Trisomi 18 :-(

[*anki *]

Har fått vite at bebisen min har trisomi 18 som er en alvorlig kromosomfeil som har dødelig utfall.

Vi har fått tilbud om å avslutte svangerskap og vil takke ja til dette. Er så fryktelig trist. Vi har flere aborter bak oss, både SA og MA, og var sikker på at det skulle gå bra denne gang. No er jeg 14 uker.

Det er så urettferdig. Jeg må inn om noen dager å føde den lille. Hva skjer så? Er så utrolig uforberedt på dette...!!!!!

 

Er bare trist...og psykisk utslitt...!!!

[Gjest]

Uff, dette er triste greier. Akkurat det samme skjedde meg for snart 2 år siden. Det som skjer er at du først får en pille som starter modningen et par dager før du skal inn og føde. Når du kommer inn får du først stikkpiller og deretter svelgepiller med 2-3 timers mellomrom til barnet er ute. Det tok fire timer for meg i uke ca tyve. Ta imot tilbudet om smertestillende. Dette er ille nok som det er og er ingen grunn til å ha så mye fysiske vondter i tillegg. Det kjennes som ordentlige rier uten.

 

Fosteret kan du velge å ha på en minnelund. Kan være godt å ha et sted å gå til og føle at det har blitt behandlet med litt verdighet.

 

Når du orker det kan du gå til fastlegen og be ham skrive en henvisning til utreding for deg, akkurat hvordan den foregår vet jeg ikke, da jeg fikk frisk baby på tredje forsøk.

 

Dette var skikkelig fæle greier. Du får nok en sykemelding for å få tid til å bearbeide dette. Håper du får et svar på hvorfor dette skjer med deg.

[*anki *]

Tusen takk for svar. Skal sørge for å få smertestillende. Var bebisen din død? Oppdaget du det på vanlig ul uke 18? Jeg er uke 14 og var på duotesting og morkakeprøve pga tidligere hendelser. Så håper det går greit å få den ut. Min er ikke død enda. Så det er så fælt, men må bare skje...

 

Flott å høre at du har fått en baby. Lykke til videre!

[Gjest]

Faktisk ble jeg sendt hjem fra ordinær ultralyd i uke 18 fordi hun var mindre enn hun skulle og de trodde jeg var kortere på vei, så viste det seg 2 uker etter at det var pga trisomi 18 at hun ikke hadde vokst nok. De så misdannelsene på ultralyd og var lynraske med å sende meg på videre undersøkelser og sjekke så jeg rakk fristen med god margin. Hun var ikke død når vi satte i gang. Var ikke forberedt på dette, men hun rykket et par ganger noen minutter etter at hun kom ut og så var det slutt.

Det går nok greit å få den ut, det er heldigvis ganske smått ennå. Det eneste som kan være litt tricky er morkaka. Den er ofte ikke helt klar for å slippe taket så tidlig, så som regel må jordmor trykke og styre litt..

 

I det minste slapp vi å gå helt til termin og få en vi ikke fikk beholde mer enn en kort stund.

Krysser fingrene for at det blir baby på deg og, når du er klar for å forsøke på nytt. Det tok et halvt års tid før jeg hadde lyst til å prøve igjen. Ingen god opplevelse dette, men desto større blir lykken den dagen man får beskjed omat det faktisk er kromosomfriskt barn på vei. Har du noen fra før av?

[*anki *]

Jeg har to gutter fra før, og det er jeg veldig glad for. Vet ikke om vi skal prøve flere ganger. Kroppen er ganske utslitt. Har mistet flere ganger på rad så dette toppet liksom det hele.

 

Huff, jeg trodde kanskje babyen døde når vi får de første tablettene jeg. Var din til obduksjon? Så du fikk vite eksakt hva skavanker hun hadde? De vil obdusere min i Trondheim. Tror det er mest for forskningen sin del, siden diagnosen er så klar... Såg du jenta di eller tok de henne vekk med en gang?

 

Jeg håper min velger å slutte å leve før jeg kommer til mandag da jeg skal starte prosessen...

 

Huff det er så vanskelig det her. Godt å snakke med noen som har gått igjennom det. Da får jeg forberedt meg litt på hva som kan vente meg.

[Gjest]

Jeg trodde også den første pillen skulle avslutte livet, men i det minste gikk det veldig fort etter at hun kom ut.

 

De ville obdusere henne, men jeg ønsket å stelle henne til begravelsen selv og ville at hun skulle få være i fred. Litt rart nå, men der og da var det liksom ille nok om de ikke skulle åpne henne og pirke inni henne også. Så det ble med kromosomprøven og alle feilene som ble funnet på ultralyd. Hjertefeil, leppe/ganespalte, nyrer som ikke fungerte skikkelig, svelget lite eller ingenting, ødelagte hender + + Jeg så henne rett etterpå, dette ba jeg om før vi satte i gang. Vasket og stelte henne både etter fødselen og før begravelsen.

 

Anbefaler det, selv om det var veldig vondt så har jeg sluppet å undre så fælt etterpå. Jeg så også med egne øyne at hun var veldig "ødelagt" så jeg slapp å lure på om det var helt riktig..

 

Det hjelper jo veldig at man har noen barn fra før av, blir liksom tvunget til å fortsette livet og ikke pakke seg inn i selvmedlidenhet og stenge ute verden, uansett hvor godt det kan virke rett etterpå Aner ikke hva jeg skulle gjort etter opplevelsen om det ikke hadde vært for den lille gutten min:)

 

Håper det går litt bedre med deg i dag. Vanskelig tid, denne ventingen til de starter prosessen.. Har du fått noen dato ennå?

 

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg har sendt deg en PM. Vi har en sønn med trisomi 18, han ble 4 mnd gammel, han døde i 2008. Det ble ikke oppdaget noe galt under svangerskapet så det var et sjokk å få vite rett etter fødselen at han kom til å dø i fra oss. Nå ble han faktisk 4 mnd gammel. Se i innboksen din!

[*anki *]

Heisan GuriMalla!

Har svart deg med PM. Tusen takk for at du deler dette med meg. Det setter jeg stor pris på.

 

Jeg skal komme tilbake å fortelle om min opplevelse etter jeg har vært i Trondheim. Vi reiser dit mandag.

[mamma til twins]

Håper alt er vel med deg og at du har klart deg bra gjennom denne uken.

 

Måtte selv gjennom et svangerskapsavbrudd før jul, men jeg var "heldig" og diagnosen ble stilt slik at jeg rakk en kirurgisk abort med et nødskrik. Var akkurat ferdig med de usikre12 ukene på abortdagen.

 

Det er ganske forferdelig å se et sprell levende barn på ultralydskjermen, og deretter få beskjed om at det ikke er levedyktig. Man kan aldri bli forberedt på akkurat det., og skjønner godt det er ekstra ille for deg siden du har mistet tidligere. :'(