Unge fedre

[Sindre_unge fedre]

Hei! Jeg lager en avisreportasje om hvordan det er å være ung far. Jeg regner med at de fleste som bruker dette forumet er jenter, men dere kan være til stor hjelp! Kan dere fortelle litt om hvordan det var/er for deres barnefedre. Hvordan løste han det i starten i kombinasjon med skole/studier? Hvordan er situasjonen med offentlig støtte? Hvilke forskjeller er det mellom å være ung mor og ung far? Får man feks pappapermisjon/tilpasset opplegg fra videregående som ung far? Og hvordan er situasjonen som ung enslig far kontra ung enslig mor?

 

Håper på å få høre historiene deres!

 

Hilsen Sindre

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

hei hei jeg kan fortelle om hvordan det var for oss!

jeg var 16 da jeg ble gravid, og han 18. jeg gikk på skole og han var lærling offshore på plattform. han hadde vel da 12 000 kr utbetalt i mnd eller noe, og jeg hadde 1200 kr i stipend. ikke så mye! hans mor hadde en leilighet i underetsajen deres som vi pusset opp, og vi har bodd her gratis i over 2 år. vi har vært virkelig heldige! de har hjulpet oss veldig mye, men nå er vi på leiting etter egen leilighet ettersom jeg er gravid igjen!

men nå har han vel 24-27 000 kr utbetalt i mnd, og vi klarer oss fint. han har vært heldig med mye fri (4 uker i slengen), og har myye tid sammen med vår datter! men så er han vekke i 2 uker og jeg er aleine med henne jeg synes det er helt greit, vi klarer oss fint men jeg føler kanskje at jeg er den som er knyttet mest til vår datter siden jeg "alltid" er der! pappaen er jo vekke i 2 uker, så hjemme litt og så vekke igjen. men må man så må man det er hvertfall noe vi har lært!!

vi får ingen støtte utenom 998,- i mnd som er barnetrygden. den er med på å betale barnehagen til småen vi bor sammen og han har en god jobb, så vi har ikke "krav" på noe annet!

forskjellene med å være ung mor og ung far for oss er vel som for alle andre vil jeg tro. mødrene knytter seg ofte sterkere til barnet enn faren (siden vi føder,ammer og trøster rett og slett!!) dette er ikke for å være teit, men det er vel slik hos de fleste jeg kjenner hvertfall det er den morsfølelsen, men jeg sier ikke at fedrene ikke er glade i barna. SELVFØLGELIG er de det! men det er nok alltid annerledes for mødre enn for fedre

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

hei hei jeg kan fortelle om hvordan det var for oss!

jeg var 16 da jeg ble gravid, og han 18. jeg gikk på skole og han var lærling offshore på plattform. han hadde vel da 12 000 kr utbetalt i mnd eller noe, og jeg hadde 1200 kr i stipend. ikke så mye! hans mor hadde en leilighet i underetsajen deres som vi pusset opp, og vi har bodd her gratis i over 2 år. vi har vært virkelig heldige! de har hjulpet oss veldig mye, men nå er vi på leiting etter egen leilighet ettersom jeg er gravid igjen!

men nå har han vel 24-27 000 kr utbetalt i mnd, og vi klarer oss fint. han har vært heldig med mye fri (4 uker i slengen), og har myye tid sammen med vår datter! men så er han vekke i 2 uker og jeg er aleine med henne jeg synes det er helt greit, vi klarer oss fint men jeg føler kanskje at jeg er den som er knyttet mest til vår datter siden jeg "alltid" er der! pappaen er jo vekke i 2 uker, så hjemme litt og så vekke igjen. men må man så må man det er hvertfall noe vi har lært!!

vi får ingen støtte utenom 998,- i mnd som er barnetrygden. den er med på å betale barnehagen til småen vi bor sammen og han har en god jobb, så vi har ikke "krav" på noe annet!

forskjellene med å være ung mor og ung far for oss er vel som for alle andre vil jeg tro. mødrene knytter seg ofte sterkere til barnet enn faren (siden vi føder,ammer og trøster rett og slett!!) dette er ikke for å være teit, men det er vel slik hos de fleste jeg kjenner hvertfall det er den morsfølelsen, men jeg sier ikke at fedrene ikke er glade i barna. SELVFØLGELIG er de det! men det er nok alltid annerledes for mødre enn for fedre