Klarer dere å beherske dere på jobb?

[Anonym bruker]

Vi har så mye tull på jobben og jeg vet man bare blir mer og mer upopulær om man ikke klarer holde kjeft, men jeg klarer det bare ikke!

 

Jeg klarer ikke å se urettferdighet uten å kommentere det (selv om urettferdigheten ikke går utover meg)

 

Jeg klarer ikke la være bry meg med avgjørelser som tas stikk i strid med tidligere avgjørelser og lovverk, selv om det egentlig ikke er mitt bord å mene noe med det

 

Jeg blir så oppgitt av meg selv! Hvorfor er jeg arbeidstakeren fra helvete når jeg vet det alltid bare går utover meg selv?

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg jobber og jobber, klager lite, er sjeldent syk og alt det der..., men det er dette med å alltid måtte si det man mener da...

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg begynner å bli sliten av meg selv (selv om jeg mener jeg har rett når jeg sier noe...)! Jeg klarer ikke å holde kjeft dersom jeg mener noe er feil. Hadde jeg gjort det hadde jeg sluppet billig unna (som alle andre), blitt rost og få lønnsforhøyelser...

 

*frustrert*

[Anonym bruker]

Ingen som jobber her da? Jo det vet jeg at det er!

[Anonym bruker]

Da er vi i det minste to. Her er det også slik at den som slikker sjefen(e) opp etter ryggen og ler av de dårlige vitsene, den får de beste kursene, de beste jobbene osv. ALLE klarer å late som ingenting når sjefen(e) er i nærheten, for deretter å latterliggjøre de bak ryggen deres. Men jeg klarer ikke le av de dårlige vitsene osv. Og det får man dessverre svi for i praksis.

 

Gleder meg til å fortelle at jeg skal ut i permisjon til de som sier

" å være gravid er ingen sykdom", samtidig som de sier til gravide ansatte "lover du at dette er sistemann, det er ikke heldig for bedriften med alt fraværet". Og dette er karer med hjemmeværende koner.. Knurr...

[Anonym bruker]

Godt å høre! Ja, jeg føler meg nesten ondskapsfull noen ganger der jeg går å oppdrar gamle folk osv osv. Alle sitter å prater seg i mellom om alle de dårlige avgjørelsene til sjefen, men kun jeg sier det til han og ber de andre holde kjeft når de kun prater seg imellom istede for å ta det med sjefen.

 

Vel, jeg skal ut i min 3. permisjon da, på under 4 år, så det er ikke det MEN man skal jo tilbake igjen dessverre og da har erfeingsvis de værste fått enda mer å si og bedre lønn Gruer meg allerede!

[Dunder]

Kjenner veldig godt igjen dette med at mange driver usaklig letterliggjøring av sjefen når h'n er borte, og rævsleiker vedkommende når h'n er til stede.

 

Jeg foretrekker å komme med saklige innspill, men har også brent meg mange ganger. dette med at sjefen sier h'n ønsker åpen kommunikasjon, og at folk skal si ifra, er bare floksler for meg. Deter jo tydeligvis bare tull, og alle er visst inneforstått med det.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig for sin egen integritet å si det en mener, selv om det ikke er populært.

En minsker litt som menneske om en ikke gjør det.

 

Jeg har heldigvis en flott sjef og flotte kollegaer, så jeg har ikke hatt bruk for staheten min - men jeg er sikker på jeg hadde gjort som dere om jeg hadde vært uenig.

Jeg har gjort det i tideligere jobber.

[Anonym bruker]

Ja, nå fikk jeg nettopp en kjefte epost igjen fordi jeg var så frekk å påpeke at vi (de tre som jobber med det samme som meg) var uteglemt fra et viktig møte i dag.... Blir helt oppgitt jeg altså!

 

hi

[Himmel og hav]

Det kan være fint med sånne som deg på en arbeidsplass, men ulempen er at noen tar på seg en "vaktbikkje"- rolle, og blir så oppslukt i den at det tar overhånd. Jeg har vært leder på en arbeidsplass hvor vi hadde en slik "vaktbikkje" som til stadighet følte at hun bare MÅTTE si fra om både det ene og det andre som var feil/urettferdig/osv...og her kommer det viktige: sett fra hennes synspunkt!

 

Fra der jeg som leder satt så opplevdes det veldig ofte som en utidig innblanding, gjerne i krasse ordelag, i avgjørelser hun ikke hadde noe med, ikke hadde bakgrunnsinformasjonen til eller ikke hadde greie på. Hun krevde oppmerskomhet, var lite effektiv på jobb, for det tok mye tid å "passe på" alt og alle og hun spredde mye misnøye og gale forventninger ( "nei, dette har de ikke lov til. Det skal JEG ordne opp i!") blandt medarbeiderne sine.

 

Det er mange roller man kan inneha på en arbeidsplass mellom utidig vaktbikkje og ryggslikker. Pass på at du begrenser deg til saker du har noe med, og når det skjer noe du ikke synes henger på greip så kan du heller inneha en spørrende holdning før du "glefser" mot ledelsen. Det er ikke sikkert alle kollegaene dine setter pris på at du anser deg selv som "rettferdighetens talerør" heller.

[Anonym bruker]

Om du ikke klarer å beherske deg i dan grad at du ødelegger for deg selv, så burde du jo prøve å legge bånd på deg, da...