Jeg kommer ikke til å klare å presse ut barnet!

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg enormt til fødsel. Sist jeg fødte pressa jeg i over en time og barnet kom ikke en millimeter nærmere utgangen. Måtte til slutt ha ham ut med vakum, stakkars barn, det må jo være enormt vondt! Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg klarer bare ikke å føde. "alle kan føde naturlig" er like sant som at "alle kan amme" og "alle kan skjonglere/gå på line/stå på hendene" ; Det er bare ikke sånn... Hvordan skal jeg få denne ungen ut når tiden kommer? Ser for meg at jeg kommer til å ligge i fødsel fram til pensjonsalder eller noe....

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du gruer deg! Noen mulighet for at du kan prate med jordmor på sykehuset du skal føde om din forrige opplevelse slik at de kan prøve å unngå samme forløp denne gangen?

 

Jeg krysser fingrene for at fødselen din går lettere denne gangen:) Er det lenge til?

 

 

[Anonym bruker]

Takk:) Straks 21 uker på vei. Jeg sa det til jordmor på forrige kontroll, men hun sa bare at andremann kommer raskere og ferdig med det.... Raskere enn aldri hjelper ikke SÅ mye da...Går og småhåper på stort barn i seteleie så den kan få komme ut nødutgangen....

HI

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg lå med pressrier i nesten 2 timer med førstemann. Til slutt måtte jeg klippes for å få henne ut. Og med nr 2 og nr 3 så gikk det rimelig greit kan man si, hadde vel 2-3 pressrier og plops så var de ute. Så trøst deg med det at førstemann har banet vei og at det dermed er lettere å få ut de neste barna!!

[Herkules]

Du all jeg kjenner inkludert meg sier at det himmels forskjell på pressingen med nr 1 og nr 2

 

Jeg brukte nesten 2 timer på å få pressa ut nr 1 han var bare 32 rundt hodet.

 

Nr 2 var en hel kg tyngre og hele 37 cm rundt hodet.

For det første hadde hun det skrekkelig travelt for det andre var hun ute på 2 press.

 

Så ja det er absolutt håp for deg, men snakk ordentlig med noen om du bekymrer det veldig for du trenger å ha troen på deg selv under fødselen.

[Anonym bruker]

Takker for svar.

 

Det er jo litt beroligende at flere har hatt en bedre opplevelse andre gangen. JEg var på sykehuset i dag for å høre om keisersnitt var lurt, men legen mente at vakum eller ikke; så lenge en så stor unge som min har kommet ut av meg, så kan fødsel nr to ikke aldri i verden være like vanskelig.

 

Jeg skal få vekstestimering når det nærmer seg termin og hvis barnet er stort igjen så skal jeg få keisersnitt hvis jeg virkelig vil det. Er ikke sikker på at jeg vil det akkurat, men det føles litt tryggere at jeg har en backupplan i hvertfall..

[AO3]

Jeg har prøvd å ikke klare å presse ut et barn, så jeg vet hvordan du har det... Jeg presset i to timer, og likevel rikket han seg ikke en millimeter. Han måtte til slutt tas med akutt ks, han var for langt oppe til at det gikk an med tang eller vakum. Det er forferdelig demotiverende og hardt for selvfølelsen å ikke klare det kansje mest basale av alle ting, nemlig å føde sitt eget barn. Følelsen av å måtte gi opp, av ikke å klare det, sitter veldig hardt i meg - en av mange(!) grunner til at jeg fikk fødselsangst etterpå.

 

Det er fint at du har fått en avtale du føler er grei! Husk at du har jo faktisk født vaginalt én gang, nå har du hatt en baby som har banet vei, vakum eller ikke vakum. Sjansen for at det går lettere for deg gang nummer to er stor!

 

For min del viste det seg i ettertid at bekkenet mitt er for smalt, så det blir planlagt ks neste gang. Men dette er ikke tilfellet for deg, heldigvis, legen har sikkert rett i det! Lykke til! Jeg er helt enig i at det er like latterlig å si at "alle kan føde" som å si at "alle kan amme", for vi VET jo at det slett ikke er tilfellet! Vi er bare så heldige at vi nå lever i en tid, og i et land, hvor både mor og barn har gode sjanser til å overleve, selv om man ikke kan føde eller amme.