tvert imot, jeg ble overlykkelig!

Hun har vært med på flere fødsler hjemme, også i vann, men hennes kriterie er at de skal være 2 jordmødre med på dette, for å kunne fange opp signaler raskt og vurdere seg imellom om det skulle være tvil om sikkerhet og trygghet til meg og barnet. Da blir det rett til sykehuset.

Bor bare ei mil unna, så det er ikke lange veien dit om nøden kommer.

 

Nei, nå sitter jeg her med laptopen på fanget. Fødebassenget er oppblåst og klart her i stua, jordmorkofferten står klar her etter visitten i går.

Det er 14 dager til termin, men føler på kroppen at det blir neppe så lenge til vi får møte vår kjære snupp(a).

Føler meg trygg på at dette vil gå bra, kjenner jo kroppen og hvordan den jobber under en fødsel, så jeg bare gleder meg til hjemmefødsel.

Det skal sies at jeg ikke ville valgt hjemmefødsel som førstegangsfødende, for da visste jeg ikke helt hva som ventet meg, og hvordan kroppen jobbet.

Nei, vil ikke skremme noen, eller ta motet fra noen, for hvert valg er individuelt, og basert på en erfaring som gjør oss trygge på vårt valg.

Ønsker alle lykke til

[Tulla med tre små]

Kjempemasse lykke til med hjemmefødselen til deg også!!!!! Om du ikke har født ennå, håper jeg du får en fantastisk fødsel! - Det gjorde jeg da jeg fødte hjemme sist!

 

Tragisk at du måtte oppleve sykehuset på den måten du gjorde under din første fødsel! Heldigvis er det ikke dagligdags, selv om det ikke under noen omstendighet burde ha skjedd!

 

Klem!

[A.S]

Tusen takk

Har ikke født ennå nei, håper fullmånen kan dra i noen "tråder" i natt )

Gleder meg som sagt til å ha det hjemme, spennende!

Klem )

[Anonym bruker]

Min fødsel startet av seg sjølv,og eg brukte ingen smertestillende.var på sjukhuset..svangerskap og alt var normalt.ungen satt bom fast,prøvde vacum og tang. ho måtte bli tatt med katastrofe snitt..ho ville ha død om me ikkje var på sjukhuset..Bekkenet mitt er for smalt.

 

og bekkenet mitt er for smalt uansett kor eg hadde prøvdt å fø.

eg ville aldri tatt sjangsen på å fø hjemme..fordi at resultatet kan gå ut over et uskyldig barn.

 

men det ser utruleg koseli å føde hjemme om alt går som normalt..men den sjangsen hadde eg aldri tatt

[Gjest Mammantil2prinser]

Føler meg så i samme situasjon. Da knerten ble født klarte han ikke puste på egenhånd og ble nedkjølt så han måtte rett inn på nyfødt!!

Skremmende å tenke på at hadde jeg født hjemme hadde han trolig ikke overlevd! =( TAKKER meg til sykehus/barsel

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Synd dere har dårlige opplevelser, men spar oss for slike uttalelser som at det går utover uskyldige barn. Mennesker har født hjemme i langt flere år enn de har født på sykehuset. Og selvom dere tenker hva om, hvis atte i dag. Så er det INGEN som er dårlige mødre eller fæle barneplagere ved å ønske å føde hjemme. Tvert om spørr du meg.

 

Man setter ikke like mye skarp kritikk til kvinner som føder på sykehus full av morfin og andre smertestillende. Og ALLE skal forstå at en mor vil ta den langt større risikoen med ks pga frykt for egen smerte. For det er jo heeelt vanlig.

 

(Bemerk, dette er ikke kritikk mot ks, eller smertelindring underfødsel).

 

Satt i sammenligning, så ser ikke jeg noe større fare i å føde hjemme som på sykehuset. Og vi kan ALLE komme med noen skrekkhistorier om både det ene og det andre. Men stort sett er det historier som hører til sjeldenhetene.

 

Så la oss som vil kose oss hjemme gjøre dette uten slike unødvendige bemerkninger!

 

 

GLEDER meg til 3 mann, og hjemmefødsel <3

[Anonym bruker]

Så enig med deg!!!

 

Hvorfor komme inn her og prøve å¨skremme folk fra hjemmefødsel el gi dem dårlig samvittighet?!?! Hva får du ut av det HI??? Tror du ikke vi er informert eller forberedt i det hele tatt??? At vi ikke vet risikoene??? Slik du helt klart ikke har skjønt fordelene...

 

Og vet du, hjemmefødsel er 100% mer naturlig enn en sykehusfødsel... Og selvfølgelig har vi med meget erfarne jordmødre. Alt er lagt til rette. Alle er trygge. Og skulle det være noen komplikasjon underveis så er det allikevel tid til å komme seg til sykehus og spesialist innen det er for sent. Fordi alle er forberedt og følger med på hele aspektet av fødselen. Og det er sant at det oppstår flere komplikasjoner på sykehus PGA medikament og stress!!! Ja, jeg synes dere kan gjøre dere litt mer kjent med fakta FØR dere prøver å være Bedrevitere eller dømmende i forhold til andres valg. Okei så var det ikke riktig valg for deg, men så er ikke du malen heller. De fleste føder uten komplikasjoner. Heldigvis. Så la oss som har tatt et valg for VÅR fødsel og VÅRE barn få gjøre dette i fred og ro, og nyte det store underet!!! Jeg fødte nr 1 på sykehus og var helt trygg på min fødeevne, og på jordmor og hjemmefødsel når andremann var på vei. Babyen ble født i stua, 3 timer fødsel! Så rolig og effektivt! En helt FANTASTISK opplevelse!!! Helt riktig for OSS!!! Så nå GLEDER vi oss MASSE til en hjemmefødsel igjen når 3.mann kommer!!! Tross skremselspropaganda fra uvitende besserwissere som HI.........