Da takker jeg for meg, det blir ikke prøverør på oss...

[Gjest]

Mannen vil ikke. Han syns det er for flaut og vil ikke for noen pris gjennom det.. Så da ønsker jeg alle dere sterke, flotte jenter lykke til, måtte dere snart få kul på magen alle sammens!

[Eurecaღmed spireღ]

Vi utsatte IVF behandling i mange år fordi jeg ikke ville hoppe på den karusellen. Vi har en gutt fra før og slo oss til ro med det etter mange år uten at neste kom.

Men så ble jeg spontant gravid og kapittelet ble åpnet på nytt. Det endete i SA, men førte til at savnet etter en til ble for sterkt. Vi valgte nå å gå for IVF ved privat kllinikk og jeg ble gravid på første forsøk.

 

Jeg deler denne historien fordi at den beslutningen dere nå har tatt, er ikke sikkert den står for alltid. Om du ønsker å gå gjennom det, så kan kapittelet sikkert åpnes igjen etterhvert. Enkelte ting trenger vi mennesker tid på å fordøye. Med tiden vil han kanskje.

 

Privatklinikk føles annerledes, for meg iallefall. Utrolig hvor naturlig denne prosessen føltes der. Kanskje han vil føle det annerledes om dere gikk på forsamtale privat?

Uansett, lykke til!! Håper dere får dere barn en gang i fremtiden

[Drømmehagen]

 

Man skal respektere andre og prøve å forstå valgene de tar, men ærlig talt; flaut? Hva er det rundt denne prosessen som er flaut for han? Avgi sædprøve? Den blir for billig her i gården....Hva er det mot det som du skal måtte gå gjennom om jeg tør spørre?

Jada, vi er alle forskjellige, men en må da kunne sette ting opp i mot hverandre? Hva er det han må gjøre ifhht. det han får? Ingenting... Jeg og min kjære har hatt 13 forsøk tilsammen. 10IVF og 3 frys, og vi er ikke ferdig enda. Ikke ÈN gang har han klaget. Ikke jeg heller for den del. Men jeg må vel forstå det slik at ikke alle er like villige til å "utsette seg selv" for å oppnå drømmen.

Dette er jo bare trist, trist, trist....

 

Håper han kan klare å komme over blygheten og gi deg et barn...

 

LYKKE TIL!

[Pia76..]

Jammen jammen,,,,flaut,,,for han????

 

For å si det sånn,,,det burde ikke ha vært min mann som hadde sagt noe sånn nei.

Da hadde det nok blitt bråk her ja;)

 

 

Selvfølgeli er dette en prosess begge skal si ja til. Begge skal ønske det....Men flaut kan det da umuli være for mannen.

 

Er jo vi som sitter der naken nedentil,,,vrææl. Å det HATE jo jeg///

 

 

Uansett så ønsker jeg dere MASSE lykke til. Kanskje han ombestemmer seg,,så vi ser deg snart her igjen:))))))))))))))

[Stjernoye,mini, engel & micro]

årh dette var trist lesning, men det viser hva mange menn med din kjære tenker, desverre=(

 

har vennepar som har slitt i mange år med å bli gravide, men typen synes det er flaut å måtte ha hjelp til å bli gravid, eh? ikke alle kan styre sånne ting som dette...

 

jeg og min kjære holdt litt igjen, vi venta i 1,5 år før vi hev oss på karusellen med ivf, vi var også tasue i forhold til venner, men ikke pga det er flaut, heller mer dette med at jeg ikke hadde lyst å høre å stakkers dere om det ikke skulle klaffe eller det skulle gå rett vest....

 

vårt første forsøk, endte i en sa i uke 10 og jeg er veldig glad for at vi ikke gikk ut med det med en gang, i ettertid er det enklere å takle disse medlidende blikkene alle gir en...Frys forsøket klaffet er nå 14 uker på vei og de fleste vet det og at vi mistet i sommer..

 

uansett det er ikke flaut dette, kroppene er forskjellig og ting skjer. om du vil så send meg en pm, har som sagt plenty av kamerater som er av nett lik holdning som din mann, de er livredde for at deres dyrebare svømmere skal være "problemet" og kan iallefall ikke miste ansikt på noen måte ovenfor kamerater....det er farlig det...

 

håper virkelig han ombestemmer seg, det er din kropp dette går utover på alle mulige måter, han skal bare avlegge en sædprøve, blir litt som om når han letter trykket uten at du er tilstede;o) bare at disse svømmerne skal få sjansen til å være en del av et lite barn..

 

*sender deg mange klemmer og håper du får ønsket ditt oppfyllt med tiden*

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Uff, så vanskelig det må være for deg at han føler det sånn:( Jeg vet veldig godt hvordan det er! Her tok det et års tid før sambo klarte å venne seg til tanken. Nå er han endelig med på det selv om han fortsatt synes at det er utrolig flaut. Jeg håper at mannen din vil gå med på det etterhvert. Masse lykke til fremover!

[Loony]

Kjære deg.

 

En slik prosess er slitsomt for begge parter. Ikke minst kan det være en prøvelse for forholdet, men jeg tror også at det kan gi dere en viss styrke hvis dere klarer å stå sammen om det. Vi har vært gjennom 3 ferske forsøk og skal sette inn om noen få uker. Man må bare gå på med krum nakke. Det blir mange vanskelige diskusjoner, og det er vanskelig men utrolig viktig! Jeg tenker kanskje litt vel mye på mitt eget ve og vel, -men jeg tror nok det ikke er så lett for ham heller. jeg tror vi må gi gutta litt tid på å fordøye ting og være åpen for at de og har sterke følelser rundt dette de og. (nå snakker jeg kanskje mest for min egen situasjon..)

