Mor ønsker å flytte til Sverige...

[Anonym bruker]

Tips til hvordan man kan finne en best mulig løsning?

Jeg (mor) har nå hovedomsorgen, og kunne tenke meg å fortsette å ha den, og ta med barnet mitt. Og så senere bytte så far har hovedomsorgen. Tanker omkring dette?

[Anonym bruker]

Hva sier far?

Det er det eneste viktige her.

 

Hvorfor vil du bytte på hovedomsorgen senere?

[Anonym bruker]

Hvordan mener du ang å bytte hovedomsorgen? Skal barnet först venne seg til å bo i Sverige med deg for deretter å flytte til pappan i Norge? For så og... flytte tilbake til deg igjen eller?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som en egoistisk løsning hvor hensynet er på foreldrene og ikke barnet.

 

Tror du det vil være kjekt å bli rykket opp med roten og skulle bos fulltid hos far når man har etablert et nettverk hos mor?

 

Tror du det vil være kjekt for far og barn å ikke få se hverandre i en lang periode før de skal bo sammen hele tiden igjen?

 

Kom deg ned på jorden og sett ungen din først!

[Anonym bruker]

n

[Anonym bruker]

Ja det var det jeg tenkte!

Far ønsker også å se barnet sitt, og vår avtale har hele tiden vært at jeg skal ha hovedomsorgen inntil videre. Ingen selvfølge at jeg skal ha den hele tiden.

Da jeg var liten flyttet jeg endel rundt omkring. Riktignok med begge mine foreldre, men måtte jo likevel reise fra venner og kjente omgivelser. Det gikk greit.

Jeg tenkte at først kunne jeg ha henne med til sverige, bo der et år eller to, sen flytter hun hjem til norge og pappa.

At vi da kanskje har en ordning hvor jeg har henne i 3 uker, så 1-1,5 uke hos far. I perioden hos far, fins det muligheter for at hun kan være med mormoren sin på dagtid mens far jobber.

Når hun blir så stor at hun skal begynne på skolen, må man finne på noe annet.

Dette er jo ingen ideell løsning. Men jeg tenker at ting kan fungere fint selv om man ikke følger det som er det vanlige. Av og til i livet må man ta valg som kanskje ikke er det man egentlig ønsker. Valg som ikke alltid er det opplagt beste.

Merker man på barnet at dette ikke er bra, må man jo selvfølgeling se etter en annen løsning.

[Anonym bruker]

Får jeg spörre hvorfor du vil flytte til Sverige? Hvor gammel er barnet ditt?

[Anonym bruker]

Fordi jeg har truffet en mann der. Barnet mitt er 2 år. Blir 3 innen det er aktuelt å flytte.

[Anonym bruker]

Du må uansett ha fars sammtykke til å ta med deg ungen og flytte til ett annet land enn Norge.

[Anonym bruker]

Stakkars barnet ditt...

Blir kastet mellom foreldrene kun fordi mor er egoistisk og vil flytte til mannen sin i Svergie.

 

Hva med å få mannen din over til Norge ?

Eller bare hoppe og drite i forholdet?

 

Barnet ditt er vell mer viktig enn mannen.

[Anonym bruker]

Ja det er nok best å begynne å synes synd på henne allerede nå!

Herregud...

Egoistisk? Tja, kanskje... Men er ikke det å velge å gå fra hverandre i utgangspunktet egoistisk?

Er mange mennesker som reiser og flytter med barna sine. Som mine foreldre. Med skilte foreldre vel en alltid bli "kastet" imellom foreldrene.

Her er det bare snakk om at mor og far vil bo langt ifra hverandre, og hvordan man da kan løse det praktiske på en best mulig måte, selv om ikke løsningen er ideell.

Jo, jeg kunne vel droppet forholdet.

Men jeg elsker denne mannen og kan se for meg et liv med han.

Skal jeg kun tenke på barnet mitt og ikke på meg selv?

Er det ikke bedre for henne at jeg har det bra, selv om det ikke vil være en enkel situasjon?

Greia er at han også har en datter, som han har 50%

Sånn som ting er i livet hans akkurat nå er det ikke mulig for han å flytte. Men etterhvert må han også finne andre løsninger med sin eks, så vi kan få det til å fungere.

 

Så ja, barnet mitt er viktigere enn han.

Men jeg snakker vel ikke om å velge mellom dem?

Prøver å finne en løsning som kan fungere selv om den ikke er optimal.

Derfor jeg spørr her...

[Anonym bruker]

Da flytter du til Sverige og lar barnet få vokse opp her, i trygge og kjente rammer.

