Da er det vel slutt mellom oss da....

[Anonym bruker]

Vi har to skjønne barn sammen, jeg solgte leiligheten jeg eide alene, vi har kjøpt hus mer landlig, aldri har han gitt signal på at dette skjedde mot hans vilje. Etter nr 2 har jeg brukt ppiller helt til i fjor vår, da vi ville prøve på nr 3, en perfekt søskenflokk, noe jeg alltid har ønsket og gitt klart utrykk for. Månedene går, ingen graviditet. Til min store sorg, men til hans lettelse ?? Vi har hatt en meget god periode, hatt mulighet for barnevakt, gått på konserter, bodd på hotell, ja alt man lettere kan gjøre uten små barn. Dette har tydligvis gitt mersmak, for han. I julen kom han , etter mye sturing og tilbaketrekking fram med at han egentlig ikke ønsker flere barn, er usikker på om han blir mer og mer som sin far, (som styrte og behandlet barna ille) Jeg trøster og sier at han trenger ikke være redd for det, han er da ikke sin far, men har et godt forhold til sine små. Ja, men kanskje han ikke har det overskuddet til å fortsette slik med et barn til? Vel. For å gjøre historien kort, siste mens 30 nov, og ingen mens i januar. Tar test 5 jan og den er positiv.. Kan ALDRI ta abort, dette barnet er ØNSKET, iallefall av meg. Og da får jeg vel heller instille meg på en fremtid med 3 barn og ingen mann. Det skal også være sagt at han har tatt beskjeden om nr 3 ille, rene psykiske terror mot meg for å få meg til å ta barnet vekk. Helt uholdbart synst jeg, fra en som har hatt ubeskyttet sex med meg i lang tid, og burde vært klar over at det er slik barn blir til. Uff. Hadde aldri trodd at jeg skulle komme i en slik situasjon. Nå får vi se fremover våren, med deling og flytting. Sukk, godt å få delt det med noen, orker ikke snakke med noen venner eller familie før han flytter, da blir det jo offisielt. Savner slik litt støtte.

[Anonym bruker]

Må bare legge til at en av de tingene han har sagt nå i ettertid, når jeg har sagt at han burde da sterilisere seg, viss han virkelig var sikker på at han ikke ville ha flere barn, er at det vil han da slette ikke, det kan da godt henda at han vil ha barn, senere, med en annen kvinne, når han blir eldre. Den var stygg, synst jeg. Altså når jeg er blitt for gammel, vil han ha mulighet for å stifte familie med en yngre kvinne, når han er klar for det. Det er mellom annet dette som gjør at mine følelser for han er bare såre og vonde for tiden..

[Anonym bruker]

Men det gjør det da i det minste lettere å se for seg en bedre fremtid uten han

[Tarzan06]

Det høres ut som om du vil få det bedre uten ham.

Du skriver ikke noe om alder på dere eller de barna dere har, men jeg er sikker på at du vil klare deg fint som alenemor.

Det virker som du har bein i nesen og ikke lar ham overkjøre deg - så bra for deg!!

Jeg håper du har en god venninne du kan dele dette med, for det er tungt å bære på slikt alene, spesielt når du er gravid. Flytting kan være en tid- og arbeidskrevende prosess - jeg har nettopp vært gjennom det selv, og da fikk jeg se sider ved min mann som jeg egentlig ikke trodde han hadde...

Stå på ditt, og lykke til videre!

 

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

Håper det går greit med deg. Høres absolutt ut som om du vil få det bedre uten han, selv om det kjennes vondt ut akuratt nå. Opplevde det samme som deg for 10 år siden da jeg ble gravid med min datter. Min daværende samboer ville ikke ha barn, og valgte å flytte ut og bryte all kontakt da jeg ikke ville ta abort. Jeg klarte heldigvis å skyve sorgen bort og koste meg i svangerskapet. Stå på, dette klarer du fint. Din gevinst og hans tap.

Min ekssamboer kom krypende tilbake når hun var 10 mnd, og det varte til hun var nesten 3. Vi har en grei tone idag og samarbeidet om jentungen fungerer fint heldigvis.