Hvordan har mannen deres det oppi det hele? :)

[mmp <3]

Vi står over vårt første forsøk nå, avreise idag og uttak imorgen!

 

Og mannen er kjempespent og veldig nervøs over egen prestasjon oppi det hele Har prøvd å si til han at det er mange som er i samme båt, og som en kollega av han sa (som har vært gjennom prøverør): Jeg kan iallefall si at jeg var tilstede når det skjedde

 

Mannen min har en tendens til å ikke klare å holde seg på to bein når det kommer til sykehus og sånt, så jeg er veldig usikker på om han i det hele tatt klarer å være med meg inn...

 

Han har fått merka litt av hormontrollet-meg, men tror ikke jeg er så veldig mye verre enn jeg kan være ved en vanlig PMS

 

Hvordan går det med deres menn, erfarne og nybegynnere i IVF-gamet?

[ALIICE]

Hei!

Hadde vårt først forsøk i oktober, som ble negativt. Men nå er jeg igjen ruger på 11.dagen.

 

Mannen min har veldig til sykehusskrekk, og har ikke vært med på uttak noen av gangene, -helt greit synes jeg! Han venter på utsiden:)

[Pia76..]

Heisann:)

 

Jeg skal ha uttak i morgen. Mitt andre....Mannen min slipper å bli me inn denne gangen også.

 

Og dermed slipper jeg å bekymre meg for, om han detter i gulvet eller blir stående;)...hehe.

 

Syns dette er en grei ordning jeg. Han venter jo på meg utenfor:=)..

 

 

 

[hååååper]

Heisann :-)

 

Min samboer har vært med meg på alt selv om det kanskje ikke er det han har mest lyst til for han er ikke veldig glad i sykehus, men han SLITER VELDIG med sædprøvene for han har ikke brukt høyre hånda på maaaaaaange år.........

 

Har akkurat fått neg svar på første forsøk med ferskt egg. Skal i gang om 1 - 2 mnd med fryseforsøk :-)

 

Lykke til til dere alle :-)

[★tøysekroppen&prinsene★]

hei:) så kjekt at vi tenker litt på mannen vår også)

min mann er helt fantastisk og født positiv og optimist så han fikk sjokk 1 forsøk når det ikke gikk....han lå i mitt fang og gråt mnes jeg ike felte en tåre...hav var såå sikker han stakkaras...

 

han hater nåler og alt som sprøytes inn i kroppen men han er md meg over alt og syns så synd på meg og alt det jeg må gjennom...spes utaket...han gruer seg til det for det vet ahn at jeg syns er grusomt...han sitter å prater til meg og susser på meg og holder mer fast i meg enn omvendt....søte mannen min..

 

herreguuud jeg vil ha hans barn!!!

[b77h]

Hei

Vi har vært gjennom 2 forsøk - og det andre var vellykket og vi har termin i morgen!

Første gangen var vi begge veldig spente - gledet og gruet oss på samme tid. Aner jo ikke helt hva man går til.

Mannen min grudde seg veldig for om han skulle få til å levere prøve - fordi presset kunne bli for stort. Men fikk ordnet det sånn at han fikset den på hotellrommet i fred og ro, mens jeg tok en ekstra lang frokost. Så var det rett opp på klinikken etterpå.

Han har vært med inn på uttak begge gangene. Jeg har kanskje tatt det litt som en selvfølge...vi er jo i det begge to. Han syntes nok det var litt merkelig å sitte der - og noen andre stirrer meg rett inn i privaten... Men han var verdens beste støtte og satt på en krakk v siden av hodet mitt og holdt meg i hånden. Og stilte masse rare spørsmål til legene, hehe.

Siste gangen var mer vond enn første og da holdt jeg på å klemme hånden hans flat, stakkars! Men han var så omsorgsfull og god.

Jeg tenker at det er lettere for mennene å forstå hva vi går gjennom om de også er med og ser det selv.

 

Ellers så var det for oss akkurat som tøysekroppen beskriver over; da vi mistet i uke 6 tror jeg mannen min var mest sjokkert og overrasket. Jeg hadde liksom psyket meg til å tenke at det kan skje - og vet det skjer med mange (ivf eller ikke). Men han var bare så overlykkelig da vi fikk positiv test for første gang - og fortalte det til alle mulige folk allerede i uke 5! Så var også nedturen stor. Men samtidig så var det godt at vi var to i sorgen og skuffelsen - og han var også da den beste støtte.

Og han har hele tiden vært den største optimisten på at det skulle funke en dag! Jeg var åpen for adopsjon nesten etter første SA, men det ville han ikke høre snakk om, for han visste vi ville få det til en dag.

 

Ingen tvil om at forsøkene er en stor belastning for forholdet, men jeg tror det hjelper på at man deler tanker og følelser gjennom prosessen. Snakker sammen om alt det en går og grubler på.

Også er det et felles mål og ønske en har - som bare knyttet oss tettere sammen.

Lykke til!

[pærebanan]

Utrolig bra tema!!!!

 

mmp: hvordan gikk det med mannen din på uttaket? Ramlet han i gulvet? Klarte han å være en støtte for deg;-)?

 

Her er opplevelsen av min mann i vårt første IVF-forsøk:-):

Her i huset er det mannen min like delaktig i prosessen. Han tar dette med "leveringa" blod-seriøst. Nå skal vi i ilden på fredag, så her har vi forberedt "kvaliteten" hans ved å "øve-levere";-) nå en uke i forkant.. Nå når det er to dager igjen, og det er ikke aktuelt med noe som risikere at vi får en "levering" for tidlig..hihi.. Han er spent på hvordan det vil bli på sykehuset, og vi drøfter ulike "hjelpemidler" slik at det skal gå best mulig i en "presset" situasjon. Bokstavelig talt!

 

Bortsett fra det, er han helt utrolig. Han har vært med på begge UL og faktisk holdt meg i handa. Han må sitte der bak med hodet mitt, får ikke sitte foran..!! Vet ikke om det er normalt, men det føltes veldig godt for meg at han er med på dette. Føler egentlig at jeg kan gå gjennom ild og vann med han ved min side. Klisje, ja, men sant nok. Skulle dette forsøket gå galt, aner jeg ikke hvordan verken jeg eller han vil komme til å reagere. Vi er flinke til å prate om alt, og også gjennom det som er vanskelig. Tror det vil være en styrke i så fall. Sier som b77h, at hele denne prosessen er med på å knytte oss mer sammen.

 

Lykke til, alle sammen, og til deres partner:)