Det første barnebarnet vil alltid bli litt favorisert. Stemmer dette?

[Anonym bruker]

Vårt første barn var første barnebarnet på begge sider.

De forguder barnet og får ikke nok av henne.

 

De har kjøpt klær, utstyr, sko, leker i fleng.

Tatt henne med på teater, kino, skiturer, lekeparken, ferieturer og masse annet.

 

Hun er så elsket og forgudet at det halve kunne vært nok.

Vi er veldig takknemlige foreldre,

Kan dette vare? Vi venter nytt barn nå og søskenene våre får snart barn. Vi denne oppmerksomheten og utskjemmingen vare når det kommer flere barnebarn? Altså, kan man virkelig gi så mye av seg selv til flere barnebarn??

 

Er så spent på det..

Har hørt uttrykket " den første er alltid den største". Stemmer dette??

[Anonym bruker]

Hos oss stemmer det ikke.

 

Min eldste sønn er første barnebarnet på min side og det var nok stas en stund, men da søsteren min fikk barn var det de som tok over. Altså blir begge barna til søsteren min nå favorittisert foran mine. Søsteren min bor mange timers kjøring fra mammaen vår, mens jeg bor 10 minutter unna, likevel er det hennes barn mamma er mest sammen med, passer oftest osv.

 

Min svigerfar er glad i eldste sønnen min, men elsker andre sønnen min. Det har med personlighet å gjøre tror jeg.. Er ganske sikker på at guttene selv ikke merker dette, men jeg merker det godt i måten svigerfar prater om dem på.

[Anonym bruker]

Da jeg og lillesøstra mi var mindre, var hun bestandig favoritten hos farmora vår (hun er 3 år yngre enn meg). Jeg husker spesielt at farmor abonnerte på Norsk Ukeblad, der brukte de ha med en eller annen dings, sånn som følger med Donald liksom. Hun spurte bestandig (eller ga den egentlig med en gang) lillesøstra mi om hun ville ha det vedlegget, uansett hva det var, jeg derimot ble aldri spurt. Det var slike småting som jeg skjønte veldig godt fra første stund. Ganske kjipt, men virket ikke som noen andre så det, var bare jeg som følte det..

[Anonym bruker]

tror nok det er litt individuelt ja...

 

jeg er eldste barnebarnet på morsiden.. og er alltid blitt favorisert av bestefar...

 

mens på min fars side er jeg i midten ca... der er det det yngste søskenbarnet mitt som blir favorisert...

 

min svigermor favoriserer sitt eldste barnebarn som er ei jente,mens vår sønn bryr hun seg ikke så mye om... unasett hva jeg sier om han, så har jenta alltid gjort det bedre eller værre....

 

mamma og pappa har bare et barnebarn.. vår sønn og de elsker han over alt... de vil gjerne se han hver dag, og de har han med på alt mulig rart... han er bare 2 år og 9 mnd, men de vil ha han med bare de skal på butikken eller til byen.... Han er vist deres medesin sier de.. pappa er veeeldig veldig syk nå av kreft, så nå er sønnen vår enda mer sammen med de, pappa mener han blir bedre hver gang han er sammen med sønne vår:)

 

[Anonym bruker]

Hos oss stemmer ikke dette..her har alle 5 barnebarn fått masse oppmerksomhet,blitt passet masse fra de var små og de har ofte hatt alle sammen på en gang og funnet på ting med de.

Barna er hos de som oftest når barna vil selv da...

Så får vi se nå da når jeg som datter har fått et barn...men jeg tror ikke det vil bli veldig anderledes..mulig littegrann siden jeg bor nærmere.

Tror ikke det vil skje...da de er veldig påpasselig med å gi alle rett og lik oppmerkomhet fordi de syns det er mest riktig osv.

[Anonym bruker]

Hvis du mener om de neste kommer til å få like mye oppmerksomhet som nr 1 fikk så vil jeg tro nei. Med første barnebarn kan man gi 100% av oppmerksomheten til barnet, men når det kommer flere må jo denne "mengden" deles på flere.

 

 

Men om du spør om de kommer til å forskjellsbehandle barna når de begge er født så håper jeg nei.

[Anonym bruker]

Nei, dette stemmer ikke hos oss.

Min stemor favoriserer alle sine barnebarn, spesielt de til døtrene sine. Hun tilater ikke at min far treffer/ser sine barnabarn og hvis han gjør det er hun påpasslig med å kritisere barnabarna.

 

Hos min mann er våre barn heller ikke først, men vår minste er en liten favoritt fordi han er så liten. På den siden av familien er de nøye på å ikke gjøre forskjell på barna så alle blir behandlet likt og det er godt.

 

[Anonym bruker]

Må virkelig si at jeg ikke fatter hva slags mennesker som forskjellsbehandler barnebarna sine.. Må jo være ganske sære på andre måter også.. Fryktelig stygt gjort..

Min mamma har 5 barnebarn, der er alle like og ingen "favoritten".

 

Men må også si at jeg ser dette med mange foreldre og, der er det gjerne minsten som får mye mer oppmerksomhet..

[Anonym bruker]

Vår eldste er også første barnebarn på begge sider.

