Dere er så heldige som er gravide

[Anonym bruker]

Jeg fikk min andremann for et halvt år siden..

Jeg var så dritt lei på slutten. Gikk å klagde over den store magen og at jeg skulle være så glad når alt var over og jeg aldri mer trengte å gå gravid igjen.

Men nå.. Ja nå savner jeg magen så utrolig mye. Tanken på at jeg aldri mer skal kjenne liv i magen, lurer om det er gutt eller jente, hvordan han ser ut, spenningen når men kjenner de første tegn til at fødselen er i gang osv er så trist at hvis jeg tenker for mye på det kan jeg ta til tårene. Det er rett og slett fryktelig trist!

Vi hadde bestemt oss for at to barn var nok. Vi var enige. Men kanskje vi kan få flere en gang?

 

Prøv å nyte tiden med magen! Masse lykke til alle sammen!

 

PS. Bare for å si det så går jeg ikke rundt å er deppa hele tiden. Jeg nyter det nye familiemedlemmet og koser meg med resten av familien, men man blir jo noen ganger litt tankefull

 

[Anonym bruker]

Det er jo en helt fantastisk følelse å kjenne liv i magen, ikke rart at man savner følelsen av spark, spenningen rundt alt ting osv av og til

 

Jeg savner det jeg også, men så tenker jeg litt videre til når babyen da hadde blitt født, for jeg savner ikke å gå i koma hele natta med en skrikende baby

[Anonym bruker]

Så få en til da, din nepe. Er det noe å syte over, trodde du hadde fjernet livmor eller noe jeg.

[Gjest eelis+kian]

Hehe, samme tankene her :-)

Jeg er ikke ferdig enda, og gleder meg til neste gang, selv om jeg hadde alle tenkelige gravidplager...

[Anonym bruker]

Vi får se. Jeg kan jo ikke "lure" min mann og bli gravid igjen. Planen var liksom to barn. Han sier nei når jeg sier det til han. Vil ikke ha fler. Men det er jo veldig tidlig å begynne å snakke om en til nå når minstemann er så liten Kanskje han forandrer mening senere?

 

Var egentlig ikke meningen at det skulle være et syte innlegg, men det ble vel kanskje det likevel

 

Uansett er jeg veldig glad for det jeg allerede har og vet at jeg kanskje bare har et luksusproblem ifølge andre.

 

HI

 

[thea - M har gull i gulping]

Savner det jeg også.. Savner da jeg fikk se henne for aller første gang på UL, alle sparkene. Bare det å gå gravid, glede seg og være stolt.

Savner da hun var nyfødt og lå i armene mine på sykehuset.

 

Er heldigvis ikke ferdig jeg heller:) Og gleder meg til neste gang, selvom det er mange år til

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg svarte deg så krasst. Beklager!

Jeg måtte fjerne livmoren min, nemlig..

 

Kan være mannen din skifter mening da:-)

[sjøsamen]

Jeg må ærlig innrømme at jeg savner ikke svangerskapet så veldig, eller det jeg synes var så fint var disse forventningene... men jeg var kvalm og spøy hver eneste dag og natt i 9 mnd.

Jeg vil gjerne oppleve det å føde en gang til jeg... dte synes jeg var en sinnsykt bra opplevelse... savner faktisk den følelsen på en måte.

[Anonym bruker]

Jeg er nygravert med tredjemann, det er 5 år siden sist. Vi hadde heller ikke tenkt å få flere, men så kom lille Oisann!

Vi begge har panikk, for det virker så mye med tre barn, men det går vel over?

 

Aldri si aldri. Når min yngste var 6 måneder gammel, så var det utenkelig for oss begge å få flere. Men livet forandrer seg underveis mens man lever det...:-)