 

 

[Anonym bruker]

Du svarer ikke på hva FAR sier til dette når du spurte han om du kunne få lov til å ta med ungen til et annet land.

Har du ikke spurt han?

[Gjest]

Når det gjelder flytting over landegrenser har faktisk den andre foreldren mulighet til å sette|ned foten og nekte, med loven på sin side. Det er desverre mange barn som vokser opp og bare får bli kjent med en av de to foreldrene de har og derfor er det en slik regel. Jeg ville nok heller ha forsøkt å få til at jeg og faren bodde så nærme hverandre som mulig slik at barnet, som MÅ få være den viktigste personen når h*n er liten, kan få ha to foreldre i livet sitt. Det beste er jo å ha begge alltid, ikke en lang periode her og en lang periode der..

Jeg mener helt ærlig at den eneste situasjonen hvor det er ok at en av foreldrene tar med seg ungene langt fra samværforelder er om det er snakk om mishandling eller likegyldighet.

[Anonym bruker]

Eller så kan du gjøre slik:

 

Fortsetter å ha hovedomsorgen for barnet ditt. Men la barnet få dra til far når det er påskeferie og sommerferie. Så kan dere dele på jula annenhvert år, og romjula annenhvert år. Blir tungt, men slik er det når foreldrer flytter langt fra hverandre.

[Anonym bruker]

Synes ikke du bør flytte.. Jeg vet selv hvordan det er å vokse opp med en far som bor langt unna, jeg følte jeg ikke kjente han.Selv nå når jeg er voksen synes jeg han var egoistisk som flyttet, han kunne da funnet seg arbeid her i byen, istedenfor 30 mil unna?

Hvis du tar med deg barnet ditt og flytter, frarøver du han/henne mye samvær med sin egen far. VIKTIG samvær. det er spesiellt viktig når de er så små å få knyttet ordentlige bånd med begge foreldrene og lære dem å kjenne.

Så å flytte til et annet land fordi du har møtt en mann.. Nei, kan ikke helt forstå den. Da tenker du ikke på barnet ditt i fremste rekke, men på deg, og den nye mannens behov for å ha samværmed sitt barn. Enn DITT barn?! Skal ikke ditt barn få være med SIN far?

Helligdagspappa er ikke ordentlig pappa.

Jeg kjenner enda ikke min egen far.

[Mortilbarn]

Synes ikke du bør flytte.. Jeg vet selv hvordan det er å vokse opp med en far som bor langt unna, jeg følte jeg ikke kjente han.Selv nå når jeg er voksen synes jeg han var egoistisk som flyttet, han kunne da funnet seg arbeid her i byen, istedenfor 30 mil unna?

Hvis du tar med deg barnet ditt og flytter, frarøver du han/henne mye samvær med sin egen far. VIKTIG samvær. det er spesiellt viktig når de er så små å få knyttet ordentlige bånd med begge foreldrene og lære dem å kjenne.

Så å flytte til et annet land fordi du har møtt en mann.. Nei, kan ikke helt forstå den. Da tenker du ikke på barnet ditt i fremste rekke, men på deg, og den nye mannens behov for å ha samværmed sitt barn. Enn DITT barn?! Skal ikke ditt barn få være med SIN far?

Helligdagspappa er ikke ordentlig pappa.

Jeg kjenner enda ikke min egen far.

[Anonym bruker]

Nei dette er ingen lett situasjon.

Føler meg veldig delt! På den ene siden vil jeg bare det som er best for barnet mitt, på den andre siden vil jeg også prøve å få det til å fungere med denne mannen. Jeg elsker han virkelig. Og det er faktisk ikke bare å droppe de følelsene heller.

Joda jeg har pratet med far om det, og han er villig til å se på mulighetene. Vi må bare bli enige om noe som kan funke.

Mener dere virkelig at dette ikke på noen måte kan være bra eller holdbart? Heller ikke i et begrenset tidsrom (ca 2-3 år)?

Hvis jeg skal fortsette å ha hovedomsorgen, vil ikke datteren vår se pappaen sin særlig mindre enn nå. Bare at det blir lengre perioder i strekk, i stede for 2 dager her og 3 dager her som det er nå. Det vil faktisk bli mindre fram og tilbake for henne.

[Anonym bruker]

Da er barnet ditt ganske gammelt. Vi flyttet fra Norge til Sverige med vår tre-åring. Bort fra kjente omgivelser, fra et kjent språk, bort fra mormor og morfar.. Til et ukjent sted, med relativt ukjent farmor og farfar. Hos oss flyttet både mamma og pappa med barnet, MEN det ble utrolig töft for barnet. Nå har vi bodd her i tre år og barnet lengter fortsatt ekstremt mye etter det livet vi hadde för. Etter mormor og morfar. Hver ferie når vi er i Norge og treffer mormor, så vil barnet ikke hjem igjen.