Hun blir helt klart favorisert av svigerfamilien over vår yngste, men den som står høyest hos Svigers er det yngste barnebarnet som er bare et par uker yngre enn vår yngste...

Tror det har noe med at det er barnet til datteren i huset

De er glade i våre barn også så klart, men det er ganske tydelig hvem det er mest stas med. Ser det på bildekommentarer på facebook for eks, eller hvor ofte de besøker datteren sin i forhold til oss.

Jeg synes det er så trist, og da særlig for vår yngste som ingen synes det er spesielt stas med virker det som

[Anonym bruker]

Her er det barnebarn nr to som er "favoritten". Dvs, den mest sårbare, den man föler störst beskyttelsesinstinkt ovenfor.

[Anonym bruker]

Kanskje nr. 1 er den som får mest utstyr (vogn, seng, vippestol osv), men jeg har fått barn som er mine foreldres 7. og 8. barnebarn, og føler absolutt ikke at de eldste er favorisert i forhold til mine barn. Føler kanskje at det er en viss alder som favoriseres, ca fra 2-8 år. Det er da det er størst behov for besteforeldrene kanskje?

[Anonym bruker]

stemmer absolutt ikke her. Sønnen min var først på begge sider...min mor syntes det var vanskelig å bli bestemor, følte seg gammel. Farmor var lettet over at sønnen hadde fått barn, men brydde seg ikke utover det.

 

Så fikk vi ei jente...var litt redd hu skulle bli favoritisert....he he var vist ingen fare for det. Farmor har bare disse to. Mormor har tre barnebarn, en gutt som er to år yngre enn dattera mi. Og det er jo ikke måte på. han trenger ditt og han må ha datt. Er drittlei hele greia. Hu ringer 2 ganger om dagen for å fortelle om alt det fantastiske han sier og gjør. Blir grådig irritert, men jeg har ikke latt det gå utover forholdet til tanteungen min....vi er superkompiser.

[Anonym bruker]

Jeg og broren min fikk vårt første barn samme år. Mamma er veldig opptatt av å være like mye sammen med begge når hun er i byen. Men hun har nok mest kontakt med meg og min sønn, det er en helt naturlig følge av at jeg ringer og forteller/spør når det er noe. Broren min og dama er vel litt mer private og deler mindre med mamma. Viktig å ta kontakt med svigermor også om man ønsker at besteforeldrene på begge sider skal være involvert. Man vil jo nødig være svigermonster:)

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig godt forhold til min svigerfamilie, er glad i dem alle og vi har det fint sammen. Jeg ringer svigermor like mye som min egen mor og vi er der like mye.

Likevel er de dårlige på å inkludere meg noen ganger synes jeg, og det er som sagt lenger opp det yngste barnebarnet, altså barnet til deres datter som er favoritten.

Ungene er såpass små at de ikke merker noe enda, men for meg som mor er det faktisk utrolig sårt at de hele tiden kommer med kommentarer på bilder på facebook om hvor skjønn dette barnet er, hvor sjarmerende og nydelig osv, mens de aldri kommenterer våre barn..

Dette høres kanskje ut som en bagatell, men det er bare et eksempel på hvordan de ubevisst viser hvem som er mest stas.

[OsloMor]

Hm, mine barn er både nr 1 og 2, men allikevel er det barnebarn nr 3 som blir grådig favorisert. Synes virkelig at besteforeldre skal holde seg for gode for favorisering og kåring av "Favorittbarnebarnet".

[Anonym bruker]

Stemmer hos oss.

Eldste er bare 5 mndr eldre enn nestemann, men likevel så veldig mye mer populær. Spesielt hos farfar. Veldig trist å se på, og trist for de minidre ungene, som også legger merke til det og lurer på hvorfor farfar ikke vil leke med dem, eller hvorfor bare xxxxx fikk en gave og ikke de.

 

Favorisering hører ikke hjemme noe sted!

[Anonym bruker]

jeg er eldst av barnebarne til mine besteforeldre og JA jeg er klart en favorit hos dem.

 

Jeg liker det ikke selv og prøver å unngå det.. særlig på sammenkomster som jul osv. prøver hele tiden å hinte til mine søsken, fettere og kusiner slik at samtalen kan dreie seg litt rundt dem også.

 

Kusina mi som er født etter meg har nok fått smake dette værst er jeg redd ;( gir meg dårlig samvittighet.

[Bunnies by night]

I vår familie stemmer ikke dette:) Jeg tror det er veldig spesielt å bli besteforeldre for første gang - akkurat som det er å bli foreldre. Men når du holder et lite spedbarn for første gang blir du like glad i det som du er i det første barnet/barnebarnet som kom.

 

Nå har mamma og pappa fire barnebarn, og det eneste vi merker er at de ikke har like mye overskudd, men det er ikke noen forskjellsbehandling på barnebarna. Mens de ved første barnebarn gjerne var med på leken 24timer i døgnet, unner de seg nå en middagshvil og at vi foreldre tar oss av våre egne barn litt når vi er på besøk:) Men de blir allikevel overøst med kjærlighet - og det er ingen forskjellsbehandling som sagt

 

Huff, det ble litt rotete skrevet - begynner å bli litt småtrøtt;)