Når bestefar er råtten!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne. Men her om dagen kom faren min på besøk, og jeg var ikke akkurat i mitt beste humør. Vesla var kjempe trøtt og jeg hadde akkurat klart å få henne til å sove, så kommer han bestefar på døra. Jeg prøver å snakke til samboeren min som ligger på sofaen, jeg er ikke akkurat kjent for å ha en lang lunte og blir fort irritert, serlig fordi jeg har en ganske lat samboer. Jeg prøver å være diskret for ungen hadde sovnet på armen. Men etter å ha bedt han 4 ganger om å åpne døren uten en eneste reaksjon, kommer faren min inn akkurat i det jeg (for å ta i litt) skriker til samboeren om at han må få ræva opp av sofaen. Vesla var allerede våken etter all bankingen og var kjempe sutrete. Pappa busker inn og kjefter på meg fordi sånn oppførsel skal jeg ikke ha foran vesla. Nei det vet jeg jo selvsakt og det er ikke noe jeg er stolt over, mrn det er ikke akkurat noe som skjer heletiden. Dette var første gang. I dag kom faren min igjen og forteller meg at han har vært våken på nettene og tenkt på det jeg gjorde og han truet med å melde meg. Vet ikke helt hva det skulle bety men helt sikkert til barnevernet eller noe. Og dette var ikke bra for vesla( nei det vet jeg jo og som sakt dette var en en gangs hendelse) og at hun kunne bli døv. Hva i alle dager. Døv? Hva med unger som har eldre søsken som kanskje skriker ofte, blir de også døve da?

 

Jeg sa til han at han ikke var rette personen tl å fortelle meg om å ikke kjefte på samboeren min mens ungen hører på. Han og min mor var ikke akkurat diskret når de kranglet. Og dette satt jeg og hørte på som liten, og jeg prøver alt jeg kan for å ikke la ungen min gennomgå det samme som jeg gjorde.

 

Jeg velger å tro at det er helt naturlig at par krangler litt inni mellom, og barna bør også vite at mor og far krangler og at dette er helt normalt så lenge det ikke er vold eller overdreven skriking. Og barn burde heller ikke bli stilt i midten for å så "velge side" Så jeg synes ikke han burde komme til meg og true meg på den måten.

 

Er jeg virkelig så forferdelig?, hun er jo bare 7mnd. Jeg synes det var råttent av min far å si noe slikt uansett. Eller har han rett??

[Anonym bruker]

Det syns jeg bare var teit av han.

Men du og samboeren burde ta dere en ordentlig part når dere har barnevakt.

[UnePune äntligen hemma!]

Låse døra?

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte, HI. Klart man kan være litt krass mot samboeren innimellom.. Bare det ikke blir ofte så ser jeg ikke noe galt her

[Anonym bruker]

Ja burde vel låse døren, eller be han i det minste ringe før han kommer. Ikke alltid man vil ha besøk heller.

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, sånt er så vanskelig å svare på når man ikke har vært i situasjonen. Jeg tenker umiddelbart at å skrike til samboeren din mens du har en sovende baby på armen ikke er bra! Ungen må jo ha blitt redd?!

 

Du sier også at du ikke er kjent for å ha lang lunte, så slik jeg leser innlegget ditt, er ikke dette en sjeldenhet. Jeg tenker også at å skrike sånn når du vet at noen står på døra viser en ganske ekstremt lav selvkontroll...

 

Hvis jeg var deg ville jeg brukt denne anledning til å virkelig se litt på deg selv... Hvor ofte krangler dere foran lillejenta deres? Hvor ofte har dere høye stemmer? Hvordan arter det seg når det virkelig topper seg i kranglene deres?

 

Jenta er bare sju måneder nå, og forstår nok ikke så mye, men hun værer stemninger som en svamp, og aggresivitet mellom mor og far er vondt for en liten jente. du sier du aldri vil tvinge henne til å velge side, eller å stå midt i mellom, men akkurat det er noe du ikke har kontroll over.. Lillejenta di vil, psykologisk sett, hver eneste gang, være nødt til å velge side.. sånn fungerer et barnesinn...

 

 

Jeg ville tenkt litt på dette hvis jeg var deg..

