Fortelle mor at hun skal bli mormor....(HJELP)???

[Anonym bruker]

Jeg er ca 8 uker på vei og vil veldig gjerne fortelle mamma at jeg er gravid. Vi har et veldig godt forhold og jeg føler det hadde vært så deilig å ha henne å snakke med, dele opplevelsene og spørre om råd.

Problemet er at jeg har en følelse av at hun syns jeg bør vente med barn og jeg er så redd for at hun skal reagere med skuffelse. Da kommer jeg til å bli kjempe lei meg....men håper jo at hun blir glad nå som det først har skjedd..

Noen andre som har hatt det sånn?

Tips til hvordan jeg skal ordlegge meg osv...??

Prøver å forberede meg på hvordan jeg skal si det men vet ikke helt...kanskje jeg bare bekymrer meg helt uten grunn.....

[Mørimor]

Jeg hadde det sånn med første jenta;) Jeg var så redd for å si det, at jeg klarte ikke glede meg over at jeg var gravid. Jeg hadde ikke jobb, og bodde hos pappa, og barnefar jobbet deltid og bodde hjemme. Ikke akkurat drømme situasjonen! Hadde akkurat kommet hjem fra et 3års opphold i utlandet. Jeg gråt da jeg sa det..... Men mamma ble så utrolig glad! Nå er jeg gift med pappaen til datteren vår og venter nr 2;)

 

Jeg tror ikke du har noe å bekymre deg for!!! Det er helt spesielt å bli mormor;) Hun gleder seg sikkert, uten at hun tør å si det!

[marista]

Det går nok kjempefint, alle gleder seg vel over og bli bestemor!! =)

Lykke til! :-)

[Mommy86]

Hei!

 

Vet hvordan du føler det, har nettopp vært i samme situasjon. Senest i julen snakket familien om at det hadde vært altfor tidlig om jeg hadde blitt gravid nå. Alle har forstått at jeg har vært verpesyk en stund, og mamma har gjentatte ganger sagt at hun ikke er lar for å bli bestemor enda.

Så da testen viste positiv et par dager ut i januar, ble gleden raskt overlappet av bekymring. Hva ville mamma si? Det siste jeg ville var jo å skuffe henne.... Tilslutt hadde jeg planen klar, på når, hvor og hvordan jeg skulle fortelle henne om barnebarnet...lite ble som planlagt. Hun merket på telefonen lenge før jeg hadde tenkt å si noe at noe var annerledes, og da hun spurte rett ut om jeg var gravid måtte jeg jo svare ja. Satt med tårer i øynene og ventet på reaksjonen.

 

Wow, så positivt overrasket jeg ble:):) Visst kom informasjonen som lyn fra klar himmel, men etter et par sekunder kom det gratulasjoer, gledestårer, minner fra min barndom og navnesnakk;) Et minutt etter vi la på røret kom denne meldingen: "Gratulerer jenta mi. Er så stolt av deg! Pass på deg selv og bestemors baby!! Stor klem til verdens vakreste datter". Og tårene rant...

 

Så det jeg sier... så lenge moren din har vært en støtte for deg tidligere, har du ingenting å bekymre deg for!!! Selvsagt kommer hun til å sette spørsmålstegn ved saker og ting, men det er kun fordi hun er bekymret for dateren sin...

 

Lykke til!

La oss få høre hvordan det gikk da;)

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg har sagt det!!! Hun ble bare glad og alt gikk fint=)=) er så lettet nå. Va på middag hos henne igår og hun drev å snakket om noe helt annet som hun va bekymret for.. Da sa jeg bare: "Jeg kan gi deg noe annet å tenke på" Hun skjønte det med engang..hehe... hun ble så glad og gleder seg til barnet kommer=) ble mange klemmer på meg=)

Så dere hadde rett jenter! Takk for beroligende svar!

[mamma til 3:)]

Så koselig da:D

[Snyfnugg]

Vet du hva, selv gruet jeg meg litt for det samme ettersom mamma alltid har bedt meg vente lenger enn henne.

 

Men, til slutt fant jeg bare ut at den skjennepreknen du får først blir å dabbe av, veldig raskt, ettersom gleden av å bli bestemor, vil være mye større enn bekymringene for at en datter skal ha sitt første barn. Mamma ble så glad at hun ikke begynte å skjenne på meg, og det var jo det beste av alt..;p

 

Selv om det dag er nesten en norm at du må være minimum 25 før du får barn, syntes jeg at en ikke skal være redd for andres tanker om en får før den gyldne linjen. Vær glad for barnet og vær stolt av at du skal bære fram et lite nytt liv. For selv om det betyr mye å få aksept kan en ikke som mor basere seg på aksept, for gjør en det, vil en ofte gjøre flere feil enn hvis en aksepterer seg selv og sitt valg og begynner å stole på seg selv..=)

 

Ta den tiden du trenger og gjør det, men er svært få tilfeller jeg tror at mødre ikke blir glad for nyheten om å bli bestemor. =)

 

 

[Bjaren]

Jeg har de samme bekymringene som deg! Gruer meg skikkelig til å fortelle det til mamma, siden tidspunktet på denne graviditeten er litt dårlig. Dvs at jeg driver min egen bedrift, så økonomien er ikke den beste, vi har en liten leilighet og en liten jente på snart 2 år (ikke at det er noe galt med). men i hennes øyne vet jeg at dette ikke er "godt nok", for å få flere barn, ikke enda i allefall.

Var skikkelig nervøs sist gang også, da var jeg nyutdannet uten jobb og plass å bo. Foreldrene mine var tydelige skeptiske da, fikk ikke den responsen jeg ventet da jeg fortalte det. Mamma sa"Å.....hvordan skal det gå da?"....Men nå kan ikke de få nok av barnebarnet sitt, og skulle gjerne hatt henne hele tiden, stiller opp på sekundet om det skulle være noe vi trenger hjelp til. Så det gleder meg veldig! Men tror ikke det hopper i taket når jeg forteller at et nytt barnebarn er på vei, men tar kanskje litt tid å modnes hos dem også.

Så en får bare hoppe i det å si det, men som sagt;gruer meg veldig!!