Bunnies by night Skrevet 3. februar 2010 #1 Skrevet 3. februar 2010 alenemor... ... vrimler jo av innlegg om brutte forhold/ekteskap her inne for tiden! Skulle så inderlig ønske at jeg kunne gi gutten vår en fungerende kjernefamilie... tror ikke det er grenser for hva jeg kunne tålt hvis det var muligheter for dette. Det er jeg som velger å gå... men allikevel tungt. Hadde jeg trodd at det var en ørliten mulighet for løsning mellom oss - så hadde jeg grepet fast i håpet og jobbet som en gal... Men nå har jeg jobbet for det i to og et halvt år... og innser nå at jeg har arbeidet alene om det... og at jeg nå beveger meg mot selvutslettelse i stedet for å nærme meg noen fungerende kjernefamilie. Eneste mulighet er å ta skjeen i egen hånd, vise sønnen min at han i det minste har en mamma med tæl, en mamma som alltid kommer til å være der og ikke minst en mamma som ikke klar seg tråkke på. Min sønn skal lære å skille rett fra galt, han skal lære å se andres behov og han skal bli en trygg, selvstendig gutt. Allikevel... jeg er er lei meg for at jeg ikke kan gi han den samme barndommen som jeg selv fikk... men livet går ikke alltid på skinner... men man kan allikevel bli lykkelig:)
♂ +♀=♂+ ♂+ ♀ Skrevet 3. februar 2010 #2 Skrevet 3. februar 2010 Jeg tror det ordner seg helt fint for deg og gutten din. Godt han har en mamma med tæl!
neste*gang Skrevet 3. februar 2010 #3 Skrevet 3. februar 2010 "jeg er er lei meg for at jeg ikke kan gi han den samme barndommen som jeg selv fikk... ..... akkurat det tenkte jeg og.. og tenker det fortsatt men jeg tror både jeg og sønnen er lykkeligere uten barnefaren. Jeg tok beslutningen når min sønn var nesten 3 år. Det var nesten litt for sent for han sloss veldig hardt det første året med at vi skulle tilbake til huset og garasjen og rommene for det var mamma sitt. Nå har han begynt å akseptere at han bor hos mamma og besøker pappa. lykketil det går helt helt sikkert veldig fint med dere. ps. jeg syns også det er enormt med "min tur å bli alenemor" akkurat nå på disse sidene..
Storebror & Lillebror Skrevet 3. februar 2010 #4 Skrevet 3. februar 2010 Det kommer helt sikkert til å gå kjempefint! Lykke til i tiden fremover
Frk.TreningsGlad med 2 KidZ Skrevet 3. februar 2010 #5 Skrevet 3. februar 2010 Så flink du er som går! Stolt av deg selv skal du være. Jeg er også blitt alene nå på nyåret. Tenkte akkurat det samme som deg ang det at man ikke er den kjernesunnefamilien, men nå har vi det fint, det tok ca 14 dager å innse at både jeg og barna har det mye bedre uten en som tar oss for gitt. Masse lykke til i tiden fremover!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå