Himmelen eller helvete;/

[Anonym bruker]

Jeg er kommet opp i noe som jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere.

Kom ut av ett voldelig ekteskap for rundt ett år siden og har slitt en del med det,jeg møtte i september en utrolig god gutt (som er en del år yngr enn meg) vi brukte noen mnd på og bli sammen og i desember følte jeg meg klar for og gå inn i noe med denne fantastiske personen!

Jeg har to små barn under 5år fra mitt tidligere ekteskap og føler at det er ganske hardt som alenemor,siden jeg er ganske ung selv!

Problemet mitt er at jeg er 8+3 i skrivende stund og det skjedde med kondom og angrepille. Jeg var utrolg redd for at dette skulle skje og sitter med 1000 tanker og aner ingenting. Jeg vet at jeg har ikke noe og tilby en liten baby nå og at jeg er nødt til og bruke alle krefter jeg har på de 2 barna jeg har fra før av!

Jeg unner ikke den babyen og komme til verden sånn ting er nå så jeg sitter og vurderer abort,men det følses så skremmende:(

Noen som kanskje kan hjelpe meg litt og komme med noen gode råd eller bare sine egene meninger?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg skjønner hva du mener med at det føles skremmende. Jeg var på sykehuset i dag å fikk den første tabletten som avslutter graviditeten. Det var utrolig vanskelig, og skremmende. Jeg bare håper og tror at jeg gjorde det valget som var best for oss alle.

 

Du må kjenne på hva du føler og gjøre det som føles riktig. Og angrer du noensinne på aborten så husk at du tok det valget som var riktig for deg akkurat der og da.

[starlove]

Heisann! Det beste du kan gjøre er å rådføre deg med profosjonelle på amathea!

Du må bare gjøre det du føler er riktig for deg, og ingen andre.. Men skal være så ærlig å si at abort er heller ei løsning på problemene... og tror nok du vil få det enda værre hvis du avslutter svangerskapet! Jeg har selv valgt abort to ganger tidligere, og hadde jeg vært mer voksen og visst det jeg viste idag hadde jeg valgt en helt annen løsning. Du har mye hjelp og aparater rundt deg som du KAN bruke hvis du bare vil se det... Ja, jeg vet det er vanskelig og har full forståelse for deg. Og som sagt, du gjør det DU føler er riktig... Du er jo bare ett menneske du også.... akkurat som oss andre..

 

Og jeg håper for din egen del at du velger å la en profosjonell hjelpe deg med det du sliter med, for å sitte med alle problemer alene gjør det bare dobbelt så vanskelig!

 

Jeg har selv valgt en psykolog, etter en hard tid i bakgrunn - Og pga mitt temperament - Og har brukt alle midler jeg kan for at mitt førstkommende barn som kommer i april skal få det best som mulig..

 

 

 

Det viktigste i ditt nye forhold nå er å kunne slappe av, og ikke være redd for partneren din - Selv hvor mye sperrer du har... Du kan ikke sammenligne ditt siste ekteskap med ditt nye forhold..

Lær å aksepter at det som har skjedd, det har skjedd - Men gjør det med en profosjonell som sagt, og ikke alene.

 

Beklager hvis dette høres kritisk ut, men det er ikke det!

Jeg har selv opplevd incest av familiemedlem - Og opplevd mye mer enn som så, og vet hvor hardt og vanskelig det er å akseptere fortiden som den er..

 

 

Lykke til, er å nå på e-post priv. eventuelt om du vil snakke..

 

Klem fra Ida.