Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #1 Skrevet 29. januar 2010 Tenker da på at pappa er inni 50-årene når babyen blir født ... kjenner du noen som er i den familiesituasjonen, eller kanskje du er i den selv? Spør ut fra personlig interesse og mottar gjerne innspill om hvordan det fungerer i praksis med en pappa på dette steget i livet (ønsker ikke negative svar fra "synsere", men saklige svar fra folk med erfaring). Takk for at du tar deg tid!
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #2 Skrevet 29. januar 2010 jeg har ei veninne på 20 år, faren hennes er nå litt over 70 år. Han har blitt bestefar og pensjonist. Veninnen min syns det er flaut og ha en så gammel far, og syns det er trist at han er såpass gammel at han kanskje ikke engang får oppleve å bli bestefar til hennes barn.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #3 Skrevet 29. januar 2010 Jeg vet ikke om mange som har vært over 50 når de har fått barn, men av de få jeg vet om, så har flesteparten av dem enten begynt ganske sent med å få barn, og dermed endt opp med å få sistemann oppi 50-årene (gjerne en attpåklatt), ellers så er de i nye forhold og får sitt "andre kull" med barn med sin nye (ofte yngre) partner. Jeg har aldri noensinne sett positive sider ved å bli forelder i så høy alder, og kan ikke i min villeste fantasi tro at barn av så gamle foreldre generelt sett ser på dette som positivt, hverken som barn eller som voksne; når denne forelderen er så gammel at han/hun ikke orker følge opp alt fra russetid, etableringsfase og barnebarn.. Dette er min oppfatning, utfra de erfaringene jeg har gjort meg som resultat av utsagt og opplevelser gjort av de jeg kjenner som er barn av gamle foreldre.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #4 Skrevet 29. januar 2010 Han kan da oppleve å bli bestefar til hennes barn?? Jeg fikk barn når jeg var 20, og nr to når jeg var 23. Min bestefar ble nettop gravlagt 94 år gammel, så han kan rekke mye. Hvis hun tenker på det, burde hun prøve f¨seg barn snart da.... Og til HI: Mange blir pappaer i 50 årene, gode eksempler er kjendisene men vet om mange selv personlig. Det viktigste er å ha en god pappa, uansett alder, og han er sikkert moden nok for det og Selvom man har unge foreldre kan man også desverre miste de tidlig, kjenner mange som har mistet sin mor eller far før de selv har fått eller får barn. Er selv ung mor, så er ikke imot noen jeg
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #5 Skrevet 29. januar 2010 Mine foreldre er skilt, og begge gift på nytt. Da pappa var 52 år (og hans kone 42) var det plutselig og overhodet ikke planlagt et lite barn på vei.. De gikk mange runder med seg selv, de var jo begge ferdige med babyfasen av livet og så frem til en periode med vin på verandaen og sydenturer med venner osv. Likevel klarte de ikke å ta abort, det var jo et lite barn inni der! Svangerskap og fødsel gikk greit, men første leveåret til ungen ble ganske tøff. Det var et krevende lite barn de fikk, og våkenetter, bæring og byssing satte sine spor. Man kunne se lang vei at dette var slitne småbarnsforeldre, det var sjelden man så de smile denne perioden faktisk. Men det gikk seg da til, ungen vokste, begynte i barnehage, sluttet med bleie osv. Ting gikk mye lettere og denne lille ungen er en meget bestemt liten dame, hun har det godt, og kan kunsten å tvinne sin far rundt lillefingeren Er helt sikker på at de ikke angrer sin beslutning om å beholde henne, selv om de sukker slitent av og til, for de anså seg egentlig for ferdig med kjøring og henting i barnehage, foreldremøter og etterhvert leksehjelp osv. Tror det var en stor omveltning å begynne på nytt igjen, men uten tvil en berikelse også. Denne lille jenta har ganske gamle foreldre, men hun har i tillegg flere voksne søsken så hun kommer nok aldri til å mangle noenting, på noe plan.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #6 Skrevet 29. januar 2010 Du tenkte vel helst på det at pappen til barnet er over 50 når han blir pappa. Det er jo mange som er såpass voksne når de får barn. Kanskje vanligere å få kull nr to i den alderen?? Jeg her en bekjent som fikk tre barn med en mann som var mange år eldre enn henne. Det gikk veldig greit da barna var små. Men han ble selvsagt eldre mye raskere enn henne.Han slet med vonde hofter og ble etter hvert alvorlig syk. Han døde da han var 63 år. Da var yngste barnet bare 10 år.. Selvfølgelig trist, men som min bekjent sa: jeg ville ikk evært årene sammen med ham foruten Han var mannen jeg forelsket meg i, Han var 23 år eldre enn henne. Så har jeg ei venninne som er gift med en mann som er 19 år eldre enn henne, Datteren hans er to år yngre enn henne. De har små barn sammen nå. Han er straks 50 år og jeg tenker sjeldent over at han er såpass "gammel". han er en superpapppa som deltar i det meste som innebærer barna. Men en blir selvsagt eldre raskere og det er vel kanskje det eneste minuset...
