Det er over...

[2barnsmor-2012♥♥?]

Fikk ut to egg hos hausken, ingen befruktet pga kromosomfeil. Dette var vårt aller siste forsøk. Trist og vanskelig at det endte sånn... Lykke til til dere andre og takk for meg.

[Sarah70-har 2 gull]

Ånei, det var fryktelig trist å høre, 2barnsmor! Det var ikke sånn det skulle ende. Har du noen plan B? Adopsjon/eggdonasjon? Håper du finner ut av det og lever godt med valget. God klem

[Søskenhåp adopterer]

Hei, vi er akkurat også ferdig med ivf etter 9 mislykkede forsøk på søsken. Vi skal i gang med adopsjon nå. Det er veldig godt å legge ivf bak seg og fokusere på noe som gir et garantert resultat. Noe for dere også?

[Mia71]

Søskenhåp for Edvart,

 

Først, gratulerer så masse med bestemmelsen om adopsjon! Flott for dere, flott for foreldrene i Thailand som ikke tror de vil gi barnet et bra nok liv og helt fantastisk for barnet!!

 

Jeg har satt inn to egg idag som er søskenforsøk nr 3. Er jo ikke nærheten av din innsats, men merker at nå er snart nok nok:-) Har alltid hatt lyst til å adoptere (men mannen har vært veldig ivrig på å få til selv først). Har lest endel om adopsjon på nettet siste årene, men jeg synes det er vanskelig å orientere seg i all mylderet. Hvilken org lønner det seg f eks å adoptere gjennom, hvem gir best service osv. Noen råd?

Er det noen fare for å virke "kjip" om man har ønske om land? Jeg har alltid sett for meg en jente fra india uten å vite hvordan, men redd det virker sigmatiserende ift andre land. mest av alt vil jeg vel ha gått for det landet med kortest ventetid - hva tror du om sånne "ønsker"?

[Endeligmamma<3]

Så utrolig trist:( En stor trøsteklem til deg!!

 

Kjempeherlig at dere skal adoptere fra Thailand! Vi var nære på å starte prosessen selv nylig, og ønsket også Thailand (men bestemte oss for å prøve litt til først). Det er et fantastisk land, med så mange herlige mennesker. LYKKE TIL!

[Søskenhåp adopterer]

Hei dere :-) Ja ang. byrå så hadde vi først adopsjonsforum (de har flest land) men så gikk vi over til verdens barn fordi disse har Thailand. Vi tenkte nemlig først Kina, men ble frarådet det nå fordi de spår ventetiden vil bli opp imot 5 år. Har alltid sett for meg asiatisk adoptivbarn, er bare sånn at man jo har magefølelsen med noe (sånn som du med India) og da tror jeg man skal følge den. Man bør ikke være helt opphengt i ventetidene eller fordi dette kan variere veldig og plutselig endre seg. Det er ikke "feil" å ønske seg et land spesiellt fremfor et annet, fikk ikke dette inntrykket da jeg snakket med verdens barn. Det er også en del land som ekskluderes når man har barn fra før, pga. at det barnet da skal bli storesøsken og man kan heller ikke adoptere søsken (2 el. flere). En del land har mest barn fra 4-5 år og oppover. Tror ikke det ene eller andre byrået er mer effektivt eller koster mindre, det er giverlandene som bestemmer hvor fort dette går og køen der, og det koster vel rundt 100 000 uansett. Det står masse rundt landene, ventetider osv. på hjemmesidene til byråene. Det er også et som heter inor adopt. Er vel disse 3 vi har i Norge. India er vel også et relativt lett land å adoptere fra uten så mange spesielle krav. Lykke til uansett med dere :-)

[Søskenhåp adopterer]

Ja forresten, man kan ikke ønske seg et bestemt kjønn - akkurat som ved vanlig graviditet ;-)

[Mia71]

Kjønn er det samme. Tusen takk for info! Jeg får ruge og leve i håpet i 14 dager, så tar jeg kontakt med et byrå:-)

[Nurket1 - prøver 2010]

Åh nei....så fryktelig trist...kan dessverre bare tenke meg følelsen du har nå...hvordan tenker du å bearbeide denne sorgen? Det er et fryktelig tap og skuffelse...

 

huff så utrolig trist...må nesten gråte litt jeg nå...

 

:-(

 

Hva sa Hausken?

 

Stor klem...skal ikke trykke for hardt rundt et knust hjerte!

Stakkars....

 

 

[Alid@]

Dette var kjempe trist lesning hadde håpet det skulle gå bra selv om oddsen var i mot dere:(

 

Er ikke så mye annet å si enn at dette er ufattelig trist og ord blir bare fattig i denne sammenhengen:(

 

Sender deg masse varme tanker og en en stor trøste klem!!!

 

 

[Lie79*har blitt mamma*]

Dette var trist lesing 2barnsmor... ( Du som har stått på å vært så positiv... Håpet så mye at det skulle gå bra for deg hos Hausken og med nye medisiner! Hva sier Hausken? Eller hadde dere bestemt dere på forhånd at dette var aller siste forsøk? Føler virkelig med deg nå! Håper det går bra til tross for at det endte på denne måten.

