han vil gå ifra meg:-(

[Anonym bruker]

vi har vært sammen i nærmere ti år, tre barn i sammen, og nå går det vist mot slutten:-( jeg gråter mine bitre tårer...

 

hvorfor kunne jeg ikke holde kjeft sånn som jeg gjorde i begynnelsen, da var alt fint og ingen skriking... nå er det slik at jeg har begynt å si mine egne meninger og tanker (uansett hvor tåpelige eller dumme de er, føles ikke sånn for meg men siden han sier at de er dumme så må de være det) han er eldre enn meg, ti år, ble sammen når jeg var 17

jeg burde ha holdt mine meninger for meg selv og gjort sånn som har har hatt lyst til, da ville vi hatt det så bra..men jeg måtte åpne den dumme kjeften min....bli voksen har jeg hørt i mange år, ha dine egne meninger uansett om vi ikke er enige...for en stor feil jeg har gjort. jeg hadde ikke noe imot at hans meninger skulle være mine, men ettersom jeg begynte å "snakke" har det vært vanskelig å holde kjeft uansett hvor mye jeg har prøvd, og det har jeg

 

uff håper at han ikke mener alvor, jeg er livredd for å miste han, han er hele livet mitt - hvordan skal jeg gå videre. HJELP!!!

 

vet ikke helt hva jeg vil med dette her...har ingen å snakke med...

kanskje høre om andre som har vært i slik situasjon, om noen har det???

eller jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg...vil ikke miste ham

[Anonym bruker]

du lurer ikke meg

[Anonym bruker]

jeg tenkte at endelig er det noen som svarte og så får jeg du lurer ikke meg, hva mener du med det?????

[Anonym bruker]

Du har det uansett ikke bra i et forhold hvor det er meningen du bare skal holde kjeft å gjøre som mannen sier og ikke ha egne meninger!!

 

Det at han nå vil reise siden du har begynt å si det du mener betyr bare at han ikke er noe å spare på etter min mening.

 

Det er sårt og vondt nå, men jeg er sikker på at du vil komme styrket ut av dette og vil få det bedre uten han.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

skjønner at det er tungt nå.

men et liv som en annens nikkedukker er ikke noe å hige etter.

behold dine meninger, kan han ikke godta det er han som annonym over her skrev ikke egentlig noe å samle på.

[Anonym bruker]

signerer denne

[Miss Misantrop]

Hvordan liv lever du med han? Jobber du? Går du på skole? Eller er du hjemme med barna? Det første jeg ville gjort var nok å bite meg selv i tungen til jeg hadde funnet ut hva JEG ville. Gå ut å sørg for at du har egene venner, egen økonomi og fritidsaktiviteter. Da er han ikke lenger HELE livet ditt og du kan ta et valg basert på frihet i stede for angst for å være alene eller uten han. Jeg har all respekt for foreldre som er hjemme med barn eller som jobber deltid hvis de er sammen med en partner som de har det godt med og som deler alt han eller hun har med den andre (økonomisk både formue og det daglige). Men i mange tilfeller er det kun et offer ingen tjener på i lengden.

[Anonym bruker]

 

 

Dette er ikke et virkelig innlegg fordi:

 

Ingen skriver for alvor at de ønsker at de kunne holde kjeft og fortsette å bli psykisk mishandlet. Såpass selvinnsikt har selv nedkjørte ofre for vold i samliv.

 

De skriver ikke på en "sippete" måte, slik som her. Dette er laget for å melke sympati ut av folk, uten å ha noe konsist å komme med.

 

Et reelt offer ville skrevet:

Vi har våre problemer, men jeg synes samlivet vårt er fælt. Jeg er provoserende, men jeg synes han overdriver i sin reaksjon.

 

 

Dette er godt gjennomført forsøk på å engasjere velmenende dibbere, men du avslører deg på detaljene. Bedre lykke neste gang!

 

 

 

[Anonym bruker]

Forstår deg, jeg holder også kjeft til tider for og unngå og lage krangler og diskusjoner. fordi jeg er redd for og miste han. jeg har aldri vært sånn i tidligere forhold. Men nå så vil jeg ha det fint og bra så mye som muligt uten og krangle.

[2 små og en undulat]

Anonym 2:51: Når du er full av følelser som HI, klarer du da å skrive beskrivende når det kommer til følelsene dine?

Det er ikke vanskelig å skjønne hva HI mener. Hun står mellom barken og veden. Hun vil være sammen med samboeren sin, men hun skulle også ønske at hun kunne få ha sine egne meninger. Dette må hun velge mellom. Nå ser det likevel ut som om samboeren har tatt et valg og HI føler at det er pga at hun har åpnet seg og sine meninger som gjør at samboeren er lei henne.

Til HI: At samboeren din er 10 år eldre har ingenting å si. Du er snart 30 selv og du er selv voksen. Ikke la han bruke alderen og "livserfaringen" som argument for at du tar feil. Vær stolt av deg selv og hvis samboeren din ikke liker deg for den du er, så er det mange andre som gjør det. Og husk på hva slags signaler du sender til dine barn hvis du alltid skal underkues din mann og hans meninger:/

[Anonym bruker]

vet du tenk etter...han respekterer ikke dine meninger eller tanker.alså han respekterer ikke deg.dine tanker og meninger er en stor del av deg.å være i et forhold der man føler man må holde munn for å bli elsket,ikke ytre meninger er ikke sunt.!Det føles sikkert som han er hele livet ditt ..akkurat nå.men du levde før han gjorde du ikke?hvis han velger å bli og du forsatt velger å være i dette forholdet vil du sakte men sikkert miste noe veldig verdifult-deg selv!ingen mann er hvert å leve i stillhet for..

 

hvordan gå videre?flytt fokuset til dem som elsker deg uansett hva du mener og syns-barna dine.og bruk tiden til hjelp.det blir mindre vondt etter hvert.