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #7 Skrevet 29. januar 2010 Jeg er i begynnselsen av 30 årene.Min datter er 11.Og det er foreldre i hennes klasse som er over 50.Og ungene har lagt merke til det,de synes det er gammelt...Ser også et par lærere jeg hadde som nå har barn på samme alder som min sønn 6-7 år.Det synes jeg er litt snålt da..Men men..Alt har vel sin grunn :-) Om man har strevd i mange herrens år så må de jo få lykkes en gang de også.Det jeg tenker på,er at barna mister foreldrene sine mye tidligere enn de burde.Mine foreldre er snart i midten av 60 årene.Er vel sånn passe.Men hadde ikke noe sagt for meg om de var litt yngre nei..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #8 Skrevet 29. januar 2010 Fra HI: Takk for alle gode svar! Forstår at det slett ikke er uvanlig med en pappa som er over den første ungdommen og, ja, det er mange fordeler med at pappa har levd en stund og gjort seg noen erfaringer. Den eneste ulempen er nok alderen som krever sitt raskere, men på den annen side, kan eldre søsken også være med og dra familielasset. Ønsker meg veldig et barn til og av de "riktige" grunnene, tror jeg, men mannen er ikke helt overbevist om at det er det rette å gjøre i hans alder. Han er nå ellers frisk og rask ... vi får se hva det blir til, jeg velger å være optimist. Takk igjen til dere som svarte. :-)
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #9 Skrevet 29. januar 2010 Kjenner er som er 30 og faren hennes er over 80år.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #10 Skrevet 29. januar 2010 Min svigerfar på 65 har en sønn på to år..yngre enn barnebarna hans.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #11 Skrevet 29. januar 2010 Når jeg kom til verden ( 18 år nå) så var min pappa nylig fyllt 45 år. Etterhvert ble ikke dette så morsomt.. Alle de andre hadde foreldre som var myyyyyye yngre.. Urettferdig.. Å det var kjempe flaut når alle spurte om aldern på pappaen min.. Det var rett og slett vondt.. og jeg fortalte aldri noe om han til andre. Å når de spurte hvor gammel han var, svarte jeg " vet ikke"... Når pappa ble 51 år.. Så fikk han kreft.. Kreft som sakte men sikkert spiste opp han innvendig.. 8 år gikk det.. Før han fikk diagnosen til han tok sitt siste åndedrag.. 59 år gammel døde han.. Jeg 14 år.. Aldri har jeg vært mer stolt over pappaen min. Som kjempet til siste stund. Som alltid var så god og snill.. I ettertid har ikke aldern betydd noe.. Det er HAN som betyr noe, ikke alderen.. Jeg elsker pappaen min uansett.. Uansett om han hadde vært 20 når han hadde fått meg, eller om han hadde vært 70.. Aldern spiller ingen rolle. Bare barnet får nok kjærlighet og omsorg.. LYKKE TIL!
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #13 Skrevet 29. januar 2010 Så lenge kona blir hos pensjonisten og tar seg av ham, er det greit. Hun må være oppmerksom på at hvis hun forlater mannen sin, overlater hun også ansvaret for husarbeid og omsorg til barnet/barna. Dersom ei dame får barn med en 50-åring og deretter forlater ham, kan det bli et kjempestort ansvar for barna hennes når de blir 20-30 år. Hvis de da ikke bare tenker på seg selv og flytter til nabolandet f.eks.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #14 Skrevet 29. januar 2010 Min far er 47 år eldre enn meg, og jeg syns ofte at folk har flirt av ham. Jeg orket ikke ha kirkebryllup blant annet fordi det ville blitt for mye dersom han skulle ført meg til alteret og noen i kirka hadde trukket på smilebåndet. Men det var andre grunner også til at vi ikke hadde stort kirkebryllup. Jeg er veldig glad i min far, og han lever fortsatt. Men jeg har vært veldig mye bekymret for ham gjennom årene.
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #15 Skrevet 29. januar 2010 Dette er iallfall skikkelig horribelt... Med dama som fikk barn i en alder av 57. http://www.side2.no/underholdning/article2817158.ece
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #16 Skrevet 29. januar 2010 Ja det er denne belastningen med bekymringer mange barn kan få med foreldre som er gamle jeg tenker på også..Ikke en god følelse..
Anonym bruker Skrevet 29. januar 2010 #17 Skrevet 29. januar 2010 Og når man kjenner en slik tyngde av bekymringer allerede med en pappa som ikke engang var over 50 ved fødselen, kan man bare ane hvilke bekymringer som følger med å ha en far på alder med Arve Tellefsen. Men som sagt, hvis kona tar seg av ham er det greit, så ikke byrden presses over på barna.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 29. januar 2010 #18 Skrevet 29. januar 2010 50 er vel ikke noe dårlig alder å få barn på om man er mann. det er langt flere menn i 50 årene som har innsett hva som er det viktige i livet en de på 30. uansett så kan han da være pensjonist når barna begyner å få barn og får masse tid til barnebarna sine
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå