Han vet ikke når han vil ha barn...

[lulleli]

Jeg tror jeg har gitt opp.

Jeg har vært samboer nå i 3 år, og har veldig lyst på barn. Jeg føler at det passer veldig godt, men mannen min vil ikke.

Jeg spør han om han vil ha barn og han svarer at ja det vil han. Jeg spør hvor mange han kunne tenke seg og han svarer at to nok skulle vært bra. Jeg spør han om han har lyst på barn nå, og han svarer "nei ikke nå". Jeg spør han om når han kunne tenke seg barn, eller hvor lenge det evt. er til, han svarer "vet ikke".

 

Jeg har hele tiden sagt klart i fra at jeg har lyst på barn og at det er viktig for meg. Jeg er selv oppvokst i en stor familie, og ser veldig mye gode sider ved det å ha barn.

"Tabben" jeg gjorde var å bli sammen med en som var yngre enn meg. Aldersforskjellen (på 4 år) har aldri vært noe problem før nå. Jeg er selv 27 og han er 23. Og ja, jeg er fullstendig klar over at for menn i våre dager er det veldig tidlig å få barn. Likevel syns jeg jeg har vært så åpen om dette hele tiden, så føler han har holdt meg for narr. Hvorfor vil han være sammen med meg, om han ikke kan gi meg det jeg aller helst vil ha? Hvorfor vil han være i et forhold som er dømt til å ende opp i ulykkelighet?

 

Det virker som om han har satt opp en vegg rundt seg og bestemt seg for at barn det er ikke noe for han. Ingen ting kan påvirke det. Han vil ikke si mye om hvorfor, men det lille han sier er at han ikke føler han kan ta seg av noen, og at det er for mye ansvar. Selv syns jeg det bare er tull, for jeg har sett hvor flink han er med mine tantebarn, og hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å overlate barn til han som han skulle passe. Og så sier han at han er redd for at han skal bli som sin egen far; å ikke syns det er noe særlig med unge, og dermed stikke av. Men hvis han er så redd for det, og sine egne handlinger, kan han da ikke bare bestemme seg for å ikke gjøre det?

Jeg kjenner flere som selv har hatt en dårlig oppvekst, gi en fantastisk oppvekst til sine egne barn.

 

Jeg er sinnsykt glad i denne mannen og elsker han over alt på jord. Men tanken om å ikke kunne få barn med han tærer på meg, jeg graver meg lenger og lenger ned, og orker ikke gjøre stort annet enn den daglige rutinen.

Hver gang jeg tar det opp, ender det med masse gråting og ulykkelighet, og til slutt krangling hvor vi så ikke snakker med hverandre på en god stund.

 

Jeg har så lyst på minst 2 barn, men føler at tiden bare går og går, og at han ikke endrer mening i det hele tatt. Jeg er livredd å plutselig oppdage at jeg har blitt for gammel og at det er for sent.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg har gitt opp. Jeg greier ikke å gjøre det slutt med han heller.

Kan menn på noen som helst måte påvirkes på dette temaet?

[Mnea 12pp]

Hei du..

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener..

Har vært med sambo i 4 år snart, og jeg har vært åpen om mine barne drømmer..

 

Jeg prater om barn ofte men spør ikke han hele tiden for da blir han så kjei.. men jeg tenker ut noen lure setninger og påstander som virkelig får han til å tenke, men som han ikke trenger å svare på

 

Så da jeg spør han sier han : vent litt da.. er ikke klar.. Det hlder ikke bare med at du er klar, man må jo være to for å lage barn osv osv!!!

Og spør jeg han om hvor mange år jeg må vente så blir han sur..

 

Jeg tror dette er sånn det er ment at vi kvinner skal ha det..Leste et sted at i 83,4% av gravidietene i norge så er det mennene som bestemmer når det skal komme et barn til verden.. kvinnene går å venter og venter mens de skal få leve det livet de tror de mister den dagen barnet blir født :s *Kan ikke fordra å høre det*!!!

 

MEN..

 

For noen uker siden fikk jeg vie at jeg bare han en eggstokk som fungerer pga strålebehnadlingen jeg har vært igjennom. (Har opperert ut en kreft kul i nærheten av lysken og derfor har de drept den ene med strålingen)!

Og da blei det en litt annen tone på mannen i huset her..

Da begynte han å tenke at det kanskje var på tide å få laget noen barn før jeg eventuelt skulle bli steril..

Veit ikke om jeg blir det men det fikk han virkelig til å tenke på at han ikke har sååååå god tid som han trodde han hadde..

 

Så nå har jeg fått han enda mer på gli.. Har droppet prevensjon så nå får vi se..

 

Jeg tror du trenger å få han til å virkelig tenke litt.. Si at du er faktisk rundt det stadiet der kvinner blir mindre fruktbare(ikke for å være lei), for da kanskje han skjønner at han mååå vurdere saken.. Er han glad i deg og vil ha barn med deg så burde han få opp øya snart syns jeg

 

Uff, dette blei langt..

Håper det kan hjelp litt..

 

Klem )