 

Kanskje det kan være en idé å snakke med en professjonell, som kan hjelpe dere med å sortere tankene litt. Jeg tror nok at hvis du kontakter klinikken, kan de anbefale noen.

 

Det føles kanskje litt skamfult at disse tingene ikke fungerer, - men da er det jammen godt at det er noen som kan hjelpe.

 

Håper du får ham i en konstruktiv dialog. Lykke til og ikke gi opp! - den kulen på magen får du sikkert du og til slutt

 

 

[b77h]

Uff, jeg tenker at hvis han virkelig synes det er flaut, så er han vel heller ikke helt moden til å stifte familie?

Eller dere ikke har prøvd så lenge selv (jeg vet ikke hva dere har).

 

Min mann syntes også det var frusterende og flaut at han hadde få svømmere - men desto bedre var det jo å få hjelp! Og årsaker trenger man jo ikke fortelle gud og hvermann om....Og i siste ende viste det seg at problemet nok ligger hos meg.

Og for vår del - og forholdet - så var det en kjempelettelse å få hjelp! Ansvaret ble liksom flyttet over til noen andre, og vi kunne legge vekk eggløsningstester og "skal-sex" hver måned.

 

Tror det er mye tabu og uvitenhet rundt dette med barnløshet - derfor har vi valgt å være åpne rundt det til de fleste. Og jeg syns ikke det finnes noe skamfullt ved det - er bare overlykkelig for at jeg nå har en sprell levende baby i magen på 40 uker :-)

 

Håper dere finner ut av hva som er best for dere begge og forholdet - gi det noe tid (hvis dere ikke er for høyt oppe i årene...).

Lykke til :-)

[Kramskrims]

Flaut overfor hvem? Ingen trenger å få vite det av venner eller familie, og når det gjelder hjelperne under behandlingen så er jo de superproffe, de har nok sett det meste av reaksjoner før...

Mannen min fikk skikkelig bakoversveis etter forsamtalen og trengte også å gå en ekstra tankerunde på dette, mye av hensyn til meg og min helbred, men også fordi han opplevde det som en altfor "teknisk" og nesten kald måte å få barn på. Noe som selvsagt var vondt for meg og vanskelig for oss som par. Nå som vi likevel er i startfasen er vi enige om å holde tett om at vi går gjennom assistert befruktning overfor foreldre og venner, hovedsaklig for å slippe spørsmål. Det er mest viktig for ham, men noe jeg bare må respektere. Så får vi se om vi endrer tanker om det underveis.

 

Men hei! Hvor ofte skjer det at de som klarer å få barn vha naturmetoden annonserer til slekt og venner nøyaktig hvor hvordan og når det skjedde?!? ;-)

[Søskenhåp adopterer]

Ja ja, heller da beholde "æren" og gå i møte et liv uten barn?? Jeg blir faktisk litt sjokkert her. Det er nå VELDIG vanlig med ass.befruktning, og jeg kan ikke se hvilke sider ved dette som er flaut. Antagelig så er dette et personlig nederlag for mannen din, jeg spør meg da om han har hatt noen annen motgang i livet. Det DU må huske på er at det er resten av livet ditt det dreier seg om og hvilken fremtid du vil ha, med eller uten barn? Det er ikke sånn at man han ubegrenset med år på å bli gravide på heller. Mannen min har for få svømmere, han har såpass selvtillit at dette har aldri vært flaut for han. Vært helt åpen om det på jobben også, og kan dra flere spøker om hvordan det er på prøvetakingsrommet osv. Det hjelper utrolig å "hverdagsliggjøre" dette. Vi skal nå adoptere nr 2 og barnet da blir jo et vandrende bevis på at vi ikke greier få barn selv. Skal dette da være flaut? Nei mannen din får virkelig skjerpe seg, unnskyld at jeg er krass. Tenk på deg selv og hva du vil med livet ditt! Håper han tar til fornuft og ombestemmer seg.

[laf]

hei,,, kjente meg i gjenn da jeg leste dette,,,,, de samme skjedde her hos oss, han nektæ i stein på å ta den tæst, va så negativ, trudd ikke han fækk dæ t, å flaut, osv,,, e sa e respektert dæ, å dæ vart opphold på 1 år, så satte e hardt mot hardt, e hadde 3 år på me før e vart 30 år, å vest han ikke jikk mæ på dæ no,,, mått han ikke nævn dæ når e ha tippæ over 30,,,, så e sa dæ vart no eller aldri,,, han va både sint, flau å alt,,,i begynnelsn, sku ikke prat om dæ bære lætt dæ gå sin gang å ingen sku vit om dæ,,,(de var i begynnelsn) men så ble de runde to da traff i et annet par som va i samme situasjon, å han prata om dæ som dæ va nå all drev på med, han fikk opp øyan rett å slett, han ha oppdagæ at de e faktisk ikke bære vi som e i den situasjon, men kompiser å fler av di nærmeste som er i samme båt, så nå er de ingen sak,,,,e håpæ du lætt han les dæ hær, før dæ e som min samboer sei, va ikke noe skøy første gang, men etter hvært så blir de nestn en rutine,,, han må heller tænk på ke du må i gjennom, han har jo drømme jobben i forhold,,,,,hehe,, lykke til

[Snooopi]

Forferdelig trist! Mannen din er ikke bare flau - han er dum! (sorry..)

[Lise259]

Ja, nevnte dette for samboeren min og han syntes det var skikkelig teit... Da vi fant ut at vi ikke kunne få barn på naturlig måte, tok det ikke lang tid før vi bestemte oss for dette. Han ville det til og med før meg, så inderlig vil han ha et barn. =)

[flikkflakk - gravid:-)]

Finn deg en nye mann!!!!! Han du har må jo være helt tom i hodet!

 

 

(litt hormonfull for tiden)