 

*Trøsteklem*

[2barnsmor-2012♥♥?]

Takk for omtanken. Ja, det har vært og er en grusom dag... Hadde aldri trodd det skulle ende sånn, med umodne egg og feilbefruktning. Hausken sa han var nesten helt sikker på at begge eggene ville bli befruktet, til tross for at det ene virket umodent, men der tok han feil, gitt. Jeg har en nagende uro på at kort regime var feil for meg, fordi jeg har fått ut egg av god kvalitet på langt regime + lite bivirkninger. Og jeg har en ekkel følelse av at Hausken har gitt meg for lav dose Puregon og for få dager. Jeg har alltid hatt 13 dager med medisiner, fulgt opp med flere ultralyder. Men nå hadde jeg bare en ultralyd, som til og med var tatt en dag før planlagt, og posene var bare på 12 + 14 mm bl.a. da han sa jeg skulle ha medisiner i bare to dager til. Dermed, tror jeg, har eggene blitt umodne. Og den tanken er vanskelig å forholde seg til. De rotet med adressen min, tok ikke telefonen når jeg ringte, jeg måtte i dag vente 1/2 time ekstra på å få den nedslående telefonen, og bioingeniøren plumpet ut med at det ene egget var umodent. Hausken måtte dysse det ned, forstod jeg, Og aldri har jeg opplevd et så dårlig resultat. I mai 2009 fikk jeg 6 egg, derav 3 perfekt befruktet. Uff, jeg er så skuffet og trist og lei meg, dette var jo det siste forsøket. Jeg må snakke med Hausken om dette. Uff og uff og uff... Donor eller adopsjon er utelukket for oss. Nei, det var ikke slik det skulle gå. Hadde jeg fått inn egg og det endte negativt, hadde jeg virkelig følt meg ferdig. Men nå føler jeg at jeg ikke fikk optimal behandling av medisindosen/antall dager.

 

 

 

 

 

[2barnsmor-2012♥♥?]

Og ikke fikk jeg beroligende før/under uttaket heller, fordi jeg hadde så få eggposer og det var bedre for meg å være pigg etterpå: tull og tøys, jeg hadde trengt det så anspent som jeg var. FIkk bare Paracet og Voltaren. Hausken sa heller ikke i fra når han begynte å stikke.

[spix]

Så utrolig trist! Ikke noe kjekt når man føler at oppfølgingen medisinsk ikke har vært optimal heller. Sender deg en stor klem.

[Drømmefall]

Veldig trist å høre.Skjønner godt skuffelsen din. Ta den praten med Hausken. Og gi tilbakemelding på det du opplevde negativt. Kjenner meg godt igjen i mye av det du sier om service/ oppfølging/ smerter.

 

Ble lettet da jeg leste innlegget ditt, for jeg tenkte at det bare var jeg som var "sutrete". Vi tenkte at vi var de eneste som skåret dårlig på en rekke ting på spørreskjemaet. Ventetid. Mangel på informasjon. Smertestillende som ikke holdt mål. Og personlig, jeg var helt grinsprengt, og likte dårlig at de var opptatt av en lett og ledig tone med vitsing og tulling. Ville heller hatt en nål i armen og lindrende smertestillende, en hånd å holde i og noen beroligende ord. Veldig lett å si at det er kromosomfeil. Også sitter vi der etterpå og grubler. Som deg, det er klart vi sammenlikner med andre behandlingssteder.

 

Slik jeg forstår setter de opp regimer ut fra tidligere regimer. Jeg er helt sikker på at dine tanker om din kropp og behandlingen denne gang, vil være positivt/ viktig - og at dette tas i betraktning. Har inntrykk av at han er "lydhør". Og nå har du et forsøk med et utgangspunkt for neste. Så kanskje det går fint! Selv vil jeg stå opp for meg selv å være mer "på hugget". Jeg har bedt om valium i forkant og mer eller annen smertestillende. Og jeg overlater til min samboer å ta "skumletelefonene"/ skuffelsene pr. telefon.

 

Lykke til, klem

 

Jeg tenker at de kanskje begynner å bli "for store". Men så hadde jeg store forventninger fordi alle snakker så varmt om klinikken. Og så klart blir vi ekstra skuffet når det ikke lykkes. Hvis vi hadde lykkes, hvem vet...

[Rose69]

Kjære 2barnsmor-2010

 

Så leit å lese. Føler med deg.har vært der...dessverre..mang en gang..

 

Vi er vel omtrent i samme situasjon; begynner å dra på åra-men samtidig med et stort ønske om å lykkes.

Jeg personlig måtte til slutt innse at om vi skulle ha nr 2 så måtte det andre midler til. Var lei av alle kostnader,medisinering og skuffelser; 3 av 4 søskenforsøk mislykka og avbrutt.

Snuste litt på fosterbarn og adopsjonsideen, men først ville vi prøve eggdonor.Og det satt på første forsøk.Og til og med 3 på frys.

Hadde aldri trodd det skulle treffe så bra.

Det var en lang tankeprosess før vi (spesielt jeg) avgjorde dette, men angrer ikke et sekund nå.

 

Det skal ikke være lett dette...sender deg en varm trøsteklem/