Det er også mye töffere liv her, men det vet du kanskje. Feks andre regler for bhg og litt sånt.

 

Tenk bare på det at du med stor sannsynlig vil oppleve at ditt barn helst vil bo hos pappaen sin siden det er der mormor og annen familie også er.

[Mortilbarn]

Hvis hun fortsatt får se han mye, så.. Og ikke bare i helligdager da kan det funke.

Jeg så min far bare i noen av skoleferiene, og har alltid følt meg som en fremmed gjest der. Han har alltid behandlet meg som datteren sin osv, men siden jeg så han så sjeldent ble det bare rart for meg. Jeg kjente han ikke, og var misunnelig på alle som hadde en pappa i livet, ikke bare et feriehus med en fremmed mann.

Minst en gang i mnd, sier nå jeg. Hvis ikke glemmer hun han så fort. Da jeg var fire ropte jeg pappa etter onkelen min som lignet, da han kom på besøk, og var knust da jeg fant ut at det "bare" var onkel.

[Anonym bruker]

Jo det forstår jeg at muligens kommer til å skje.

Hun har nå allerede farmoren sin i sverige (pappaen til min datter er fra sverige). Klart hun har et mye nærmere forhold til mormor og morfar som bor her i byen, men likevel. Det gjelder jo da at jeg kommer til byen her så ofte som mulig sammen med datteren min og holder kontakt med dem og mine venner. Og eksen har også et okay forhold til mine foreldre og kan gjerne benytte dem som barnevakt. Da gjelder det at han faktisk gjør det får vår datters skyld. Men barn vil alltid savne det de ikke har. De forstår ikke at ting kanskje ikke hadde vært bedre om de ikke hadde flyttet. Så lenge hun ikke virker deprimert, venneløs eller veldig forvirret synes jeg det er noe det går an å leve med.

Men igjen, dette er ingen drømmesituasjon. Skulle ønske jeg ikke behøvde bli stilt ovenfor dette.

Hvordan er det anderledes med barnehage der borte forresten? Det vet jeg ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke barn alltid savner det de ikke har. Bare det som er verdt å savne.

 

I Sverige får man bare ha barna i bhg under den tid man jobber eller studerer. Man får ikke engang handle melk för man henter dem. Om man er arbeidslös får man ha de 15 timer i bhg, i visse kommuner fra kl 8.30-11.30 hver dag, i andre kommuner fra 8.30- 13.30 tre dager. Dette kan jo väre greit som forelder, men veldig leit for barnet som ikke får lekt noe särlig med vennene sine. Jeg syns egentlig det er ganske vanskelig som forelder også. Man får liksom aldri värt hos frisören, handlet eller gjort noe, til og med ikke om man er arbeidsledig.

Man kan heller ikke ta ferie fra jobben for å ordne noe, for når man har ferie så får ikke barnet väre i bhg. Man må enten ha med barnet absolutt overalt, eller ha gode barnevakter.

[Anonym bruker]

Nei da ville samværet blitt noe sånt som at hun har 3 uker hos meg og så 1-1,5 uke hos han.

Så får vi bare prøve å få det til å funke med barnepass når hun er hos han og han er på jobb.

Begge mine foreldre går av med pensjon nå og er veldig innstilt på å stille opp for de 3 barnebarna sine. Jeg tror ikke mamma ville hatt noe i mot å se etter henne på dagtid en uke i mnd.

Sånn sett vi hun se pappaen sin hver måned OG få beholde det gode forholdet til mormor og morfar.

I motsatt tilfelle (at han har hovedomsorgen), vil det fungere akkurat på samme måte. At jeg har henne 1-1,5 uke i måneden. Da må jeg bare prøve å få ordnet barnepass den uken jeg har henne. Kan bli litt vanskeligere, men det må da finnes en mulighet for det.

Jeg vil virkelig ikke ødelegge hennes forhold til pappaen. Vil prøve å finne en måte som dette kan fungere rimelig griet på.

[Anonym bruker]

Hvor langt er det snakk om? "Til Sverige" kan bety alt fra 20 mil til hundrevis av mil. Hvordan skal det fungere å hente og levere henne så ofte?

[Anonym bruker]

Ca 65 mil er det snakk om.

Hvordan vi skal levere? Reise!

Blir jo 2 ganger i måneden. Enten en gang hver eller møtes på halvveien begge gangene. Tungvindt blir det jo men.