Da har spiren holdt seg på plass i nesten 11 uker :)

[Endelig gravid igjen*klarforny]

Etter å ha vært så velsignet med å få til å bli gravid på 1. forsøk, har jeg gått rundt med stadige nerver for at noe skulle gå galt. Om kvalmen ga seg litt en dag, var jeg overbevist om at nå var det over og at vi måtte starte over igjen.

Men denne uken fikk jeg min oppvåkning, på onsdag begynte jeg å blø og dette fortsatte utover torsdagen, jeg ble bare mer og mer hysterisk og var sikker på at dette var nå over. Så på fredag morgen ringte jeg Riksen hvor jeg går til kontroller, fikk time til gynekolog klokken 14.30 (den lengste dagen i mitt liv) da jeg etter timer med bønn og trygling til gud om dette måtte gå bra og endelig fikk komme inn til gynekologen, var jeg iskald langt inne i sjelen, la meg til rette i stolen og ventet å høre at det var over. Men i stede fikk jeg se en liten baby som lå med et bankende hjerte, da kom tårene de bare rant og rant.

Så nå føler jeg at jeg har fått min oppvåkning, fra nå av skal jeg slutte og leite etter tegn på at noe er galt, og bare nyte dette mirakelt som er blitt skjenket oss <3

[Månestråle75]

Så godt at alt står bra til med babyen!

 

Håper du klarer å kose deg med graviditeten fremover

[Barnedrøm]

Huff av meg - det må ha vært en tøff opplevelse. Ikke rart du ble engstelig med de symptomene, men du fikk det jo motbevist :-)

Jeg har hørt at mange kan ha blødninger under svangerskapet uten at det betyr noe, men hva skal en tro da.

 

Men nå må du nyde den lille krabaten og huske bildet i hodet av det bankende hjerte. Ditt lille mirakel :-)

 

 

[Storkfrøken69]

Det var som du beskrev mine følelser både når symptomene plutselig blir mindre og når jeg legger meg i stolen for ul. Jeg synes det er like skummelt hver gang, og er helt forberedt på at det skal ende rett på Ullevål. Spiser derfor ikke noe før ul, sånn at jeg er ferdig fastet. Sinnsykt )

Da jeg så Lille Knøtts ligge og sprelle i går, kjente jeg at det slapp litt )

Lykke til!