Hun mista og jeg er fortsatt gravid..

[Anonym bruker]

En liten irritabel greie for meg.. .Venninna mi som jeg er mye sammen med og jeg ble gravid omtrent samtidig (d var ei lita ukes forskjell eller noe).. Hun har mista flere ganger før, og har problemer med å beholde.. Det synes jeg klart er utrolig trist.. Problemet at denne gangen så ble vi det samtidig og hun har mistet igjen, jeg er i fin form med de tradisjonelle symptomene...

 

Nå er hun litt sur og krass til meg og jeg synes synd på henne for hun vil jo dette så sterkt...

Er det noen som har vært bort i en lignende situasjon?

[Anonym bruker]

først, hvordan er det din feil at hun mistet en embryo?

 

Det er mange grunner til at en embryo ikke er levedyktig og kan utvikle seg til forster, så til barn osv..

 

Forklar til vennina di at du føler sterkt med henne, men at dette ikke er din feil og du føler at det blir helt feil at hun skal være sur og krass mot deg fordi hun mistet.. Det var faktisk ikke noen sin feil. Du vil ikke ha dårlig samvittighet fordi at du er gravid, og når hun klarer å finne noe glede i svangerskapet ditt og har kommet seg over tapet av sitt eget embryo så er hun hjertelig velkommen.

 

[Anonym bruker]

Har akkurat mistet selv og omgir meg med gravide venninner.

Jeg greier å glede meg videre med dem, men så er det første gang jeg mister og hvis hun har opplevd det flere ganger så er hun nok veldig fortvilet og sår akkurat nå. Prøv å forstå henne og støtt henne når hun tar kontakt. Det går sikkert over ganske snart når den verste sorgen for henne har lagt seg.

[Anonym bruker]

Tja, jeg er mye sammen med ei venninne som ikke klarer å bli gravid, de har prøvd i over et år. Nå i høst ble jeg plutselig og veldig overraskende gravid, og er nå halvveis i svangerskapet.

 

Jeg merker selvfølgelig at det er vanskelig for henne. Det må føles urettferdig at noen får barn uten å engang prøve (på prevensjon) mens hun ikke får det til...

 

Jeg har sagt at jeg er lei meg på hennes vegne, forstår at hun er trist og synes det er vanskelig. Men at jeg ønsker på ingen måte å gjøre ting vanskeligere for henne. Vi har fremdeles en god tone og et nært vennskap, men dette er selvfølgelig en vanskelig periode...

[Anonym bruker]

For oss som har mistet er det ikke så lett å se på det som et embryo:(

[Anonym bruker]

Empati er en fin bil annie 12:18...

 

Jeg tenker at hvis dere er virkelig gode venner, så er du litt raus overfor hennes følelser nå. Selvfølgelig er det ikke riktig at hun skal være sur og krass overfor deg, det vet helt sikkert venninnen din godt også. Men ikke alltid like lett å styre.

 

Det er svært tøft å miste gang på gang, tidlig i svangerskapet eller ei. Og nå har dere jo hatt det felles en stund, og skjønner at det er leit for deg også, med venninnen din. Du skal selvfølgelig ikke ha dårlig samvittighet for at det går bra med deg.

 

Gi det litt tid, og vær litt overbærende, så går det nok seg til skal du se.

[Anonym bruker]

Det er ikke din skyld at hun mistet.

Jeg og min søster ble gravide omtrent samtidig, hun har nå en datter på fire mnd. jeg mistet. Jeg kan jo ikke bli sur på henne, da hadde det vært mange jeg skulle vært sur på.

 

Jeg har mistet tre ganger nå, og i løpet av den tiden jeg har prøvd så har mange av de jeg kjenner fått barn. Hadde ikke hatt mange igjen hvis jeg skulle blitt sur på alle.

[Anonym bruker]

Jeg synes veldig synd på henne, hun reagerer med sinne og frustrasjon.. Det er veldig forståelig.. Prøver å si noen velvalgte ord men det er akkurat som om hun tenker høyt at jeg driter i henne, hu veit ikke hva jeg snakker om.. Neii jeg vet ikke det.. Jeg har heller ikke prøvd å bli gravid men ble det likevel, å på grunn av det legene har sagt så er det et under.. Jeg får liksom ikke til å glede meg for hun dreper all stemning rundt det...

[Anonym bruker]

Jeg synes veldig synd på henne, hun reagerer med sinne og frustrasjon.. Det er veldig forståelig.. Prøver å si noen velvalgte ord men det er akkurat som om hun tenker høyt at jeg driter i henne, hu veit ikke hva jeg snakker om.. Neii jeg vet ikke det.. Jeg har heller ikke prøvd å bli gravid men ble det likevel, å på grunn av det legene har sagt så er det et under.. Jeg får liksom ikke til å glede meg for hun dreper all stemning rundt det...

[Anonym bruker]

jeg vet litt hvordan du har det.

venninnen min har prøvd i snart 5 år, holder på med IVF og har mistet akkurat nå som jeg ble gravid igjen (uplanlagt)

Føler meg faktsik råtten, bare fordi jeg får det til så lett og hun sliter så veldig. Selv sier hun at hun er glad for alle venner som får det til og at hun skiller i mellom det og sin egen situasjon. Men det er sikkert ikke lett allikevel.