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Takk for det... man blir jo litt redd og når noen sier slik. Vil jo ikke barnevern elle rhvem som helst skal tro jeg er en dårlig mor.

[Anonym bruker]

Vel vi har jo våre diskusjoner. Hever stemmen av og til, men ingen skriking. Som sakt var en engangs hendelse, har vært mye sliten og syk i det siste og det hjelper ikke så mye på humøret. Men som regel tar vi diskusjonene våre mens vesla sover. Og det tar ikke mer enn noen minutter før vi avslutter diskusjonen (samboeren er veldig rolig og er flink til å roe meg ned og).

 

Det med at vesla psykologisk sett vil velge side vet jeg ikke noe om. Jeg tror ikke ( i alle fall håper jeg) at det ikke vil skje så lenge hun selv ikke blir blandet inn, og de fleste barn hører bel foreldrene sine diskutere om saker og ting, alt fra økonomi til for eksempel hvem som gjør husarbeid. Jeg ble bokstavlig talt bedt om å velge side, og siden jeg husker at det ikke var noe gøy, vil jeg aldri be vesla om å velge siden når hun blir eldre og skjønner hva som fåregår.

 

HI

[Anonym bruker]

Enig med 00.04, men jeg ville også ha snakket rolig med faren min om hva han tenker på. Det å skulle anmelde sin egen datter til barnevernet er utrolig alvorlig og ikke bare noe du slenger ut fordi du er litt oppgitt.

 

Har du og samboer'n andre problemer? Han ville jeg også tatt en ROLIG prat med. Sagt at jeg ikke liker at jeg har fått så kort lunte og spørre om han vil være med på å skape en bedre stemning hjemme. Det at arbeidsfodelingen blir skeiv, f.eks. Hvis det tærer på deg, er det ditt ansvar å si fra på en skikkelig måte.

 

Men har dere større problemer enn det, ville jeg gått i parterapi. Jeg har vært eitrandes sint på mannen min, men aldri hylt til han mens barna hører på. Som du sier selv, det er ikke bra for et barn!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har den egentlig veldig bra vi. Vi ler og tuller mye. Eneste problemet er vel den arbeidsfordelingen, og det kan kanskje komme av etniske grunner. Men vi har ikke andre problemer. Jeg elsker han veldig mye, og vil jo så klart ikke la en bagatell som arbeidsfordeling ødelegge for oss.

 

Men så tenker jeg og (kom på det nå) at når vi har det gøy så bråker vi jo. Han kiler meg og da ler jeg høyt og skriker. Men ikke av sinne, men bare fordi vi har det gøy. Men blir vel kanskje annerledes da.

 

Så klart er det ikke bra for et barn, men hun vil vel ikke bli skadet for resten av livet pga denne ene hendelsen? Slik faren min mener. Det er jo så klart ikke noe som vil gjenta seg, og derfor synes jeg ikke han burde ha sakt noe slikt.

 

Men jeg synes bare at faren min burde tenke seg om. For han av alle mennesker burde vite hvor ille det er å bli anklaget for noe og meldt til barnevern for noe han ikke har gjort.

HI

[Anonym bruker]

Meg igjen... (00.19)

 

Nei, det er helt klart at hun ikke blir skadet av det! Og man skal hyle temmelig høyt rett inn i øret til et barn for at det skal være noe fare for hørselen.

 

Nettopp derfor er det kanskje lurt å høre på hva det er faren din tenker på. Hvis han ikke har noe annet å komme med, må du si til han at han bør skjønne hvor sårende det er at han truer med barnevernet for så lite. Men kanskje er det mer han tenker på, og da er det nok lurt å komme til bunns i det - uansett om du mener han er helt på bærtur. Kanskje trenger dere å oppklare et par misforståelser?

[Anonym bruker]

Jeg er ogs[ enig med 00:04 her. Dette burde du ta på alvor.

 

Når man gjenforteller slike hendelser så blir det lett sånn at man ubevisst pynter littegrann på historien, for selv om en er anonym her er det godt å få støtte. Når faren din sier at han har ligget søvnløs og tenkt på dette så er det selvsagt ikke for å være "råtten", men fordi dette tydeligvis gjorde inntrykk på ham. Når du forteller at dine foreldre også kranglet foran deg da du var liten så forklarer jo det en del. Kanskje han er klar over at dette ikke var bra for dere barna, og vil sørge for at dette gjentar seg med dere også.

