Jeg er så sliten.

[Anonym bruker]

Går det aldri over.. Er så lei av og være sliten, har null energi. har bare lyst å sove. kjefter hele dagen. Den eldste har sagt flere ganger at han vil bo hos besteforeldre. Jeg tar anti depresive, jeg har gått til psykolog men sluttet. hva må til for at eg skal bli bedre??? ta selvmord kansje...

[Anonym bruker]

Er du alene med ungene? Da har du mulighet å få avlastning hver 3 dje helg eller noe.

Har ikke besteforeldrene mulighet å ha ungene på overnatting så du får slappet litt av?

Går de i barnehagen? Jobber du fullt?

Hjelper vel ingen at du tar selvmord, da lesser du problemene over på andre. Ungene har det vel best med å vokse opp med en mor uansett.

[Anonym bruker]

Jeg håper at det bare er her inne du truer med det. Er det noe som vil ødelegge barnet ditt for alltid, er det om du truer med å ta livet av deg - eller enda være; gjør det.

 

Du sier du går til psykolog. Får du ikke hjelp der? Jeg kan garantere deg at du får dårligere hjelp her inne.

 

Skal jeg gi deg et råd? Begynn å gå tur. Kom deg ut i naturen, hør på lydene og lukt på naturen. Det gjør noe med livsgleden min, i hvertfall.

[Anonym bruker]

Du må få ting på plass, finne igjen gleden ved de små tingene i livet.

 

Lett å si, ikke så lett å få til, jeg vet for jeg har vært der selv. Jeg orket knapt stå opp av senga på morgenen til slutt, var det ikke for at jeg hadde barn som tregte mat og rene klær hadde jeg nok bare blitt i senga med dyna over hodet.

 

Det jeg gjorde var å begynne trene, så la jeg om kostholdet litt og var mer ute i frisk luft (gikk tur med musikk på øret). Det å få brukt kroppen litt fysisk viser seg å hjelpe veldig godt på depresjoner, det er godt dokumentert. Jeg vet veldig godt at det er vanskelig å få til, dørstokkmila er helt forferdelig lang når man er deprimert.

 

Men det hjelper, jeg ble gradvis litt slankere, ble i bedre form, så fremgang på formen osv. Jeg følte meg rett og slett bedre!

 

Kanskje trenger du mer profersjonell hjelp for å få ting på plass i hodet, men for meg var gåturene terapi i massevis. Tankene falt liksom på plass etterhvert.

 

Selvmord hjelper ihvertfall ingen, ikke deg og langt ifra barna dine. Tenk for en sorg de ville måtte leve med resten av livet. Nei, du får prøve å finne ut av det uten å gå så drastisk til verks.

[Anonym bruker]

Har det tidvis sånn som deg.

Det jeg har gjort er å lage meg en god rutine som jeg gjør min aller beste for å holde..

Bruker en halvtime hver morgen og en halvtime hver kveld på husarbeid. Jeg har det mye bedre hvis ting er ryddig og i orden rundt meg..

Barna hjelper meg med å lage mat, dekke på bordet, rydde av og generelt rydde opp etter seg.

Hører mye på "livat" musikk når jeg gjør ting.

Er skikkelig sukkerjunkie og har kuttet ut det meste for å ha et mer stabilt blodsukker. Ved lavt blodsukker er jeg ei heks.

Gått ned fra 100% til 80% stilling, da har jeg en dag i uka som bare er min, slik at jeg får hentet meg inn..

Order alltid til klær, papiren osv dagen før slik at jeg slipper å stresse med det om morningen.

Finner litt tid hver dag til å gjøre noe med barna min. Begynte med et lite kvarter og har nå gått opp til en halv time.

Bruker litt tid til egenpleie i uka, bare småting som negelakk. Føler meg litt bedre når jeg ser bra ut.

Tar en lengre gåtur på fridagen min med musikk.

SKriver ned hva jeg føler og prøver å finne ut hvorfor.

Er veldig nøye med å få nok søvn. Legger meg senest 2230, selv om det er litt kjipt så trenger jeg søvn mer enn tvkveld.