Du får bare være tolmodig, holde ut med henne og være der.

[Anonym bruker]

Jeg synes veldig synd på henne, hun reagerer med sinne og frustrasjon.. Det er veldig forståelig.. Prøver å si noen velvalgte ord men det er akkurat som om hun tenker høyt at jeg driter i henne, hu veit ikke hva jeg snakker om.. Neii jeg vet ikke det.. Jeg har heller ikke prøvd å bli gravid men ble det likevel, å på grunn av det legene har sagt så er det et under.. Jeg får liksom ikke til å glede meg for hun dreper all stemning rundt det... Og så får jeg spørsmålet - hvorfor har du ikke ringt på to dager?

 

[Anonym bruker]

12.18, det heter et embryo!

 

Over til det jeg skulle si, jeg er en ganske "kald" person. Jeg ser på det å miste som helt naturlig. Det var helt greit første gangen. Også greit andre gangen, men den tredje og fjerde gangen er det ikke spesielt morsomt, eller lett å se på det som at "det er noe galt med det, det er ikke levedyktig, osv."

 

Det må jo være "holde-på-baby-mekanismen" min det er noe galt med, og det er ikke så lett å akseptere at den ene etter den andre ender i do etter et par mnd.

 

Og jeg må si at du, du er en mye kaldere person enn meg, og jeg er spent på hvordan du hadde taklet det samme.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.. Skjønner hva dere sier men når man ser situasjonen fra den her siden så ser dere forandringene hennes.. Jeg skjønner hu er bitter for at hun strever så hardt.. Det har de gjort i mange år..

 

Hun skulle få mye oppføging den her gangen å gnidde det liksom inn at hun skulle få så mye ditt og datt.. Jeg som er hormonell tok oppførselen hennes veldig tungt...

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid med nr to, fikk vi nye naboer og kollegaer ( vi hadde leilighet gjennom jobben). Det var et par som nettopp hadde mistet sin nyfødte sønn, han levde bare et par dager, og de ville flytte og bytt jobb for å "begynne på nytt". Og den første de møter er meg med stor mage!

 

[Anonym bruker]

Da jeg gikk gravid med nr to, fikk vi nye naboer og kollegaer ( vi hadde leilighet gjennom jobben). Det var et par som nettopp hadde mistet sin nyfødte sønn, han levde bare et par dager, og de ville flytte og bytt jobb for å "begynne på nytt". Og den første de møter er meg med stor mage!

 

[Anonym bruker]

Når vi fikk junior, ble jeg veldig gode venninner med ei på svangerskapskurset. Vi fødte to dager etter hverandre og har holdt sammen etter det. De har alltid slitt med å bli gravide brukte lang tid på hun de har og ahr holdt på i snart seks år for å få nr to.

Jeg er nå gravid med nr tre og vi har snakket om dette, hun sier at det stikker litt når folk rundt henne som hun kjenner blir gravid og at de ikke blir. De står nå p venteliste på prøverør og har hvis stor muligheter til å klarer det.

prøve og snakk med om hun dette og si at du synes synd på hun og ikke snakk mer om din egen graviditet enn hva hun spør, snakker om selv.

Husker selv da naboen ble gravid og vi slet litt med nr to hadde holdt på i ett år, at jeg synes det nesten ble litt slitsomt og treffe de ut for det ble så mye snakk om det. Ikke fra hun selv, men fra andre.

Det er ganske vanskelig når man gjerne vi skrike til hele verden om at en er gravid og er lykkelig også har man noen i den nærmeste omgangskrest som sliter.

 

Dette ble kanskje litt rotete men jeg håper du forstår hva jeg mener

[Anonym bruker]

Ok, ET embryo ( sleng det inn der det passer.. )

 

Jeg mangler ikke empati og har faktisk venner og familie som opplever det å slite med å få barn. Noen må forbli barnløse forde de ikke kan få barn, noen kunne bare få et barn og det disse meneskene har lært meg og andre er at uansett hvor jævlig man har det så går det ann å se det positive i hverdagen. Finne de små gledene og kose seg med det.

 

Ingen av mine venner eller familie har vært krasse eller bittre mot/på meg fordi jeg har kunne få ting de ikke får. De tar del i hverdagen min, de lytter og støtter meg opp når jeg har det vanskelig på samme måte som jeg gjør når de sliter litt.

 

Ser ingen grunn til å være sur eller grinete fordi noen klarer å bli gravid og noen mister..

 

Jeg har også mistet flere ganger, men det er naturlig, naturens valg. Det kunne ikke falle meg inn å være sjalu pga at mine venniner som gikk gravid eller hadde små nyfødte samtidlig.

Sånt skjer, lær og lev med det...

 

NN 12.18

[Anonym bruker]

Har ingen problem med å forstå.. Jeg bare måtte få ut litt tanker ..

 

Jeg vil jo støtte henne å være en god venn men samtidig vil jeg rope ut å være glad å stolt over min egen graviditet.. Litt i mellom barken og veden