 

Det kan være at du ikke er helt klar over hvordan du og mannen din snakker til hverandre, og at dere faktisk trengte en oppvekker. Jeg synes også at du burde snakke mer med faren din, og vise at du tar dette på alvor. For det burde du virkelig gjøre.

[Anonym bruker]

Vi blir alle trøtt innimellom (eller ofte...) og kan heve stemmen i irritasjon og utmattelse. Jeg har gjort det også. Nå er det forskjell på å heve stemmen og skrike, men det er heller ikke verdens undergang hvis det er et unntakstilfelle. Det du kan gjøre etter at du har eksplodert, er å tenke over hva som skjedde, og hvordan dette påvirker familien din. Du skriver at dette ikke har skjedd før... Er det helt sant, eller skriver du det siden det er første gang noen andre fikk det med seg? Du er sikkert ikke stolt over oppførselen din, og det virker på meg som om du reagerer på samme måte som du er opplært til hjemmefra.

Logisk sett: du har din sovende baby på armen, det ringer på. Er det enklest å åpne selv eller vekke samboer? Når din samboer ikke våkner er det neppe et bevisst valg. Hjelper det å skrike til ham? Du vet at du har kort lunte, men er det greit? Er det ok at du kan skrike og din samboer må roe deg ned? Selv om du er bevisst på noen av valgene du gjør, sånn at jenta di skal slippe å oppleve det du har opplevd, synes jeg ikke det høres helt stabilt ut for henne.

Å kontakte barnevernet blir, etter hva du skriver, litt drøyt. Jeg forstår godt at du blir sint på din far, han har ikke vært en mønsterforelder selv. Han burde gå i seg selv og erkjenne at han og din mor er en del av problemet, barn lærer av hva foreldre gjør ikke hva de sier.

Det er forskjell på en mor som skriker og søsken som skriker. Du er hennes viktigste omsorgsperson, og for at hun skal være trygg, må du være rolig og trygg for henne.

Lykke til, og husk at som voksen må du la jenta di telle mer enn dine følelser i øyeblikket...

[Anonym bruker]

Det virker som dere tror jeg ikke tar dette på alvor, noe jeg faktisk gjør. Og ja 03:16 dette er første gangen noe slikt har skjedd. Så skriver du at: Er det ok at du kan skrike og at din amboer må roe deg ned? Nei det er ikke OK at jeg skriker, men selv om vi har diskusjoner så skriker jeg da ikke.

Vi hever stemmen innimellom. Men man kan ha diskusjoner uten å heve stemmen også, og hvis jeg er oppgitt over noe kan han ta tak i meg og gi meg en klem, noen ganger synes han jeg er teit og da er den han som går. Sånn sett er han veldig god å ha, men på andre måter kan han være en dust.

(så må jeg bare fortelle at samboer var våken, men han tittet bare dumt på meg)

 

Så klart er det ikke greit med kort lunte. det er jo ikke noe jeg velger for meg selv, men som mor jobber jeg med å forbedre meg selv, nettopp fordi jeg ikke vil at jegnta mi skal gjennomgå det samme som meg.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å være tolmodig, men ting bygger seg opp. Jeg skrev at jeg hadde en kort lunte, men selv om jeg har kort lunte betyr ikke dette at jeg hever stemmer eller skriker. Nå virker det som om dere tror jeg skriker hele tiden. Det jeg mener med kort lunte er at jeg fort blir sint, og når jeg blir sint sier jeg klart fra hva jeg mener, men jeg skriker ikke, jeg går min vei. Enten ut på kjøkkenet eller på badet, men som sakt ting bygger seg opp, og når jeg gang på gang prøver å uttrykke meg uten at sambo gjør noe med ting. Og det var dette som desverre skjedde denne gangen.

 

Det at faren min sier at han har logget hele natten og tenkt på dette vet jeg ikke hvordan jeg skal ta. For han er en person som overreagerer på ting veldig. Da moren min og faren min gikk fra hverandre da jeg var liten fikk jeg valget mellom å be hos faren min eller hos moren min, men da skulle han ta livet sitt for jeg var det eneste barnet han hadde. Hvem sier slikt til en 9-åring? Og det er ikke bare meg han har truet. Men grunnet vet jeg ikke. Han truet også moren min med å melde henne fordi hun leverte meg for sent et par ganger da det var hennes tur å ha meg.

 

Så jeg tror heller et er han som har det største problemet enn at jeg har gjort èn feil. Alle gjør feil noen ganger, noen grovere enn andre. Men da er det bare å lære av feilene sine, og det er noe så klart jeg har gjort. Jeg har skrevet det før, men jeg skriver det igjen. Dette er noe som så klart ALDRI skal gjenta seg.

 

HI

[Anonym bruker]

Si at du er lei for det. Og at han ALDRI må banke på /ringe på mer enn én gang for å ikke risikere å vekke den lille. Hvis dere ikke åpner etter at han har ringt på én gang, så betyr det at dere ikke ønsker besøk akkurat da, og at det kan være upraktisk å komme til døra for å si akkurat dét.

 

Faktisk tilsvarende med å ringe. Ringer han én gang, og dere ikke svarer, så send en sms om hva det gjaldt. Ikke ring igjen og igjen. Kanskje du har telefonen i lomma og holder på å ha rolig tid med den lille, eller sex med den late :-)

 

Selvfølgelig kan han ringe om og om igjen hvis det gjelder liv og død (mormor puster ikke...) men ikke om det dreier seg om "hvordan har dere det, vil dere ha besøk?".

[Anonym bruker]

Har sakt jeg er veldig lei for det. Håper han skjønner at jeg er det.

 

Forholdet mellom oss er greit, men noen ganger er han så vedig masete. Han vekket hele nabolaget (tror jeg) da han sto ute og pærtet en tidlig søndagsmorgen vi skulle til sverige. Slik at vi skulle vite at han var kommet. Jaja. Jeg forstår han er glad for å få et lite barnebarn, men noen ganger vil jeg bare ha fred og ro fra han. Grunnen til at jeg ikke låser er fordi folk godt kan gå rett inn slik at jeg slipper buse til døren, mens jeg holder på å legge vesla, eller mens hun ligger på stellebordet. Det har faktisk vært en gang han kom inn da jeg hadde sex med den late ja. Dumme meg glemte å låse døra, men ungen sov og sånt kan man jo ikke akkurat planlegge. Han klager ofte over at jeg alri ringer eller har tid til han. nei så klart ikke. Jeg bruker all den tid jeg har på ungen og samboeren min. Han er ikke førsteprioritet lenger. Og jeg håper ikke han bruker dette som har skjedd som en slags hevn, for jeg vet hvordan han er og det kan godt tenke seg at han gjør det.

[Anonym bruker]

For en familie - mye drama for ingenting!

[Anonym bruker]

Den replikken (03:37) var stygg, synes jeg. Det er da ikke FAMILIEN det er noe galt med.

 

Nei, for en bestefar - mye drama for ingenting.

 

Full støtte til deg, HI. Du tar IKKE feil, når du ser på din far som invaderende, og vurderer å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Vi har det samme her med min mor og min svigerfar.

Jeg krever en sms før de kommer.Telefonen min kommer til å stå på lydløs når baby kommer, så slipper jeg å bli stresset når de ringer (og lar det ringe helt ut flere ganger).

Døren vår er ofte låst, jeg vil ikke ha folk inn i tide og utide.

Si dette til din far, og forklar han at dette er reglene i deres hjem.

 

Og ikke hør på alle de andre som forteller deg at du skriker for mye etc. For meg høres det ut som du bor i ett normalt hjem og har ett normalt forhold:-)

[Anonym bruker]

Jeg takker så mye for svar og råd alle sammen. Jeg har nå snakket med min far og han beklaget seg så mye, og innromte at det han sa var unødvendig. Men jeg kommer fra nå av be han si fra før han kommer, og jeg og samboeren har lovet hverandre (og vesla:)) om at selv enkle diskusjoner får vi ta når vesla sover. Når hun blir eldre lærer hun nok også at alle hjem har konflikter, men bare man har evnen til å tilgi og bli venner igjen så går det vel bra. Det synes i alle fall jeg er viktig når man er en familie.

 

HI